Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Russlands militære maktmidler er begrenset sammenlignet med en samlet vestlig allianse, men kan fortsatt utgjøre en alvorlig trussel mot NATOs østflanke.
Det er en av konklusjonene i det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) sin rapport.
Vestens militære utfordring er i første rekke at Russland har bedre tilgjengelighet til sine væpnede styrker og kan utføre overraskende angrep på østflanken før NATO rekker å reagere.
Rapporten har stor relevans for det norske forsvaret som i en eventuell storkonflikt trolig vil bli liggende bak Russlands bastionforsvar. Militære eksperter forventer at Russland vil forsøker å etablere en forsvarslinje langt sør i havet utenfor Norge for å beskytte sine viktige baser på Kolahalvøya.
– Rapporten fra vårt svenske søsterinstitutt bekrefter inntrykket som vi selv sitter med, altså at NATO har en styrkemessig overlegenhet over Russland på det strategiske nivået, mens Russland har en styrkemessig overlegenhet over sine vestlige naboland i geografisk avgrensede regioner som for eksempel Baltikum og Østersjøregionen, forklarer sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen møtte USAs daværende forsvarsminister Mark Esper høsten 2019, uttrykte han bekymring for den norske sårbarheten i en militær storkonflikt. Noen uker senere la daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fram sitt syn på hvordan det norske forsvaret bør se ut i fremtiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I en krise- eller konfliktsituasjon vil Norge kunne befinne seg bak Russlands forsvarslinjer, noe som vil gjøre det vanskeligere å motta forsyninger fra allierte land. Oppmerksomheten omkring havområdene i nord øker, og det er viktig for oss at våre allierte ser utfordringene i dette området, sa forsvarssjefen ifølge Aftenposten.
Video: Norske kampfly drilles med B-1 bombefly i norsk luftrom
Han viser til at NATO totalt sett har rundt fire ganger så mange soldater som det Russland har til disposisjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nato-medlemslandenes befolkning er seks ganger så stor som Russlands, og deres forsvarsbudsjetter er i sum atten ganger så store som Russlands. Selv i Europa er styrkebalansen i NATOs favør. Samlet sett bruker de europeiske NATO-landene, det vil si uten USA og Canada, fem ganger så mye på forsvar som det Russland gjør, påpeker Åtland.
Nato-landenes hovedutfordring er derfor ikke styrkenes størrelse og utrustning, men evnen til å reagere raskt i en skarp situasjon, heter det i en av konklusjonene i den svenske rapporten.
– Dersom tiden blir for kort for vestlige forberedelser av forsvaret, så kommer Russland til å ha et tydelig overtak i vårt nærområde, framfor alt på bakken. Det overtaket vil består en god stund inntil USA kan komme hit med større bakkestyrke, noe som vil ta minst et par måneder, sier prosjektleder Krister Pallindare ved Totalförsvarets forskningsinstitut, til SVT.
Artikkelen fortsetter under annonsenDenne analysen deles langt på vei av den norske forsvarseksperten ved FFI.
– Hovedutfordringen, sett fra NATOs side, er at det tar tid å flytte styrker over Atlanterhavet, eller fra en del av Europa til en annen. Dette gir Russland et «tidsvindu» som landet kan utnytte til egen fordel. Russland vet at de besitter, eller raskt kan etablere, en styrkemessig dominans på det regionale nivået. Samtidig vet de at denne dominansen vil være begrenset i tid, fordi NATO samlet sett har større styrker å ta av. NATO har i senere år forsøkt å «lukke» det nevnte tidsvinduet, blant annet gjennom å styrke det militære nærværet i Baltikum og Polen og ved å øke egne styrkers mobilitet, illustrerer sjefsforsker Kristian Åtland.
Han mener denne situasjonen må sees i sammenheng med den forsvarsmoderniseringen som Russland har gjennomgått i de siste 10–12 årene, og at de russiske styrkene er blitt langt mer mobile enn de var da forsvarsmoderniseringen startet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette innebærer at russiske land-, sjø- og luftstyrker kan flytte seg raskt i en krise- eller konfliktsituasjon, og etablere militær dominans i et geografisk avgrenset område. Situasjonen i Østersjøregionen er å så måte sammenlignbar med situasjonen i andre grenseregioner mellom Russland og NATO, som Barentshavsregionen og Svartehavsregionen, mener FFI-forskeren.
Video: Her letter Russlands nye krigsmaskin
Artikkelen fortsetter under annonsenDe siste årene har Russland intensivert øvelsesaktiviteten også i Norges nærområder. Russland har også bygd opp sin militære tilstedeværelse og kapasitet i Arktis.
– Russlands evne til å deployere store militære avdelinger demonstreres jevnlig i forbindelse med øvelser. Dette er også et ledd i Russlands avskrekkingsstrategi overfor NATO. Styrkedemonstrasjonen langs grensen mot Ukraina tidligere denne måneden er et godt eksempel, understreker sjefsforskeren, som mener dette skaper usikkerhet om Russlands intensjoner og forutsigbarhet i Natos nærområder.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når dette gjøres til en «normaltilstand», altså at Russland fra tid til annen har en stor militær tilstedeværelse i de russisk-vestlige grenseregionene, er det vanskelig for Russlands vestlige naboer å vite om formålet med slik aktivitet bare er rutinemessig øving og trening, eller om Russland er i ferd med å forberede en militær offensiv. Den manglende russiske åpenheten om slik aktivitet er naturligvis en kilde til bekymring på vestlig side, slik den svenske rapporten indikerer, oppsummerer Kristian Åtland ved Forsvarets Forskningsinstitutt.
Forskningsleder og redaktør for den svenske rapporten «Western Military Capability in Northern Europe 2020U, Eva Hagström Frisell, kommenterer det nye trusselbildet slik:
– De forskjellige truslene og prioriteringene som landene i Vesten har, vil ikke forsvinne, og kan gjøre det vanskelig å bli enige om hvordan en russisk trussel skal møtes. Dette betyr at komplementære samarbeid ved siden av NATO kan være viktig for å kunne svare raskt og gi støtte til sårbare NATO-medlemmer. USA orienterer seg nå mot Asia, og i fremtiden må de europeiske landene ta større ansvar for kollektivt forsvar. På kort til middels sikt er det imidlertid ingen kompensasjon for USAs militære tilstedeværelse og engasjement for europeisk sikkerhet, presiserer Eva Hagström Frisell.
Artikkelen fortsetter under annonsenProsjektleder Krister Pallindare ved Totalförsvarets forskningsinstitut mener tre faktorer er avgjørende for hvordan vestlige land skal forholde seg til et stadig mer selvhevdende Russland.
– Vesten trenger å kunne møte trusler raskt og troverdig over hele skalaen av konflikt, i felles operasjoner på land, til sjøs, i lufta, men også i rom og cyberspace. Samtidig kan det være nok å gjøre et angrep mer risikabelt eller kostbart for Russland, og ganske små tiltak kan forbedre avskrekkelsen og til og med evnen til å forsvare seg. Funksjonell ledelse, velutviklet planlegging og gode øvelser er blant de viktigste tiltakene for å øke vestlig evne og heller ikke så ressurskrevende, understreker Krister Pallin.
Les også: Luftforsvaret klare for nytt Nato-oppdrag med F-35
Video: Her bryter ubåten gjennom isen på nordpolen
