Bildet viser isbreen Aletsch 1. oktober 2019. Det er den største isbreen i Alpene. Det er ventet at den vil forsvinne innen utgangen av århundre på grunn av klimaendringer.
Bildet viser isbreen Aletsch 1. oktober 2019. Det er den største isbreen i Alpene. Det er ventet at den vil forsvinne innen utgangen av århundre på grunn av klimaendringer.
Bildet viser isbreen Aletsch 1. oktober 2019. Det er den største isbreen i alpene. Det er ventet at den vil forsvinne innen utgangen av århundre på grunn av klimaendringer. Foto: Fabrice Coffrini / AFP
Bildet viser isbreen Aletsch 1. oktober 2019. Det er den største isbreen i alpene. Det er ventet at den vil forsvinne innen utgangen av århundre på grunn av klimaendringer. Foto: Fabrice Coffrini / AFP

Dyp tilpasning-bevegelsen: Erkjenner at verden er på randen av klimakollaps

Bildet viser isbreen Aletsch 1. oktober 2019. Det er den største isbreen i Alpene. Det er ventet at den vil forsvinne innen utgangen av århundre på grunn av klimaendringer. Foto: Fabrice Coffrini / AFP/NTB scanpix

Setter vi sammen tilgjengelig klimaforskning, målinger og statistikk, ser det stadig mer sannsynlig ut at samfunnet slik vi kjenner det vil kollapse, mener forsker. Er det på tide å bli venner med apokalypsen og planlegge for menneskeartens overlevelse? 

«Når jeg sier sult, ødeleggelse, migrasjon, sykdom og krig, mener jeg i ditt eget liv. Med strømmen nede, har du snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av dine naboer for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vil ikke vite om du bør bli eller om du bør dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»

Utdraget over er hentet fra artikkelen «Deep Adaptation: A Map for Navigating Climate Tragedy», skrevet av den britiske forskeren Jem Bendell. Han tar i bruk et kraftig språk bevisst for å holde på lesernes oppmerksomhet i sin 30 sider lange artikkel. Bendell er spesialisert på bærekraftig lederskap, og har jobbet en årrekke på universitetet i Cumbria i Storbritannia.

Du har sannsynligvis lest dommedagslignende artikler og advarsler om klimakatastrofen i norsk og utenlandsk presse tidligere. Kanskje har du tenkt at mediene overdriver i slike artikler. Bendell mener det er helt motsatt. Han mener hverken forskere eller pressen har vært tydelige nok i å formidle hvor mørkt det ser ut for menneskenes overlevelse.

På tampen av 2017 tok han seg fri fra universitetet for å gjennomgå og forstå den nyeste klimaforskningen – og hva den betyr. I mai 2018 publiserte han en artikkel om det han fant ut.

Samfunnet slik vi kjenner det vil kollapse som følge av klimaendringer, og vi mennesker vil mest sannsynlig ikke klare å hindre det.

Det er konklusjonen Bendell kommer til når han sammenstiller forskning, statistikk og målinger vi har om klimaendringer. Den britiske forskeren har ikke lenger tro på at vi skal klare å stanse menneskeskapte klimaendringer før det er for sent.

Han viser blant annet til at 17 av de 18 varmeste årene på 136 år har forekommet etter 2001, at vi ser en økning i hyppigheten av tørke, flom og storm, og at halvparten av verdens korallrev har dødd de siste 30 årene.

(Artikkelen fortsetter under)

Dette bildet fra mars 2016 viser bleket korallrev ved Ny Caledonia. Forskere mener alle verdens korallrev vil dø ved to graders oppvarming av kloden. Korallrev er en substansiell del av økosystemet til en fjerdedel av livet i havet. Foto: AP/NTB scanpix
Dette bildet fra mars 2016 viser bleket korallrev ved Ny Caledonia. Forskere mener alle verdens korallrev vil dø ved to graders oppvarming av kloden. Korallrev er en substansiell del av økosystemet til en fjerdedel av livet i havet. Foto: AP/NTB scanpix

Viktigst, påpeker Bendell, er at endringene ikke skjer lineært, men eksponensielt. De skjer raskere enn de verste scenariene forskere så for seg på 1990-tallet. I det tempoet isen i Arktis smelter nå, er det ikke usannsynlig at området vil bli helt is-fritt en sommer i løpet av de nærmeste årene. Beregninger viser at et isfritt Arktis kan øke oppvarmingen skapt av menneskelige CO2-utslipp med ytterligere 50 prosent.

En dyp tilpasning til en mørk framtid

«Meningen med denne konseptartikkelen er å gi lesere en mulighet til å revurdere sitt liv og arbeid i møte med en uunngåelig nærstående sosial kollaps grunnet klimaendringer.»

Bendells artikkel er lastet ned over 600.000 ganger – et svært høyt tall for en forskningsrelatert artikkel. Det er imidlertid ikke en forskningsartikkel. Den har ikke blitt godkjent for publisering i vitenskapelige tidsskrifter, fordi den ikke møter standardene som kreves. Blant annet spiller Bendell mye på følelser i artikkelen, et formspråk som ikke slipper gjennom i vitenskapelig tidsskrifter.

Ingen kan vite sikkert hvor omfattende en klimakollaps kan være, hvor hardt den vil ramme ulike områder, hvor katastrofale konsekvensene vil bli, eller hva det vil innebære for folk flest. Men Bendell mener vi må akseptere at en klimakollaps er uunngåelig, at vi mennesker er sjanseløse i å begrense global oppvarming, og at vi må omstille måten vi tenker og snakker om framtiden på.

Han foreslår en tilnærming han kaller «Deep Adaptation» - eller dyp tilpasning på norsk, hvor individer og samfunn stiller seg spørsmål om hvilke normer og egenskaper vi bør videreføre i forsøk på å overleve i framtiden. Han foreslår at vi gjør dette gjennom fire R-er.

  • Resillience – motstandsdyktighet – stiller spørsmålet: Hvordan beholder vi det vi virkelig vil beholde?
  • Relinquishment – avkall – stiller spørsmålet: Hva må vi gi slipp på for å unngå å gjøre ting verre?
  • Restoration – restaurering – stiller spørsmålet: Hva kan vi hente tilbake for å hjelpe oss med de kommende vanskelighetene og tragediene?
  • Reconciliation – forsoning – stiller spørsmålet: Hva kan jeg forsone meg med for å lindre smerten?

Vitenskapen stemmer

«Det er på tide at vi vurderer implikasjonene om at det er for sent å hindre en global klimakatastrofe i løpet av livet til mennesker som lever i dag.»

Er Bendells fremstilling av klimavirkeligheten bare en overdrevet dommedagsprofeti? To klimaforskere den canadiske nettavisen Vice har intervjuet, sier all klimaforskningen Bendell viser til stemmer og er bredt akseptert verden over.

Forsker Erik Buitenhuis ved Tyndall senter for klimaforskning i Storbritannia mener som Bendell at en sosial kollaps er uunngåelig, men tror det kan ta flere tiår eller hundreår, der Bendell spår at det vil skje raskere.

Klimaprofessor Rupert Read ved universitet i East Anglia mener i motsetning til Bendell at det ikke er for sent for mennesker å reparere skadene før vi utsletter oss selv. Han fastholder at det er håp om at vi kan redde oss selv fra total klimakatastrofe.

Klimapsykolog Per Espen Stoknes. Foto: Privat
Klimapsykolog Per Espen Stoknes. Foto: Privat

Klimapsykolog Per Espen Stoknes sier også at Bendells gjengivelse av klimavitenskapen er riktig.

– Han er forsker og forholder seg til kjente fakta. Substansielt har han rett. Klimakrisen er alarmerende, sier Stoknes til ABC Nyheter.

Spørsmålet er hva det betyr for oss.

– Jeg synes det er viktig å ta innover seg at det kan være et katastrofalt scenario. Jeg vil støtte Bendell i at alle som ønsker å tenke gjennom hva det betyr for deres liv og for samfunnet bør gjøre det. Det er fort gjort å avskrive dette som tull eller langt fram i tid. En mer positiv lesning er at det er en oppfordring til å ta innover seg den fulle rekkevidden av det klimaforskningen forteller oss. Det er heller ikke det eneste mulige scenariet. Det finnes andre mulige fremtider også.

Les også: Aldri før har klimaendringer skjedd på hele planeten samtidig

– Bli venner med apokalypsen

«Det er vanskelig å forutse fremtidige konsekvenser. Men det er enda vanskeligere å la være. Fordi de konsekvensene vi ser i dag er de verst mulige av de prognosene som ble laget av forskere tidlig på 1990-tallet.»

Det at samfunnet kan opphøre å eksistere er en parallell til den individuelle problemstillingen at vi alle skal dø. Mange mennesker nekter å tenke på sin egen død, akkurat som vi nekter å tenke på samfunnets død. Som psykolog oppfordrer Stoknes oss til å møte og bearbeide følelsene.

– Jeg foreslår at vi skal prøve å bli venner med apokalypsen istedenfor å kjefte på den. Ikke steng av og si at dette bare er tull, men tør å sitte med følelser av sorg og sinne. La følelsene bevege seg gjennom systemet. Jeg har ikke noe tro på å undertrykke følelser. Jeg har tro på å uttrykke dem, og har sans for at man deler følelsene med andre så man slipper å sitte med det alene.

(Artikkelen fortsetter under)

25. juli 2019 ble det satt varmerekord i Paris i Frankrike. 17 av de 18 varmeste årene siden vi begynte å måle verdens temperaturer har kommet etter år 2000. Foto: Pascal Rossignol / Reuters
25. juli 2019 ble det satt varmerekord i Paris i Frankrike. 17 av de 18 varmeste årene siden vi begynte å måle verdens temperaturer har kommet etter år 2000. Foto: Pascal Rossignol / Reuters

Stoknes synes de fire R-ene i Bendells artikkel stiller gode spørsmål.

– Min kritikk av artikkelen er at han bruker for lite tid på å gå i dybden på de fire R-ene. Men jeg tror det er mulig å bruke apokalypsen som en anledning til å tenke gjennom hva som er verdt å leve for, og hva vi bør ta vare på i livet og i samfunnet.

Stoknes kritiserer imidlertid noe av den retorikken Bendell bruker, særlig der han i begynnelsen av sin artikkel hevder bærekraftbevegelsen ikke aksepterer trusselen om sosial kollaps.

– Det har vært hovedbudskapet i 30 år at vi er for seint ute, koker kloden og risikerer samfunnskollaps, som hos James Lovelock, Jørgen Randers og John Elkington. Han prøver retorisk å redde en ekstra plass for seg selv ved å være den eneste som tar den fulle dybden av klimakrisen på alvor. Den retoriske øvelsen synes jeg er litt slitsom.

Underbevisstheten tar igjen bevisstheten

«Jeg har sett hvordan ideen om uunngåelig nærstående menneskelig utryddelse kan få meg til å fokusere på sannhet, kjærlighet og glede i nået, noe som er fantastisk. Men det kan også få meg til å miste all interesse i å planlegge framtiden.»

Etter at Bendells artikkel har spredd seg har det oppstått en egen bevegelse for dyp tilpasning. Det er etablert internettforum og Facebook-grupper, og laget YouTube-videoer og podcaster om dyp tilpasning.

Sigrid Steen Haugen er en av to som står bak den norske Facebook-gruppen for dyp tilpasning. Foto: Privat
Sigrid Steen Haugen er en av to som står bak den norske Facebook-gruppen for dyp tilpasning. Foto: Privat

Sammen med en kollega og venninne fra miljøbevegelsen har Sigrid Steen Haugen opprettet en norsk Facebook-gruppe for dyp tilpasning som har cirka 390 medlemmer. Begge har lest og blitt inspirert av Bendells artikkel.

– Bendell bruker en del retoriske grep for å fange folks oppmerksomhet, men også han er tydelig på at han ikke vet hvordan framtiden vil se ut. Målet vårt er ikke å predikere Jem Bendells budskap. Vi har verken ønske om, eller forutsetning for å spå en apokalypse eller dommedag. For oss handler dette om en prosess der man erkjenner at selv om vi kan bremse og skaderedusere, så vil vi ikke klare å unngå store omveltninger, sier Haugen til ABC Nyheter.

Sammen jobber de nå med å skrive en bok om temaet.

– Vi har snakket om dette i flere år. Hvorfor er alle så positive til at klimakrisen kan løses? Hvorfor snakker vi ikke om det som skjer videre? Da jeg leste artikkelen følte jeg at det endelig var noen som satte ord på det jeg følte på en god måte, fortsetter Haugen.

Hun har en akademisk bakgrunn innenfor religionsvitenskap og sosialantropologi, og har lang fartstid som aktiv i miljøbevegelsen.

(Artikkelen fortsetter under)

Sommeren 2018 ble det satt varmerekorder flere steder i Norge, og store deler av landet var plaget av en langvarig tørke. Dette bilde er fra Telemark 1. august 2018. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Sommeren 2018 ble det satt varmerekorder flere steder i Norge, og store deler av landet var plaget av en langvarig tørke. Dette bilde er fra Telemark 1. august 2018. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Men hva er egentlig dyp tilpasning? Bendells fire R-er og de store spørsmålene som følger dem er noe av kjernen.

– Dette er ikke en strategi. Det er viktig for oss at det ikke framstår som et nytt skille innen miljøbevegelsen. Dyp tilpasning handler like mye om å øke livskvaliteten her og nå, samtidig som vi finner ut hva vi vil verne mest, og hvordan vi kan beskytte dette. Kall det gjerne en slags realistisk optimisme.

Haugen tror dyp tilpasning i stor grad handler om at underbevisstheten tar igjen bevisstheten.

– Jeg har jobbet i miljøbevegelsen i mange år og har vært optimistisk til en viss grad, i alle fall utad. Men underbevisst har nok jeg og mange andre vært klar over det Jem Bendell sier. Det er ikke rakettforskning egentlig. Han setter jo bare sammen vitenskap som er lagt fram av veldig mange forskere og sier at sjansene er store for at det blir ille. Er det ikke da fornuftig å lete etter metoder som kan gjøre oss mer robuste i møte med alt dette?

Les også: Holdt minneseremoni for isbre som gikk tapt

Å snakke om kollaps

«Det er en ansvarlig handling å kommunisere denne analysen nå, og invitere folk til å støtte hverandre, meg selv inkludert, i å utforske implikasjonene inkludert de psykologiske og spirituelle implikasjonene.»

Den norske regjeringen er blant dem som er bekymret for konsekvensene av klimaendringer. I en utredning fra Finansdepartementet om klimarisiko og norsk økonomi fra 2018 står det blant annet at katastrofale konsekvenser av klimaendringer ikke kan utelukkes, og at klimaendringer gir klimarisiko som kan påvirke økonomi, levekår og velferd.

– Hvorfor kommer ikke denne risikoen tydeligere frem i den offentlige debatten i Norge? spør Haugen.

(Artikkelen fortsetter under)

De omfattende skogbrannene i regnskogen Amazonas nådde nyhetsoverskrifter verden over i august og september. Planter og trær binder store mengder CO2, og bidrar til å bremse global oppvarming. Når store skogsområder brenner slippes CO2 ut i lufta igjen. Foto: Nelson Almeida / AFP/NTB scanpix
De omfattende skogbrannene i regnskogen Amazonas nådde nyhetsoverskrifter verden over i august og september. Planter og trær binder store mengder CO2, og bidrar til å bremse global oppvarming. Når store skogsområder brenner slippes CO2 ut i lufta igjen. Foto: Nelson Almeida / AFP/NTB scanpix

Hun mener som Bendell at vi må endre måten vi snakker om klimakrisen på.

– Det er ikke sånn at kollaps bare er fremtiden. Mange har allerede levd gjennom og lever i kollaps – som en rekke urbefolkninger for eksempel. Det at noen sitter i Norge sier «nei, det skjer ikke» blir veldig navlebeskuende.

Hun fortsetter:

– Samtidig er det mange også her som er engstelige for fremtiden, men blir fortalt at man ikke skal være bekymret og at det kommer til å løse seg. Vi har fått respons fra massevis av mennesker som sier: «endelig er det noen som snakker om dette!»

Hvordan forklare kollaps? Det er vanskelig, for ingen kan vite sikkert hvordan den vil se ut. Ingen kan spå framtiden, men vi kan se tendensene.

– Vi vet at begrepet kollaps gjerne får varsellamper til å blinke. Det å bruke begrepet kollaps er ikke nødvendig. Vi kunne ha snakket om konsekvenser av klima- og naturkrisen. Men det fanger ikke opp alvorsgraden. Vi tror begrepet kollaps vil få fotfeste også i Norge etter hvert.

Les også: