Forbereder aksjoner mot hogst i Krødsherad

Før jul skrev ABC Nyheter om hogsten i Krødsherad. Miljøvernorganisasjonene ba i utgangspunktet regjeringen om å gi nok penger til å sørge for frivillig vern av skogen. Også opposisjonen ba Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen om å ta grep.

Men selv om det ble påvist enda flere truede arter i området , avviste skogeieren Frode Larsen at det var aktuelt med frivillig vern av skogen.

Miljøvernerne vendte seg da mot kommunen, men også de nektet å gripe inn.

I mellomtiden har hogstmaskinene arbeidet seg stadig nærmere de mest verneverdige områdene. Etter å ha kommet helt opp til observasjonene av svært truede arter, har Nortømmer, som foretar hogsten for skogeier Frode Larsen, foreløpig flyttet hogsten til områdene som bare er vurdert som regionalt verneverdig.

Men miljøvernerne er redde for at de også kommer til å hogge på Råaråsen-Kvigtjennhøgda, der det i 2011 ble funnet minst 24 rødlistede arter og hvor det i høst ble funnet enda flere.

– Vi vil stanse hogsten dersom de går inn i de nasjonalt verneverdige områdene, sier Gjermund Andersen i Naturnvernforbundet til ABC Nyheter.

Han forteller at de da kommer til å forsøke å fysisk vil stanse maskinene.

Les også: Ber Klima- og miljøvernministeren redde skogen i Krødsherad - igjen

Svært sjelden skog

– Dette er en svært gammel furuskog, med mye død ved i lavlannet. Slik skog er mangelvare i vernearbeidet, sier han og mener at det derfor er ekstra viktig at dette ikke blir hogget.

Artene som finnes i dette området vil ikke tåle en hogst, mener Andersen.

– Dette er i hovedsak arter som krever naturtilstand, forklarer han.

Det er funnet mange arter som for eksempel bare vil bo i døde trær.

Vil forfølge tømmeret

Andersen forteller ABC Nyheter at de både ser for seg å stoppe hogsten fysisk, men i tillegg forfølge tømmeret og gjøre kjøperne klar over at det er strid om hogsten er gjennomført på en miljøvennlig måte.

– Vi skal gjøre kjøperne klar over at de bidrar til ødeleggelse av norsk natur, sier han.

Han ser fortsatt for seg at frivillig vern ville være det beste for alle.

– Skogen får beskyttelse, skogeier får bedre betalt enn ved hogst, erstatningen er skattefri og han vil også beholde eiendomsretten, jakt- og fiskeretten og retten til å benytte hyttene i området, forklarer Andersen.

Han påpeker også at man da kan unngå de store CO₂-utslippene som følger med flatehogst.

Les også: Mens perleugla ligger og ruger hogde de hele leveområdet rundt henne

Avviste frivillig vern

Men skogeier, Frode Larsen, har tidligere gjort det helt klart at han ikke er aktuelt med frivillig vern.

– La meg være helt klar og tydelig, sa skogeier Frode Larsen til ABC Nyheter da:

– Det kommer ikke på tale å verne skogen frivillig.

Han understreker at det er helt greit at miljøorganisasjonene er opptatt av skogen hans. Men han er uenig i flere av påstandene de kommer med. Han er opptatt av at han driver skogen på en ordentlig måte.

– Dette er ikke stahet, men jeg driver en fornybar ressurs helt og holdent etter regelverket.

Slik foregår hogsten i Krødsherad:

Les også:

Den flotte furua trollbandt leserne

Verdens mest ensomme tre

Eiketre hogges ned etter 600 år