– Noen sakkyndige sier de ikke har råd til å være uenig med barnevernet

<p>– UHOLDBART: Barnevernet burde ikke oppnevne sakkyndige, mener kritikere. – Man kan mistenke at noen sakkyndige psykologer gjør et levebrød av å være enige med barnevernet i sak etter sak, sier sakkyndig psykolog Sverre Asmervik. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.</p>
– UHOLDBART: Barnevernet burde ikke oppnevne sakkyndige, mener kritikere. – Man kan mistenke at noen sakkyndige psykologer gjør et levebrød av å være enige med barnevernet i sak etter sak, sier sakkyndig psykolog Sverre Asmervik. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Barnevernet som er part i saken, bør ikke selv oppnevne sakkyndig psykolog fordi det kan påvirke hvordan psykologene konkluderer, mener advokat og psykolog.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Det finnes 12 fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker. Nemndene avgjør saker om tvang etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.

Fylkesnemnda er et statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling overfor departement og fylkesmann. Fylkesnemndas vedtak kan bare overprøves av domstolene. Administrativt er fylkesnemndene underlagt Sentralenheten for fylkesnemndene. Etatstyringen av fylkesnemndene ligger under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter barnevernloven. Vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar.

Kilde: Regjeringen

Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal kvalitetssikre alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. Først når en rapport er gjennomgått av kommisjonen kan den gi grunnlag for tiltak i henhold til barnevernlovens kapittel 4. Også når en sakkyndig rapport legges til grunn for at barneverntjenesten ikke iverksetter tiltak, skal rapporten legges frem for kommisjonen. Kommisjonens virksomhet er hjemlet i barnevernloven § 2-5. Fra 1. januar 2010 skal alle sakkyndige rapporter som brukes i barnevernssaker, kvalitetssikres av kommisjonen.

Barnesakkyndig kommisjon består av en kommisjonsleder og 15 kommisjonsmedlemmer som er oppnevnt av Kongen i statsråd for en periode på 3 år. Kommisjonens sekretariat er samlokalisert med Statens sivilrettsforvaltning i Oslo.

Kilde: Sivilrett.no

– Det er et problem at sakkyndige psykologer får oppdraget direkte av barnevernet. For sakkyndige psykologer er det lukrativt å ta disse sakene og de vil gjerne ha flere. Så da kan det lett bli slik at de lander på en konklusjon som er i tråd med det barnevernet mener, det er uheldig, sier daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, Thea Totland, til ABC Nyheter.

– Jeg har også hørt om sakkyndige som sier de ikke har råd til å være uenig med barnevernet fordi de da risikerer ikke å få nye oppdrag, fortsetter hun.

– Uholdbart at en part oppnevner sakkyndige

Totland får støtte fra sakkyndig psykolog Sverre Asmervik, som i en artikkel i Advokatbladet nylig tok et oppgjør med det han mener er dårlig arbeid fra kolleger som skriver sakkyndigrapporter med en skråsikkerhet som de ikke alltid har dekning for.

Les mer: – Opprørende å se sakkyndigarbeid gjort på en såpass dårlig måte

– Barnevernet er en av to parter i saken. Barnevernet representerer sin kommune og så er det den private parten. Barnevernet har i disse sakene store ressurser som de kan sette inn, det er uholdbart at den som er part i saken oppnevner den sakkyndige, det burde jo være innlysende, sier Asmervik til ABC Nyheter.

Han mener den sakkyndige heller burde vært oppnevnt av en nøytral instans, som for eksempel fylkesnemnda.

Asmerviks erfaring er at en sakkyndig som uttaler seg i tråd med barnevernets forventninger, gjerne får oppdrag i neste sak og neste etter det igjen.

– Sånne bindinger er uheldige, det må jo enhver se. Slik det er i dag kan man mistenke at noen gjør et levebrød av å være enig med barnevernet i sak etter sak, sier han og fortsetter:

– Flere kollegaer har fortalt meg at da deres konklusjon ikke gikk barnevernets vei, fikk de heller ikke flere oppdrag. For all del, vi må tro at dette er unntak. Men bra er det uansett ikke.

Les også: – Komplisert når oppdragsgiver ber psykologen om anbefalinger som gjelder jussen

– Egenerklæring gir åpenhet om mulige tette bindinger

Daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland, mener det er lett at sakkyndige psykologer lander på en konklusjon som er i tråd med det barnevernet mener, når det er barnevernet som gir dem oppdraget. Foto: Barnasrettigheter.no
Daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland, mener det er lett at sakkyndige psykologer lander på en konklusjon som er i tråd med det barnevernet mener, når det er barnevernet som gir dem oppdraget. Foto: Barnasrettigheter.no

Avdelingsdirektør Hege H. Malterud i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forklarer at barneverntjenesten har ansvaret for å undersøke omsorgssituasjonen til barn i Norge når det er foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Og at barneverntjenesten oppnevner en sakkyndig der det er nødvendig med sakkyndig kompetanse for å vurdere barnets omsorgssituasjon.

– Er det problematisk at barnevernet som er part i saken, oppnevner sakkyndig psykolog?