Sveriges forsvarssjef: – Vi kan ikke utelukke et væpnet angrep fra Russland

<p>Den svenske forsvarssjefen General Micael Bydén og daværende norske forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen, under et tidligere besøk til Sessvollmoem militær leir.</p>
Den svenske forsvarssjefen General Micael Bydén og daværende norske forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen, under et tidligere besøk til Sessvollmoem militær leir. Foto: Forsvaret

Svensk forsvar skal i løpet av de neste ni årene gjennomgå en betydelig modernisering. Samtidig advarer forsvarsledelsen mot russisk aggresjon.

Frem til 2025 skal bevilgningene til Sveriges forsvar øke fra 58 milliarder til nesten 90 milliarder kroner. Allerede inneværende år øker forsvarsbudsjettet med 40 prosent.

Den svenske Riksdagen har tidligere vedtatt å styrke det svenske forsvaret på lang sikt. Denne satsingen innebærer blant annet at antall ansatte skal økes fra dagens nivå på 55.000 til 90.000 stillinger i 2030.

I tillegg har Sverige gjeninnført verneplikten for å øke antall tilgjengelige soldater.

– Russland vil bruke sine militære midler for å oppnå politiske mål

– I tråd med forsvarskomiteens rapport og våre egne analyser, kan vi ikke si at et væpnet angrep kan utelukkes, mener den svenske forsvarssjefen, general Micael Bydén. Foto: Forsvaret
– I tråd med forsvarskomiteens rapport og våre egne analyser, kan vi ikke si at et væpnet angrep kan utelukkes, mener den svenske forsvarssjefen, general Micael Bydén. Foto: Forsvaret

– Hvis du går tilbake til 2014, en ulovlig annektering av Krim, og det som skjer i det sørøstlige Ukraina rundt Donbass-området, er jo det et tegn på at du er forberedt på at Russland vil bruke sine militære midler for å oppnå sine politiske mål og ambisjoner, sier Sveriges forsvarssjef Micael Bydén til Sveriges Radio.

Bakgrunnen for den storstilte oppgraderingen av det svenske forsvaret kommer blant annet som en følge av en erkjennelse av at sikkerhetssituasjonen både i Sveriges nærområder og internasjonalt, krever økt beredskap og større militær slagkraft.

Krigsfly fra USA og Sverige øver sammen

Dersom det skulle oppstå en skarp situasjon med fare for væpnet konflikt, er Sverige i hovedsak nødt til å stole på seg selv, selv om landet de siste årene har åpnet opp for mer militært samarbeid med Nato.

Sverige har også tillatt styrker fra USA å trene på svensk jord. Blant annet har svenske og amerikanske krigsfly gjennomført felles flymanøvre over Østersjøen.

– Det er en naturlig utvikling. Vi er en partner som de stoler på, uttalte den tidligere sjefen for det svenske flyvåpenet, nåværende forsvarssjef Micael Bydén.

I tillegg har de nordiske landene styrket forsvarssamarbeidet år for år.

Les også: Russland og USA rasler med sablene i nord

Video: Svensk etterretning: Sannsynligheten for militær konfrontasjon øker

Utenlandske styrker på svensk jord

I intervjuet i programmet Ekot snakker den svenske forssjefen om hvordan Russland har forandret på og rystet den europeiske sikkerhetsstrukturen.

– Det betyr også, i tråd med forsvarskomiteens rapport og våre egne analyser, at vi ikke kan si at et væpnet angrep kan utelukkes, advarer den svenske forsvarssjefen.

Sverige har de senere år økt øvelsesfrekvensen av sine militære styrker. Samtidig øves det stadig oftere med allierte styrker både i Norden, USA og fra andre deler av Nato.

Fellesøvelser med Nato

Høsten 2017 gjennomførte det svenske forsvaret sin største militærøvelse på over 20 år. Øvelsen pågikk blant annet i Østersjøen samtidig med den russiske militærøvelsen «Zapad».

Under øvelsen, som involverte over 20.000 soldater, deltok mannskaper fra flere NATO-land, blant annet Norge, Danmark. Finland, Estland, Litauen, Frankrike og USA. Sverige er ikke medlem av Nato.

Svenske soldater under øvelse Cold Response 2016. Foto: Fotsvaret
Svenske soldater under øvelse Cold Response 2016. Foto: Fotsvaret

Under øvelse «Trident Juncture» i Norge høsten 2018 deltok nærmere 50.000 allierte soldater fra 31 land, inkludert en svensk brigade. Det var den første fullskala øvelsen i Nato på flere tiår, og skulle teste alliansens evne til å operere sammen i krig, samt Norges evne til å ta imot allierte forsterkninger.

Fem forsvarsminister med felles opprop

Mens øvelsen pågikk ble det publisert en kronikk skrevet av forsvarsministrene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

«Vi ser ingen militære trusler mot Norden i dag, men vi lever i en uforutsigbar og usikker tid. Et mer selvhevdende Russland har vist både vilje og evne til å bruke militærmakt for å oppnå egne strategiske mål», skrev de fem forsvarsministrene. De minnet samtidig om at en sikkerhetskrise i Nordens nærmeste «nabolag» vil påvirke alle de fem nabolandene, og kreve en felles respons for å slå tilbake et fiendtlig angrep.

– Ganske imponerende slagkraft

Den svenske forskeren og tidligere generalmajor i det svenske forsvaret, Karlis Neretnieks, har i et tidligere intervju uttalte at Nordens samlede militærstyrker har en større slagkraft enn Russland har i denne delen av verden.

– Slår vi sammen de militære styrkene til Finland, Sverige og Norge så får vi en ganske imponerende slagkraft. Den vil bli større enn hva Russland har til disposisjon i vår del av verden, har Neretnieks uttalt til Forskning.no.

I intervjuet som ble gjort samtidig med et besøk til Militærmaktseminaret i Oslo i november 2018 i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), viste han til den daværende nordiske slagkraften: Ni brigader, 200.000 annet militært personell, fem fregatter, 10-15 korvetter, åtte undervannsbåter og rundt 200 jagerfly.

Les også: Nato-land i øst ber alliansen styrke sitt nærvær

Video: – Økt russisk trussel mot Sverige

Den svenske forskeren og tidligere generalmajor i det svenske forsvaret, Karlis Neretnieks, har i et tidligere intervju uttalte at Nordens samlede militærstyrker har en større slagkraft enn Russland har i denne delen av verden.

– Dette er ganske imponerende, sa Neretnieks, og la til at det er Finland som har de største militære musklene i Norden med sine seks brigader og 100.000 soldater i andre funksjoner.

– Det vil ta fra russerne mye av spillerommet deres

Ifølge den pensjonerte generalen er det mest aktuelle scenarioet for krig et mulig angrep der russerne vil ta Nord-Norge, Nord-Finland eller Nord-Sverige. Dette vil være et angrep ingen av de tre landene har tilstrekkelig med militære styrker i nord til å kunne svare på.

– Men skulle russerne finne på å angripe oss i nord, så ville et nordisk samarbeid kunne stille russerne overfor en annen trussel. Da kunne Finland, Sverige og Norge gå sammen om et angrep over Østersjøen. Det vil ta fra russerne mye av spillerommet deres. Dette vil gjøre russisk militær planlegging ekstremt mye vanskeligere, hevder Neretnieks, som viser til at en slik manøver ville ha tvunget Russland til å måtte omplassere store militære styrker.

Les også: Russland reagerer på amerikansk atomubåt i Tromsø

Video: Slik kan Russland invadere Gotland


Personvernpolicy