Nummeropplysningstjenester i Norge kan bli slettet med nytt EU-direktiv:

– 700 arbeidplasser kan bli borte

<p>Det er den nye kommunikasjonsvernforordningen artikkel 15 som kan endre nummeropplysningsbransjen i landet. </p>
Det er den nye kommunikasjonsvernforordningen artikkel 15 som kan endre nummeropplysningsbransjen i landet. 

I Norge står de aller fleste oppført i nummeropplysningstjenester. Det kan komme til å endre seg dersom et nytt EU direktiv trer i kraft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå kan et nytt EU-direktiv sørge for en ny nummeropplysningsbransje.

– I praksis fører det nye kravet til at samtlige av dagens norske opplysningsdatabaser er ulovlige og må slettes. Bransjen slik vi kjenner den vil bli helt annerledes, og det vil føre til store praktiske utfordringer for mange, sier Ragnhild Hundere, avdelingsleder i 1881, til ABC Nyheter.

Ifølge Mads Gåsemyr, Administrerende direktør i 1881, brukes den norske nummeropplysningsbransjen av over halve den norske befolkningen hver eneste uke. Mange kritisk viktige telefoner som skal til legevakt, politi, NAF, Statens vegvesen og forskjellige sykehus går gjennom nummeropplysninger som 1881 og Gule side.

Med det nye vedtaket vil systemet fungere med aktiv innmelding, såkalt «opt-in». Med opt-in må man aktivt samtykke til å stå oppført i en database – for eksempel hos en nummeropplysningstjeneste. Systemet brukes i store deler av EU-landene for å sikre bedre personvern.

Les også: Betyr GDPR slutten på e- post?

– Vårt system fungerer

Avdelingslederen i 1881 synes det nye direktivet er unødvendig fordi systemet vi har i Norge fungerer så godt.

– Vi har en ordning som sikrer at alle privatpersoner kan bli slettet fra våre registere om de ønsker det. Du kan til og med velge å ikke stå oppført når du tegner abonnement, sier Hundere.

Dette systemet kalles reservasjonsrett, eller opt-ut. Hun forteller at videre at samferdselsdepartementet og Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) har utviklet klare retningslinjer for hvordan dette skal fungere for å sikre et godt personvern.

Les også: EU-kilde: EU jobber for å få Liu Xiaobo til Europa

Flere uheldige konsekvenser

Lederen av organisasjonen Nei til EU, Kathrine Kleveland, støtter avdelingslederen i sin bekymring.

– 700 arbeidsplasser kan bli borte om disse tjenestene må legges ned, sier hun til ABC Nyheter.

Kleveland er av den oppfatning at Norge bør kunne bestemme dette på et nasjonalt nivå.

Les også: Titusener av importbiler kan slippe betaling av retur - avgift

Vil endre foreslått EU-krav

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har uttalt i en pressemelding at han vil jobbe for at medlemsstatene skal ha mulighet til å velge mellom aktivt samtykke (opt-in) og reservasjonsrett (opt-out).

– Personer som ønsker å reservere seg mot å være del av opplysningsdatabaser i Norge, kan gjøre dette gjennom en enkelt henvendelse til sin mobilselskap. Dette systemet har fungert godt, også i personvernsammenheng, og bør videreføres, sier samferdselsministeren.

Les også:

Bomrekord under Ketil Solvik - Olsen

Senterpartiet fyrer av ti bom-skudd mot Solvik- Olsen

Personvernpolicy