Serie: Forskere deler sine klimabekymringer

– Klimaforskere har ofte lagt seg på den linjen med minst drama

Bilde fra NASAs på av istapet på Antarktis-halvøya fra 2017. Bildet er av A-68 (TOP R)-isen, som er løsnet fra Larsen C-isen.
Bilde fra NASAs på av istapet på Antarktis-halvøya fra 2017. Bildet er av A-68 (TOP R)-isen, som er løsnet fra Larsen C-isen. Foto: Mario Tama / NTB scanpix/Getty Images/AFP

Nye forskningsrapporter tyder på at global oppvarming og klimaendringer skjer raskere enn forskerne trodde før, og at de konsekvensene blir farligere enn de trodde før. Økolog Per Arneberg mener det er god grunn til å være redd. 

ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I dette fjerde intervjuet deler Per Arneberg ved Havforskningsinstituttet sine tanker.

– Jeg blir skremt. Av og til kommer det over meg, og jeg tenker at det kan gå virkelig ille. Jorden kan bli helt ugjenkjennelig. Det er god grunn til å være veldig redd, sier forsker og økolog Per Arneberg til ABC Nyheter.

Forsker og økolog Per Arneberg leder en gruppe som overvåker miljøtilstanden til de marine økosystemene i de tre store havområdene tilknyttet Norge. Han mener det er god grunn til å være redd for konsekvensene av klimaendringer på dette tidspunktet. Foto: Gry Berntzen
Forsker og økolog Per Arneberg leder en gruppe som overvåker miljøtilstanden til de marine økosystemene i de tre store havområdene tilknyttet Norge. Han mener det er god grunn til å være redd for konsekvensene av klimaendringer på dette tidspunktet. Foto: Gry Berntzen

Han mener vi har kommet til et punkt i historien hvor folk må ta konsekvensene av klimaendringer innover seg, og handle deretter.

– Det nytter ikke å tenke nå at dette er en «kanskje»-situasjon eller «dette blir ikke farlig». Mye tyder på at det blir verre enn vi har trodd. Det må vi legge til grunn for handling.

14. januar kom nyheten om at CO2 kan være en farligere klimagass enn først antatt. Ifølge nye klimamodeller kan forskere i flere tiår konsekvent ha undervurdert hvor mye oppvarming store mengder CO2 i atmosfæren kan føre til.

Arneberg, som jobber ved Havforskningsinstituttet, mener den nyheten føyer seg inn i en rekke dårlige nyheter fra klimaforskningens verden den siste tiden.

– Det tegner seg nå et bilde av at klimaendringene som kommer som følge av klimagassutslipp ser ut til å være kraftigere enn det man har trodd de skulle bli. Det har vært publisert flere forskningsarbeider i den senere tiden som tegner et bilde som er ganske skremmende.

Video: Dette mener forskere om bruk av bregreper som «flyskam» og «kjøttskam»:

Forskning viser at forskerne underdriver

Arneberg påpeker at da FNs klimapanel IPCC kom med sin klimarapport i 2001, konkluderte de med at global oppvarming måtte nå 4-5 grad er før det ville få konsekvenser. I panelets spesialrapport fra 2018 er konklusjonen at farlige klimaendringer skjer allerede ved 1,5 graders oppvarming.

– Det er gjort flere studier av vurderingsprosessene innenfor klimaforskning som viser at forskere ofte har lagt seg på den linjen med minst drama. Det er en del av vitenskapelige tradisjonen at man skal være forsiktige med å si at store endringer skjer. Når forskere ikke er sikre, legger de gjerne vekt på usikkerheten. Særlig på dette feltet som er så politisert, sier forskeren.

Han trekker fram et eksempel fra den Vest-Antarktiske halvøya. Der er det en marin isbre, noe som vil si at isbreen hviler på selve havbunnen. Opprinnelig ble isbreen dannet på land, men ettersom ny is har blitt dannet har tyngden trykket ned landet under, slik at bunnen nå ligger 1000 meter under havoverflaten.

Hvis den ene marine isbreen i Vest-Antarktis smelter, er estimatet at verdenshavene vil stige med cirka tre meter.

– Marine isbreer som denne kan begynne å smelte hvis de kommer i kontakt med varmere vann. Det har begynt å skje med denne isbreen nå. Da er spørsmålet hvor fort den kommer til å kollapse. Igjen har forskerne lagt seg på den minst dramatiske linjen av mulige scenarier, og igjen ser det ut som om ting kan gå mye fortere enn de trodde.

Ser konkrete endringer i norske hav

Per Arneberg ser tydelige tegn til den globale oppvarmingen i sitt forskningsarbeid i Norge.

I syv år har han ledet arbeidet med å overvåke miljøtilstanden i de marine økosystemene i de tre havområdene tilknyttet Norge; Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

– Temperaturen har steget i alle tre havområdene.

Havforskningsinstituttet har per i dag god oversikt over økosystemene i Barentshavet og Nordsjøen, men ikke like god kontroll på det som skjer i Norskehavet.

– Der vi har data, ser vi betydelige endringer for livet i havet knyttet til temperaturøkningen.

I Nordsjøen har varmekjært dyreplankton erstattet kuldekjært dyreplankton fordi førstnevnte trives bedre i det varmere vannet. Dyreplankton er hovedkilden til mat for fiskelarver og små fisk.

– Det kuldekjære dyreplanktonet som nå forsvinner gyter om våren, mens det varmekjære som har tatt over gyter om sommeren. Det gjør at det blir mindre mat til fiskelarver og småfisk om våren, som er da alle de tradisjonelle fiskebestandene i området – sild, torsk og sei – gyter. Fiskelarver har et enormt behov for mat og bør egentlig klekkes midt i matfatet. Nå er det imidlertid mye mindre mat for dem. Det fører til dårlig rekruttering av nye fisker i de bestandene nå, forklarer Arneberg.

Rødt flagg for torskebestanden i Nordsjøen

Som følge av endringene er det heist rødt flagg for torskebestanden i Nordsjøen. Mens torsken tidligere var truet av overfiske, ser det nå ut til at endringer i økosystemet følge av varmere hav er en viktig årsak til at torsken sliter.

Enn så lenge har det ikke skjedd noe lignende i Norskehavet, men Arneberg er bekymret for at det samme skiftet av dyreplankton etter hvert kan forekomme der også, og svekke fiskebestandene og muligheten for fiske.

På sikt kan endringene føre til matmangel dersom de tradisjonelle fiskebestandene blir betydelig redusert i alle de tre norske havområdene.

Enn så lenge har endringene i Barentshavet en annen effekt enn endringene i Nordsjøen.

– Nord i Barentshavet ser vi omfattende endringer. De varmekjære fiskeartene flytter nordover og østover og presser de arktiske artene inn i et ganske lite område lengst nord. Det påvirker hele dyrelivet i Arktis. Samtidig har Barentshavet blitt mer produktivt fordi torskebestanden vokser der. Men det er ikke sikkert det fortsetter på den måten, sier Arneberg.

Les også: Nå er det forbudt å fiske torsk på Østlandet

Oppfordrer folk til å stemme for klimaet

Forskeren opplever å se konkrete endringer som følge av global oppvarming i sitt daglige arbeid. Samtidig er han skremt over at klimaendringer skjer raskere enn det man trodde før.

– Hva slags råd vil du gi til andre som kjenner på frykt, angst, sinne eller andre vonde følelser knyttet til dette?

– Hvordan takler man ting når det er noe veldig farlig? Man må tenke handling. Hva kan man gjør?

Arneberg mener det er to konkrete ting han selv kan gjøre, som han også oppfordrer andre til å gjøre.

– Det ene er de valgene jeg gjør selv. Jeg kan la være å fly langt av gårde på ferie til utlandet. Jeg kan kutte ned på antall jobbreiser. Gjennom forbrukermakt kan man sende signaler. Hvis vi flyr mindre, er det et signal.

– Det andre er hvem du stemmer på. For meg er det den viktigste saken nå. Jeg velger politisk parti utifra hvem jeg synes har den beste klimapolitikken. Det vil jeg oppfordre folk å tenke gjennom når de stemmer. Å gjøre tanker om til handling er viktig.

Les de tre første intervjuene i serien:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden