– Etter et langt år som har vært svært tøft for veldig mange, vil en lengre sommerferie være et skikkelig godt tiltak, mener rektor ved OsloMet, Curt Rice. Foto: Halvard Alvik / NTB Foto: Halvard Alvik / NTB
Rektor ved OsloMet ber regjeringen gi mer ferie til alle nordmenn: – Gi folk et ekstra pusterom
Etter ett år med nedstenging, strenge restriksjoner og store psykiske belastninger, tas det nå til ordet for å gi det norske folk en lengre sommerferie enn normalt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange nordmenn er slitne og frustrerte etter mange måneder med gjentatte formaninger om å holde avstand, ikke gå på besøk eller motta besøk, bruke munnbind, unngå offentlig transport og være mest mulig hjemme.
Nå tærer det såpass på humøret og den psykiske folkehelsen at enkelte mener nordmenn trenger en ekstra oppmuntring for å holde motivasjonen oppe, og få muligheten til å hente seg inn igjen etter et år med nærmest unntakstilstand.
– Gi folk et ekstra pusterom
– Etter et langt år som har vært svært tøft for veldig mange, vil en lengre sommerferie være et skikkelig godt tiltak. Regjeringen har i løpet av det siste året satset store penger på mange ulike tiltak og støtteordninger, selvsagt med god grunn. Nå bør det vurderes å bruke penger på å gi folk et ekstra pusterom i form av forlenget sommerferie, sier rektor ved OsloMet, Curt Rice, til Khrono.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet uvanlige fremstøtet kommer i kjølvannet av ekstrem-året som innbyggerne i Norge har vært eksponert for. Mange arbeidstakere har mistet jobben eller sett livsverket bli lagt i ruiner, mens noen har konkursspøkelset hengende over seg.
Utslitte lærere vil vekk fra skolen
For andre har pandemien resultert i omfattende merarbeid, uten at det har resultert i kompensasjon. Spesielt gjelder dette ansatte innen helse- og omsorg.
Sykehuspersonell og hesearbeidere generelt har opplevd et enormt press og lange arbeidsdager. Med høy risiko for selv å bli smittet og syke har de stått på i frontlinjen for hele Norges befolkning.
Det samme gjelder ansatte innen skolesektoren. 85 prosent av lærerne opplyser at de har jobbet mye mer eller mer.
53 prosent av lærerne har søkt seg bort, eller vurderer jobb utenfor skolen på grunn av coronapandemien, ifølge en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet, skriver VG. Lærerne føler seg overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for merarbeidet under pandemien.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hele landet har jobbet ræva av seg det siste året
Over 90 prosent av lærerne i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole opplyser at de ikke har fått overtidsbetalt til tross for mye merarbeid.
– Vi har alle blitt kjent med begrepet «frontlinjearbeidere», altså for eksempel sykepleiere og lærere, i løpet av denne pandemien. De fortjener all skryten de har fått, og mer til, men jeg synes at regjeringen burde vært flinkere til også å anerkjenne andre arbeidsgrupper. For å si det på ekte nordnorsk; hele landet har jobbet ræva av seg det siste året, og det kunne regjeringen ha anerkjent på denne måten, oppfordrer Curt Rice via Khrono.
Får ikke overtidsbetalt for ekstraarbeid
Kunnskapsminister Guri Melby (V) har tidligere uttalt at det er uholdbart dersom lærerne ikke får kompensert for sitt ekstraordinære merarbeid.
Samtidig viser en undersøkelse Utdanningsforbundet har offentliggjort at én av tre barnehager, og mer enn hver femte skole, ikke har fått noe kompensasjon for ekstrautgifter i pandemiåret.
Artikkelen fortsetter under annonsenNTB har gått gjennom lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2015 til 2020 for lærere, sykepleiere og utvalgte yrkesgrupper innen industrien og finansnæringen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg blir skikkelig provosert
Resultatet viser at lærere og lektorer har kommet dårligst ut av de siste fem lønnsoppgjørene og har har hatt reallønnsnedgang tre ganger i løpet av de siste seks år.
Til sammenligning har ansatte i finansnæringen fått reallønnsvekst i samtlige år bortsett fra 2016.
Da NHO nylig stilte krav om reallønnsnedgang i årets lønnsoppgjør, var begeret fullt.
– Uansvarlig og kortsiktig. Jeg blir skikkelig provosert, sa lederen i Utdanningsforbundet Steffen Handal.
– Uforståelig, uansvarlig og usolidarisk
Ifølge en rapport fra Teknisk beregningsutvalg for de siste inntektsoppgjørene, som ble lagt frem i februar, går det fram at mange bransjer i privat sektor fikk en langt større lønnsvekst enn offentlig sektor i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Våre medlemmer opplever det uforståelig, uansvarlig og usolidarisk i lys av de belastningene de har stått i det siste året, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund. Hun krever derfor et ekstra løft for sykepleiernes innsats under coronapandemien.
Får kritikk
Utspillet fra Curt Rice har skapt reaksjoner i sosiale medier. Han får støtte, men også kritikk.
— Dette høres uhorvelig dyrt ut. Så tror jeg nok også at de 74.000 permitterte og over 100.000 arbeidsledige blant oss nok drømmer om å komme seg tilbake på jobb og «jobbe ræva av seg», skriver seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Andreas Willersrud, på Twitter.
Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB) anslår overfor Khrono at prislappen for Norge per ekstra ferieuke vil være 20 milliarder kroner. Han betegner samtidig dette anslaget som «veldig lavt».
