Ber myndighetene punge ut for å stoppe hogst i verneverdig område

Se video.
Artikkelen fortsetter under annonsen

WWF, Naturvernforbundet og SABIMA ber partene komme til bordet for å hindre at hele det verneverdige skogsområdet i Krødsherad i Buskerud hogges før jul.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette har skjedd i Krødsherad-saken:

  • Skogeier Frode Larsen sine skogområder i Krødsherad ble utredet i 2011.
  • Fire områder ble vurdert av Biofokus:
  1. Grønknuten: regionalt verneverdig med minst 20 rødlistede arter. Les hele rapporten.
  2. Råaråsen-Kvigtjennhøgda: nasjonalt verneverdig med minst 24 rødlistede arter. Les hele rapporten. Her vil man hogge snart.
  3. Kroktjenn: regionalt verneverdig. Les hele rapporten. Her hogges det akkurat nå.
  4. Slettmoåsen: regionalt verneverdig. Les hele rapporten.
  • Men en del av verdien til områdene er at de sammen vil danne et større område, med en skogstype som man har vernet lite av ellers i Norge: altså lavtliggende furuskog og kalkfuruskog.
  • Skogeier satte ut hogst til Nortømmer i 2016.
  • Hogsten har begynt og skal fortsette fram til jul.

Bare 2,4 prosent av norsk skog er så gammel som skogen som nå hogges. Området er vurdert som verneverdig, men likevel hogges det nå. Det er fullt lovlig.

– Man fant 42 rødlistede arter i dette området da det ble vurdert i 2011, forteller Trude Myhre til ABC Nyheter. Hun er skogbiolog og rådgiver for naturmangfold i WWF.

– Finne en løsning

Tirsdag sendte Naturvernforbundet, World Wildlife Fund for Nature i Norge (WWF) og miljøorganisasjonen Sabima en siste bønn til partene i saken om hogst i Krødsherad om å komme til forhandlingsbordet.

– Vi ber partene sette seg ned en gang til og finne en løsning før det er for sent, sier Myhre.

De peker på at de fire områdene, sammen med det eksisterende Grønknuten naturreservat, kunne til sammen blitt et stort sammenhengende reservat med den skogtypen som man har vernet minst av fra før.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les hele brevet:

Området øverst til venstre er naturreservat i dag. Nå hogges det i område 2 Kroktjenn, men det er også planlagt hogst inn i område 3. Dette området er vurdert som nasjonalt verneverdig.
Området øverst til venstre er naturreservat i dag. Nå hogges det i område 2 Kroktjenn, men det er også planlagt hogst inn i område 3. Dette området er vurdert som nasjonalt verneverdig.

«I de store lavtliggende skogområdene på Østlandet er det mangel på skogvern. Her vil det være viktig å etablere nye naturreservater, også større verneområder, og det vil være nødvendig å verne skog som på sikt kan utvikle viktige naturkvaliteter.»

Og det er altså ikke miljøorganisasjonenes ord, men det er hentet fra den sittende regjeringens egen handlingsplan for naturmangfold.

Les også: Regjeringen med rekordstort skogvernvedtak

Svært sjelden skog

Trude Myhre er rådgiver for naturmangfold i WWF. Hun var i området i forrige uke.
Trude Myhre er rådgiver for naturmangfold i WWF. Hun var i området i forrige uke.

Da Myhre var i området det nå hogges i fant hun trær som var minst 180 år gamle. Hos Naturvernforbundet sier man at man har funnet over 200 år gamle trær i områdene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er gammelskog, forteller Helene Lind Jensen, kartleggingskoordinator hos Sabima, til ABC Nyheter.

– Bare 2,4 prosent av den norske skogen er så gammel som over 160 år, sier hun.

Det er fordi den skogen som drives i Norge vanligvis hogges når den er rundt 70 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er veldig viktig å verne gammelskog fordi det er så mange arter som bare lever i, blant eller på disse trærne, forteller Jensen som var på besøk i området på søndag.

– Av de truede artene lever 47,6 % helt eller delvis i skog. Mange av artene er knyttet til bestemte livsmiljøer. De er spesialister, knyttet til ett eller fåtalls livsmiljøer for eksempel liggende død ved. I gammelskogen finner vi store mengder død ved, variasjon i trestørrelse og ulik alder.

Både Jensen og Myhre håper nå at myndighetene skal sette seg ned sammen med skogeieren for å finne en løsning.

Les også: Korallene dør i globalt oppvarmet hav

Liggende død ved Råaråsen søndag. Foto: Helene Lind Jensen / SABIMA
Liggende død ved Råaråsen søndag. Foto: Helene Lind Jensen / SABIMA

Stiller gjerne

– Det er klart vi stiller til dialogmøte dersom skogeieren ønsker det, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Asbjørn Tingstad, til ABC Nyheter.

Han sier at selv om områdene ble utredet i 2011 kom det aldri noe tilbud om frivillig vern fra skogeieren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er svært viktig for oss å respektere at det frivillige vernet faktisk er reelt frivillig, understreker han.

Det skal altså ikke komme noe press fra direktoratet.

– Det er ikke noe poeng med et møte om ikke skogeieren er interessert i å diskutere saken, og det er ikke aktuelt med noe annet enn frivillig vern, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Håper på nye tiltak mot handel med truede dyr

Tror på enighet

Flere av trærne som ble hogget ved Kroktjenn var svært gamle. Foto: Trude Myhre / WWF
Flere av trærne som ble hogget ved Kroktjenn var svært gamle. Foto: Trude Myhre / WWF

Og dersom skogeieren skulle være interessert i å tilby frivillig vern av områdene, så har man både økonomisk rom for og tro på en enighet hos Miljødirektoratet.

– Vi kan sette oss ned ganske fort og starte forhandlingene dersom skogeier sier ja, mener Tingstad.

Han har stor tro på at det er mulig å komme til en enighet.

– Det er svært sjelden at man ikke kommer til enighet om de økonomiske villkårene for vern, sier han og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi skal fint klare å innpasse et slikt vern i planene våre.

Les også: Menneskers økte fotavtrykk på jorda bekymrer

Ikke aktuelt å gipe inn

På 90-tallet var konfliktnivået mellom verneinteressene og skogeierne høyt. Så fort man varslet at det var verneinteresser i et område, var det fare for at det ble satt i gang hogst.

– Man hogget seg ut av verneprosesser, forteller Tingstad.

Derfor brukte man en mulighet, som det fortsatt er juridisk åpning for: Man vernet midlertidig før man fikk avklart om det skulle vernes endelig. Slik kunne ikke skogeierne unngå vern ved å rasere viktige naturområder.

Men det er nettopp å unngå et slikt konfliktnivå igjen Tingstad vil unngå.

– Dersom man sier at det er frivillig vern, for så å komme med tvangsvern etterpå, er ikke lenger frivilligheten reell, mener han.

– Vi får vernet mye med dette systemet med frivillig vern, men prisen for det er at vi ikke klarer å oppnå vern av alle verneverdige områder. Noe vi for øvrig heller ikke oppnådde da skogvernet bygde på tradisjonelle verneprosesser, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Enormt område i Antarktis vernes

Uthenting av tømmer fra Kroktjern fra tidligere i oktober. Foto: Naturvernforbundet

Helt lovlig hogst

Skogeier Frode Larsen ønsker å være helt klar og tydelig.

– Jeg driver skogen min etter alle lover og forskrifter. Den hogsten som pågår nå er helt lovlig, sier han til ABC Nyheter.

Det er viktig for ham at det skal være riktig det som kommer fram, men at det ellers er helt greit at miljøorganisasjonene er opptatt av skogen hans.

– Jeg driver en lovlig virksomhet, en næring, på en fornybar ressurs på en ordentlig måte, sier Larsen.