– Vi bør sende kvinner til Mars

Vår naboplanet Mars har omtrent halvparten av jordens ekvatorialradus. Foto: NASA, ESA og STScl.
Vår naboplanet Mars har omtrent halvparten av jordens ekvatorialradus. Foto: NASA, ESA og STScl.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinner bruker færre ressurser, tar mindre plass og kan kanskje være mindre utsatt for kosmisk stråling, mener kommentator i Scientific American.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

NASA planlegger en bemannet Mars-ferd på 2030-tallet.

Forskning tyder på at kvinner kan være bedre egnet, både biologisk og psykologisk, for lengre reiser i rommet, skriver kommentator McKenna Becker i Scientific American. Hun forsker på nevrofysikk ved Universitetet i California.

Kvinner veier vanligvis mindre enn menn, og behøver 20-25 prosent færre kalorier. Jo mer vekt ombord i et romskip, dess mer drivstoff behøves til å lette. I dag koster det omtrent 192.000 kroner per kilo å skyte noe opp i rommet, så selv mindre vektforskjeller gir betydelige utslag, skriver forskeren.

– Psykologisk fordel

Kvinner har også en psykologisk fordel, mener Becker. Astronauter som skal til Mars må leve trangt sammen i opptil tre år, med de sosiale og psykologiske utfordringene det gir. Studier viser ifølge Becker at kvinner er bedre i stand til å få med seg subtile følelsesmessige signaler, og pleier å betrakte kommunikasjon som en måte å oppnå forståelse. «Det betyr ikke at menn ikke kan kommunisere effektivt på lengre romferder, men at disse trekkene later til å ligge mer naturlig for kvinner», skriver Becker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskning viser også at menn gjør det bedre i kortsiktige, målrettede situasjoner, mens kvinner har en fordel i lengre oppdrag. Nasa-studier av astronauters dagboknedtegnelser fra lengre opphold på romstasjonen viser at kvinner rapporterer om færre perioder med negativt humør enn menn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kosmisk stråling

En av de største utfordringene for Mars-astronauter er kosmisk stråling i det ytre rom. Når strålingen samhandler med levende vev kan det endre strukturen til celler og DNA. Ved en Mars-ferd vil astronautene eksponeres for slik stråling i opptil to år. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i California viser hvordan simulert kosmisk stråling forårsaker endringer i hjernecellene til mus.

Forskningsfunnene viser at strålingen gir økt angst, svekker hukommelse og gir mindre sosial samhandling hos hanner, men ikke hos hunner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hunn-musene later til å beskyttes mot disse endringene på grunn av forskjeller i aktiveringen av mikroglia, en del av hjernens immunforsvar. Av en eller annen grunn er det kun hos hann-mus disse aktiveres ved bestråling. Det er selvsagt usikkert om dette fungerer på samme vis hos mus og mennesker, og det samme gjelder mottiltak forskerne har undersøkt.

President Donald Trump ga i 2017 NASA marsjordre om å bringe astronauter tilbake til Månen, etterfulgt av en bemannet ferd til Mars. Datoene fastsatt av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA er 2024 for Månen og 2033 for Mars.
Les også: Månen først, så Mars innen 2033... eller 2060