Serie: Forskere deler sine klimabekymringer

– Når isen beveger seg, er den ustoppelig

Kerim Hestnes Nisancioglu er bekymret for klimaendringer som følge av global oppvarming, men akkurat nå er han mer bekymret for hvordan det påvirker psyken til unge.
Kerim Hestnes Nisancioglu er bekymret for klimaendringer som følge av global oppvarming, men akkurat nå er han mer bekymret for hvordan det påvirker psyken til unge. Foto: Universitetet i Bergen

Årlige besøk til Grønlandsisen har fått klimaforsker Kerim Hestnes Nisancioglu til å innse at det er umulig å stoppe de menneskeskapte, globale klimaendringene. Det beste vi kan håpe på er å bremse det litt. 

ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I det andre intervjuet i serien deler professor Kerim Hestnes Nisancioglu sine tanker.

Les første artikkel i denne serien: Klimaforsker Ketil Isaksen: – Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri

Det er den siste tiden ting virkelig har skjedd. At endringene har akselerert. Kerim Hestnes Nisancioglu har forsket på Grønlandsisen i 20 år, og har vært der hvert år siden 2012. Det er umulig ikke å legge merke til de endringene som er i sving, og han mener de siste fem årene har vært særlig betydningsfulle.

– Det er så dominerende med isen, den vanvittige mengden is som er der og beveger seg. Du forstår at du ikke kan stoppe det. Når isen beveger seg, er den ustoppelig. Det er de endringene mennesker globalt har skapt. Det er umulig å stoppe. Vi kan kanskje bremse det litt, men vi kan ikke stoppe det, sier Nisancioglu.

– Det gir den utrolige følelsen av å være liten i en vanvittig stor og mektig natur.

Nisancioglu er professor i klimadynamikk og forskningsleder ved Bjerknessenteret for klimaforskning tilknyttet Universitetet i Bergen. Det er ingen tvil om at endringene på Grønlandsisen er blant tingene som bekymrer.

– Det er så tydelig med den store avsmeltingen av isen. Det har konsekvenser globalt fordi det får havnivået til å stige.

Det som bekymrer han mest nå om dagen, er imidlertid hvordan barn og unge takler klimakrisen psykisk.

Les det første intervjuet i serien: – Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri

Tilhørerne er ikke immune lenger

I flere tiår har Kerim Nisancioglu formidlet konsekvenser av klimaendringer til voksne mennesker som ikke har brydd seg.

– De har vært immune mot scenariene vi har beskrevet i god detalj, for vi har visst hvordan klimaet vil endre seg og hva det får av konsekvenser over lang tid.

Nå er ikke tilhørerne hans immune lenger. På en måte er det nesten like skremmende.

– Det som bekymrer meg mest er at ungdommen og barna våre som vokser opp har en mye bedre innsikt og forståelse om hva som skjer rundt dem. De har kanskje bare levd i en periode hvor klimaet endrer seg, og de ser hvordan det påvirker folk globalt gjennom sosiale og tradisjonelle medier. Jeg er bekymret for at sorgen, angsten eller bekymringene de bærer på går sånn innpå de unge at de får psykologiske problemer, sier Nisancioglu.

Artikkelen fortsetter under.

Isen på Grønland smelter raskere enn noen gang tidligere. Dette bildet er tatt 1. august 2019, og viser smeltevann renne ned i fjorden nær Kangerlussaq vest på Grønland. Foto: Caspar Haarløv / AP/NTB Scanpix
Isen på Grønland smelter raskere enn noen gang tidligere. Dette bildet er tatt 1. august 2019, og viser smeltevann renne ned i fjorden nær Kangerlussaq vest på Grønland. Foto: Caspar Haarløv / AP/NTB Scanpix

Klimaangst og øko-sorg er begreper som gir gjenklang for forskeren. Han ser at mennesker rundt ham sliter med vonde følelser knyttet til de dramatiske konsekvensene av global oppvarming.

– Som professor er jeg lærer, mentor og underviser. Alvoret i situasjonen er helt tydelig for meg. Hvordan skal jeg formidle det på en måte som ikke går utover folks psykiske helse? Det er snakk om reelle, dokumenterbare endringer, men betydningen av de endringene går innpå folk.

Nisancioglu synes det er krevende å finne den rette balansen, og han har et bevisst forhold til hvordan han presenterer fakta og hvordan det blir tatt imot.

Vil ikke at folk skal gi opp og bli apatiske

De fleste klimaforskere er ifølge Nisancioglu forsiktige med hvordan de formidler konsekvenser av klimaendringer.

– Egentlig litt for forsiktige, for vi tør ikke gå ut med de scenariene vi mener er de mest realistiske fordi de er så ekstreme. Konsekvensene er så store. Det er naturlig at vi mennesker toner ned det verste.

Noen ting har forskere kviet seg for å snakke høyt om, i frykt for at motløshet skal bre om seg.

– I offentligheten snakkes det mye om 1,5 graders-målet i Paris-avtalen. Det er et komplett urealistisk mål. Det har vi kviet oss for å si, for det kan gi folk mer angst og sorg. Vi vil ikke at folk skal gi opp og bli apatiske, for det er fremdeles håp om 2 eller 2,5 grader istedenfor 6 graders oppvarming.

Tro i en tynn tråd

At flere kjenner på frykt, bekymring og angst i møte med klimaendringer tror Nisancioglu er et tegn på at flere lytter til forskerne, at flere har fått øynene opp for at klimaendringene er reelle, at de skjer nå og at de får konsekvenser.

– Det er positivt, og befolkningen har blitt mer bevisst på hva som kommer. Det er viktig, for vi blir nødt til å justere vår levemåte og gjøre noen aktive valg selv for å takle det som kommer. De valgene må være basert på viten.

Han tror folkets klimaoppvåkning henger sammen med at klimaendringer setter flere og tydeligere spor nå enn før.

– De endringene vi sa skulle komme er nå mye mer tydelige og overhengende. Du ser det i nyhetsbildet hver dag, hver uke. Skogbrannene i Australia, oppvarmingen av Barentshavet, permafrosten som tiner på Svalbard, isen som smelter på Grønland, rekordtemperaturer i land etter land, i måned etter måned.

Artikkelen fortsetter under.

Skogbrannene i Australia har herjet i flere måneder, og er mer omfattende og mer intense enn det som er normalt for en skogbrannsesong i landet. Foto: NTB scanpix
Skogbrannene i Australia har herjet i flere måneder, og er mer omfattende og mer intense enn det som er normalt for en skogbrannsesong i landet. Foto: NTB scanpix

Selv om forskeren kjenner konsekvensene av klimaendringer godt, kjenner han ikke personlig på øko-sorg eller klimaangst.

– Som klimaforsker er man optimist av natur. Man må nesten være det for å jobbe med denne type problemstillinger og fortsatt ha troa på at vi kan gjøre noe med det, selv om det henger i en tynn tråd.

Den tynne tråden er nok for nå, særlig når forskeren opplever å ha folket med seg i større grad enn tidligere.

– Det som gjør situasjonen mer positivt for meg, er at flere folk tar det alvorlig. At de lytter. Jeg finner håp i en befolkning som vil lære og forstå. Når man lærer, tar man bevisste valg. Det gjør meg mer motivert. Rollen vår som forskere blir enda viktigere når vi kan bidra til at befolkningen kan ta bevisste valg og forberede seg på det som kommer.

Video: Ny studie om Grønlandsisen vekker oppsikt:

Les også:

VIDEO: ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I videoen kan du se et sammendrag av alle artiklene i serien:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden