Forsker: – Det finnes ikke privatliv på internettet

NRK la mandag ut en ny episode av serien Folkeopplysningen, hvor de har klart å manipulere deltakeren Mehdi Ettehadulhagh til å ta et ukarakteristisk valg, utelukkende ved bruk av informasjon de fant på sosiale medie-profilene hans.

Under påskudd av å lage en dokumentar om bedriften hans, følger et filmteam Ettehadulhagh mens han blir manipulert inn i en filmproduksjon og overtalt til å gi fra seg selskapet sitt og flytte til USA for å bli skuespiller. Ved hjelp av informasjonen de har funnet om ham på sosiale medier, tar det ikke mer enn en dag før Ettehadulhagh tar et valg som broren begynte episoden med å si at var totalt utenkelig. Men idet han sier ja til å gi avkall på selskapet sitt, faller et teppe og avslører en vegg, full av informasjon om livet hans. Der står også programlederen som forteller at hele dagen har vært en løgn.

Flere land bruker sosiale medier til påvirkning og overvåking

LES SAKEN

– Hvorfor gjør dere sånt mot et menneske? sier Ettehadulhaghog og ler en vantro latter.

Etter å ha kommet seg over sjokket utbryter han:

– Jeg må låse alt av sosiale medier! Jeg må slette alle... Dette er farlig!

The Big Other

Sjefforsker ved Universitetet i Oslo og det uavhengige forskningsinstituttet Sintef, Petter Bae Brandtzæg, er ikke overrasket.

– Dette er jo gammelt nytt. Forskning har funnet det samme: Selskaper som Google og Facebook vet masse om oss uten at vi helt vet hva. Og det er det skumleste: Vi har ikke oversikt, mens de vet alt om oss.

Han forteller at generasjonen som vokser opp nå overvåkes nesten fra det sekundet de blir født, via bilder som foreldre legger ut, og så etter hvert via profilene de lager selv.

– Barn og unge som vokser opp i dag får definert identitetene sine gjennom påvirkning fra algoritmer. De kastes inn i et univers hvor man ikke kjenner til konsekvensene, sier han.

Han forteller at medieforskere har begynt å kalle fenomenet for The Big Other.

– Når man bruker begrepet Big Brother så snakker man om en kjent enhet som overvåker, mens i dag er det helt annerledes. Vi vet ikke hvem som overvåker, hvordan de gjør det, hvilken informasjon de tar eller hvordan de bruker den til å manipulere oss, forteller Brandtzæg.

Skjult nettverk avdekket på Instagram – fortsatt millioner av #suicide-innlegg

LES SAKEN

– Det er en enorm skjevhet her. Vi kan ikke se dem i kortene, men de kan virkelig se oss i kortene. Etter 300 likes kjenner de deg like godt som vennene eller kjæresten din.

Umulig å delta uten sosiale medier

– Må vi kople oss helt av nettet, da, hvis vi ønsker oss privatliv i 2019?

– Ja, strengt tatt så må man jo det. Selv folk som ikke bruker Facebook har de jo profiler på.

– Er det mulig å kople seg av sosiale medier og fortsatt delta i det samfunnet vårt på en normal måte?

– I dag går jo ikke det. Alt skjer gjennom nettet. Samfunnsdeltakelse skjer gjennom Internett.

Brandtzæg mener at det er særlig urealistisk i Norge, ettersom vi er et av de mest digitaliserte samfunnene i verden.

– Man må jo ha en app for å ta t-banen til og med. Og alle apper henter inn informasjon.

– Man kan jo gjøre enkelte ting for å skjerme seg, for eksempel i Facebook-innstillingene – er det noe vits?

– Det bør man selvfølgelig gjøre, men vi vet jo ikke om de store selskapene får mindre informasjon av den grunn. Men det er klart – jo mer informasjon de har, desto mer presise mål blir vi.

– GDPR har bare laget bråk i feeden

Et av tiltakene som har blitt innført for å gi forbrukere mer makt over hvilken informasjon de deler og hvem de deler den med, er personvernforordningen (GDPR). Den trådte i kraft i fjor og gjelder for hele EU og EØS. Plutselig dukket det opp tusenvis av bokser med forespørsel om å «godta vilkår». Problemet er bare at det store flertallet klikker på «Jeg aksepterer» uten å sette seg inn i hva det betyr, skriver Forskning.no.

– GDPR har jo bare ført til at man bare må trykke på «Jeg aksepterer» hele tiden. Det er ingen som orker å faktisk gå igjennom og lese disse tingene. Man blir bare forstyrret. GDPR er bare mer bråk i feeden, sier Sintef-forskeren.

Brandtzæg mener at GDPR sender problemene videre til oss forbrukere. I stedet for at selskaper holdes ansvarlig, må vi selv ta ansvaret og det er ikke realistisk, ettersom vi har ikke samtykkekompetase, sier han.

– På kvelden pakket Molly skolesekken. Morgenen etter var hun død

LES SAKEN

– Dessuten er vi er jo avhengige av disse appene og nettsidene, og kommer ikke til å slutte å bruke dem selv om vi vet at de overvåker oss, påpeker han.

– Hva er løsningen?

– Det må skje reguleringer i større grad. Verdens største selskaper har samlet inn data om oss i flere år nå, og de har fått operere i et uregulert landskap og kapitalisert på det. Nå ser vi de uheldige konsekvensene, sier han.

Brandtzæg mener at man ikke bør få lov til å samle inn data i den grad man gjør i dag, hvor personvernsinnsamling i samfunnet blir en reell trussel. Han trekker frem at det kan gå veldig galt når det misbrukes, som i tilfellet med Cambridge Analytica.

Tidlig i 2018 ble Cambridge Analytica-skandalen kjent verden over, etter at tidligere ansatt Christopher Wylie sto frem i media. Saken skapte store reaksjoner da det kom frem at Cambridge Analytica, et britisk dataanalyse-selskap under SCL Group, hadde samlet inn informasjon fra omkring 87 millioner Facebook-brukere uten samtykke. Informasjonen ble lagret og brukt i forbindelse med politiske annonser under president Donald Trumps valgkamp i 2016, og ved de tidlige fasene i Brexit-valgkampen i Storbritannia.

– Administrerende direktør i Facebook Mark Zuckerberg sa jo nylig at «the future is private». Det er jo regelrett feil! Er det noe han ikke bidrar til så er det en «private future». Det blir jo veldig rart å si noe sånt når man har detaljert privatinformasjon om 2,5 milliarder mennesker, sier Sintef-forskerne til ABC Nyheter.