– Noen sakkyndige sier de ikke har råd til å være uenig med barnevernet

<p>– UHOLDBART: Barnevernet burde ikke oppnevne sakkyndige, mener kritikere. – Man kan mistenke at noen sakkyndige psykologer gjør et levebrød av å være enige med barnevernet i sak etter sak, sier sakkyndig psykolog Sverre Asmervik. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.</p>
– UHOLDBART: Barnevernet burde ikke oppnevne sakkyndige, mener kritikere. – Man kan mistenke at noen sakkyndige psykologer gjør et levebrød av å være enige med barnevernet i sak etter sak, sier sakkyndig psykolog Sverre Asmervik. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Barnevernet som er part i saken, bør ikke selv oppnevne sakkyndig psykolog fordi det kan påvirke hvordan psykologene konkluderer, mener advokat og psykolog.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Det finnes 12 fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker. Nemndene avgjør saker om tvang etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.

Fylkesnemnda er et statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling overfor departement og fylkesmann. Fylkesnemndas vedtak kan bare overprøves av domstolene. Administrativt er fylkesnemndene underlagt Sentralenheten for fylkesnemndene. Etatstyringen av fylkesnemndene ligger under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter barnevernloven. Vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar.

Kilde: Regjeringen

Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal kvalitetssikre alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. Først når en rapport er gjennomgått av kommisjonen kan den gi grunnlag for tiltak i henhold til barnevernlovens kapittel 4. Også når en sakkyndig rapport legges til grunn for at barneverntjenesten ikke iverksetter tiltak, skal rapporten legges frem for kommisjonen. Kommisjonens virksomhet er hjemlet i barnevernloven § 2-5. Fra 1. januar 2010 skal alle sakkyndige rapporter som brukes i barnevernssaker, kvalitetssikres av kommisjonen.

Barnesakkyndig kommisjon består av en kommisjonsleder og 15 kommisjonsmedlemmer som er oppnevnt av Kongen i statsråd for en periode på 3 år. Kommisjonens sekretariat er samlokalisert med Statens sivilrettsforvaltning i Oslo.

Kilde: Sivilrett.no

– Det er et problem at sakkyndige psykologer får oppdraget direkte av barnevernet. For sakkyndige psykologer er det lukrativt å ta disse sakene og de vil gjerne ha flere. Så da kan det lett bli slik at de lander på en konklusjon som er i tråd med det barnevernet mener, det er uheldig, sier daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, Thea Totland, til ABC Nyheter.

– Jeg har også hørt om sakkyndige som sier de ikke har råd til å være uenig med barnevernet fordi de da risikerer ikke å få nye oppdrag, fortsetter hun.

– Uholdbart at en part oppnevner sakkyndige

Totland får støtte fra sakkyndig psykolog Sverre Asmervik, som i en artikkel i Advokatbladet nylig tok et oppgjør med det han mener er dårlig arbeid fra kolleger som skriver sakkyndigrapporter med en skråsikkerhet som de ikke alltid har dekning for.

Les mer: – Opprørende å se sakkyndigarbeid gjort på en såpass dårlig måte

– Barnevernet er en av to parter i saken. Barnevernet representerer sin kommune og så er det den private parten. Barnevernet har i disse sakene store ressurser som de kan sette inn, det er uholdbart at den som er part i saken oppnevner den sakkyndige, det burde jo være innlysende, sier Asmervik til ABC Nyheter.

Han mener den sakkyndige heller burde vært oppnevnt av en nøytral instans, som for eksempel fylkesnemnda.

Asmerviks erfaring er at en sakkyndig som uttaler seg i tråd med barnevernets forventninger, gjerne får oppdrag i neste sak og neste etter det igjen.

– Sånne bindinger er uheldige, det må jo enhver se. Slik det er i dag kan man mistenke at noen gjør et levebrød av å være enig med barnevernet i sak etter sak, sier han og fortsetter:

– Flere kollegaer har fortalt meg at da deres konklusjon ikke gikk barnevernets vei, fikk de heller ikke flere oppdrag. For all del, vi må tro at dette er unntak. Men bra er det uansett ikke.

Les også: – Komplisert når oppdragsgiver ber psykologen om anbefalinger som gjelder jussen

– Egenerklæring gir åpenhet om mulige tette bindinger

Daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland, mener det er lett at sakkyndige psykologer lander på en konklusjon som er i tråd med det barnevernet mener, når det er barnevernet som gir dem oppdraget. Foto: Barnasrettigheter.no
Daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland, mener det er lett at sakkyndige psykologer lander på en konklusjon som er i tråd med det barnevernet mener, når det er barnevernet som gir dem oppdraget. Foto: Barnasrettigheter.no

Avdelingsdirektør Hege H. Malterud i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forklarer at barneverntjenesten har ansvaret for å undersøke omsorgssituasjonen til barn i Norge når det er foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Og at barneverntjenesten oppnevner en sakkyndig der det er nødvendig med sakkyndig kompetanse for å vurdere barnets omsorgssituasjon.

– Er det problematisk at barnevernet som er part i saken, oppnevner sakkyndig psykolog?

En sakkyndig utredning kan bare gjennomføres dersom foreldrene samtykker til dette, og det er enighet om både hvem som skal gjennomføre utredningen og innholdet i mandatet, svarer Malterud i en epost til ABC Nyheter.

Hun forklarer at dersom foreldrene og barneverntjenesten ikke klarer å bli enige om en sakkyndig, har departementet i 2005 opprettet en ordning der fylkesmannen kan anmodes om å utpeke den sakkyndige fra registeret over sakkyndige.

Sakkyndig psykolog Sverre Asmervik mener det er uholdbart at barnevernet som part i saken, oppnevner den sakkyndige psykologen. – Sånne bindinger er uheldige, det må jo enhver se. Foto: Privat
Sakkyndig psykolog Sverre Asmervik mener det er uholdbart at barnevernet som part i saken, oppnevner den sakkyndige psykologen. – Sånne bindinger er uheldige, det må jo enhver se. Foto: Privat

– Når en sak skal behandles i fylkesnemnda eller i domstolen, kan også den private parten engasjere en sakkyndig utreder. Det er gjerne aktuelt om den private parten ikke har tillit til barneverntjenestens utredning. Parten kan legge fram denne rapporten på linje med eventuelle rapporter fra sakkyndige som er engasjert av barneverntjenesten, ut fra retten til å føre bevis. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at slike kostnader dekkes av barneverntjenesten, sier Malterud.

Hun viser også til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet veiledende retningslinjer for bruk av egenerklæring ved engasjering eller oppnevning av sakkyndig i barnevernssaker.

– Formålet er å sikre åpenhet om mulige interessekonflikter og mulige tette bindinger mellom barneverntjeneste og enkelte sakkyndige, skriver Malterud.

Les også: Hundrevis protesterte mot norsk barnevern

– Rapporten ikke nødvendigvis viktigst

Avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud, i avdeling for kvalitet i barnevernstiltak i Bufdir, sier bruk av egenerklæring ved engasjering av sakkyndige i barnevernssaker skal sikre åpenhet om mulige interessekonflikter og mulige tette bindinger mellom barneverntjenesten og enkelte sakkyndige. Foto: Nyebilder.no
Avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud, i avdeling for kvalitet i barnevernstiltak i Bufdir, sier bruk av egenerklæring ved engasjering av sakkyndige i barnevernssaker skal sikre åpenhet om mulige interessekonflikter og mulige tette bindinger mellom barneverntjenesten og enkelte sakkyndige. Foto: Nyebilder.no

Advokat Totland, psykolog Asmervik og advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener også sakkyndigrapporten tilegnes for mye vekt. De mener den sakkyndiges konklusjon veier tyngre enn vitnesbyrd fra for eksempel skole, barnehage, fastlege eller andre fagpersoner.

– Dersom barneverntjenesten fremmer en sak om omsorgsovertagelse for fylkesnemnda vil den sakkyndige utredningen normalt være en del av grunnlaget for dette, men det er ikke nødvendigvis slik at en slik utredning tillegges mer vekt enn skole, BUP, barnehage og fastlege. Dette vil bero på en totalvurdering, sier avdelingsdirektør Malterud.

Hun viser også til at alle sakkyndige utredninger skal kvalitetssikres og godkjennes av Barnesakkyndig kommisjon før de kan vektlegges av barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolene.

Les også: – Barnesakkyndig kommisjons vurdering blir fort en sovepute for kvalitetssikringen

– Stor andel av landets foreldre vil kunne miste barna

Advokat Thea Totland i Barnas rettigheter mener også at barnevernet og sakkyndige psykologer har startet en utvikling mot at psykologene driver med det Totland kaller en mikroanalyse av foreldrenes omsorgsevne, der observasjoner av blant annet blikkontakt og tilknytning er viktig.

Totland understreker at vi må ha et barnevern, som hjelper barn som utsettes for omsorgssvikt av typen rusmisbruk, alvorlig psykiatri, vold, seksuelle overgrep eller neglekt, men hun mener en mikroanalyse av omsorgen bidrar til at kravene for hva som er god nok omsorg, blir så høye at en ganske stor andel av landets foreldre vil kunne miste barna sine om de kom i barnevernets søkelys.

Les mer: – Vi må diskutere hva som er god nok omsorg

– Har barnevernet bidratt til en slik utvikling, Malterud?

– Kunnskapen om hva som er god omsorg og grensene for hva som er godt foreldreskap, mindre godt foreldreskap og hva som er direkte skadelig for barna, er i stadig utvikling, svarer avdelingsdirektøren.

Hun viser til at vi på 50-, 60- og 70-tallet hadde et samfunn som i langt større grad aksepterte og var uvitende om konsekvensene for barn av vold, rusbruk og overgrep i hjemmet.

– Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bidrar som fagdirektorat til at vi stadig får bedre kunnskap om hva som er godt foreldreskap. Barneverntjenestene har en viktig rolle som formidler av slik kunnskap, og hvert år veileder og hjelper barneverntjenesten tusenvis av foreldre i forelderrollen, fortsetter Malterud.

– En omsorgsovertagelse kan kun finne sted dersom et barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg eller personlige kontakt og trygghet barnet får i hjemmet. Det gjøres alltid en vurdering av om en omsorgsovertagelse vil være til barnets beste, understreker hun.

Les også: Tsjekkias president med hard kritikk av norsk barnevern

– Fylkesnemnda og domstolene trekker grensene

Hun forklarer at terskelen for når det er nødvendig at barnevernet overtar omsorgen for et barn ikke fastsettes av barneverntjenesten, men at det er fylkesnemnda som beslutter dette etter en grundig rettslig prosess.

– Det er verdt å merke seg at 63 prosent av fylkesnemndas vedtak i 2013 ble bragt inn for domstolene, og nesten 90 prosent av vedtakene om omsorgsovertagelse ble stadfest av tingretten. Det er med andre ord fylkesnemnda og domstolene som sammen trekker grensene for når det er nødvendig med en omsorgsovertagelse i Norge, sier Malterud til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus