Permafrosten på Svalbard tiner – det er dårlig nytt

Permafrost under bakken har tint og jorden over har kollapset ved Sassendalen på Svalbard. Tining av permafrost øker risikoen for jordskred og utglidninger, samtidig som det på sikt sannsynligvis vil føre til økt global oppvarming.
Permafrost under bakken har tint og jorden over har kollapset ved Sassendalen på Svalbard. Tining av permafrost øker risikoen for jordskred og utglidninger, samtidig som det på sikt sannsynligvis vil føre til økt global oppvarming. Foto: Norsk Polarinstitutt/Cornelia Jaspers
Artikkelen fortsetter under annonsen

Inni verdens permafrost ligger det lagret dobbelt så mye karbon som det finnes i atmosfæren. Det øverste laget av permafrosten på Svalbard begynt å tine, og det samme skjer over hele Arktis, raskere enn forskerne tidligere trodde. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svalbard er et av stedene i verden hvor klimaendringer skjer i raskest tempo. Snittemperaturen har steget med 5,6 grader siden 1961, mot 0,9 grader globalt. Det har vært 31 år sammenhengende hvor temperaturen ved Svalbard lufthavn har ligget over normalen, ifølge Meteorologisk institutt.

Antall vinterdager med temperaturer under minus ti grader er redusert fra 150 i 1910 til 50 dager i snitt de siste årene. Oppvarmingen er størst om vinteren, og forsterkes av at fjordene rundt Svalbard nå som hovedregel er isfrie året rundt.

Oppvarming fører til at permafrosten i bakken blir varmere, og begynner å tine i de øverste lagene. Permafrost er grunn (løsmasser og berggrunn) der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 grader celsius.

Klimaforsker Ketil Isaksen kartlegger endringer i permafrosten på Svalbard. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Klimaforsker Ketil Isaksen kartlegger endringer i permafrosten på Svalbard. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Cirka én femtedel av jordas landområder på den nordlige halvkule har permafrost, og bakken har flere steder vært frossen i tusenvis av år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis det tiner, vil det frigjøre CO2 og metan, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt til ABC Nyheter.

Dobbelt så mye karbon i permafrost som i atmosfæren

Isaksen har hatt Svalbard som sitt andre hjem i 25 år, og har skrevet doktorgrad om permafrosten på Svalbard.

Om permafrosten på Svalbard og i andre nordlige områder forsvinner, er vi ille ute.

– Det er godt kartlagt hvor mye organisk karbon, i form av gamle planter og dyr, som ligger frosset ned i bakken. Det utgjør dobbelt så mye karbon som det finnes i atmosfæren i dag. Det er ganske store mengder det er snakk om.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om permafrosten tiner, vil karbonet som er lagret i bakken brytes ned og frigjøres i form av CO2 og metan.

– Denne prosessen går foreløpig relativt sakte. Frigjør man dette over relativt kort tid, vil det være en betydelig bidragsyter til global oppvarming. Det er en av grunnene til at forskere anbefaler føre-var-prinsippet hvor man ikke bør overstige en global temperaturøkning på 1,5 grader. Forskere frykter det vil sette i gang en opptining av permafrost i større omfang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Akkurat nå er vi på vei mot en oppvarming som er betydelig høyere enn 1,5 grader?

– Det øker sannsynligheten for at vi får en omfattende tining av permafrost som vil forsterke oppvarming av kloden betydelig. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor raskt denne prosessen går, men vi ser nå flere og flere eksempler på at det skjer raskere enn man trodde for noen år siden.

Det bekymrer Isaksen og flere av hans kolleger.

Lekket rapport: All permafrost kan begynne å tine

SE VIDEO: Forskerne frykter at permafrosten skal smelte: – En tikkende bombe:

To grader varmere på 20 år

Tining av permafrost under bakken på Svalbard har ført til at landmasser over bakken har beveget på seg. Foto: Norsk Polarinstitutt/Virve Ravolainen
Tining av permafrost under bakken på Svalbard har ført til at landmasser over bakken har beveget på seg. Foto: Norsk Polarinstitutt/Virve Ravolainen

Isaksen jobber med å kartlegge hvor raskt permafrosten tiner på Svalbard. I 20 år har Isaksen og hans forskerkolleger overvåket permafrosten 20 kilometer unna Longyearbyen. I løpet av perioden har jordlaget over permafrosten blitt dypere, fordi det øverste laget av permafrosten har begynt å tine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1998 var det aktive laget over selve permafrosten 1,5 meter dypt. Siden har tykkelsen økt betydelig. I rekordåret 2016 var det aktive laget nesten to meter dypt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det betyr at det øvre laget av permafrosten har tint.

Mens det øverste laget av permafrosten på Svalbard tiner opp, blir også temperaturen lenger ned i bakken høyere.

– Går vi helt ned på 10 meters dybde ser vi en veldig klar temperaturøkning. Her har temperaturen økt med cirka to grader de siste 20 årene. Dette påvirker bæreevnen og stabiliteten til permafrosten, sier Isaksen.

– Tendensene på Svalbard er urovekkende

På sikt kan konsekvensene bli katastrofale for kloden, hvis all CO2 og metan som er fanget i permafrost slipper ut og akselererer den globale oppvarmingen.

I første omgang påvirker endringene hovedsaklig det lokale landskapet.

– Tining av det øvre laget fører til at skråninger blir mer ustabile. Kraftig nedbør fører til større sannsynlighet for stein- og jordskred, forklarer Isaksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jordskred, steinskred og utglidninger forekommer stadig hyppigere på Svalbard. For første gang har det også blitt observert et synkehull i regionen. En mer ustabil grunn utgjør en risiko for dyreliv, bygningsmasser og mennesker.

– Vi har sett flere eksempler, særlig de siste tre årene på at det dannes sår i overflaten som følge av at den øverste delen av permafrosten tiner. Det er tegn som tyder på at opptiningsprosessen går raskere når man får de store landskapsendringene med jordutglidninger.

Landområder som er utsatt for store utglidninger og sår i landskapet utgjør rundt 20 prosent av permafrostområdene.

– Tendensene vi ser på Svalbard er et klart varsko på at ting endrer seg. At det er har skjedd endringer de siste årene er urovekkende.

Aktuelt: Vinteren blir kortere og antall dager med skiføre blir færre