Månen først, så Mars innen 2033… eller 2060

Video: Slik ønsker NASA å etablere en base på månen innen 2024.

11. desember 2017 undertegnet USAs president Trump et direktiv som ga NASA marsjordre: bring astronauter tilbake til Månen, etterfulgt av mennesker til Mars og andre destinasjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Datoene fastsatt av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA er 2024 for Månen og 2033 for Mars. Men ifølge eksperter og folk som kjenner romfartsindustrien fra innsiden er det svært lite sannsynlig å nå den røde planet så tidlig, med mindre det kommer et nasjonalt krafttak på linje med Apollo-programmet på 1960-tallet.

– Månen blir prøveklut for en eventuell reise til Mars, sa NASA-sjef Jim Bridenstine under en konferanse nylig.

– Månen blir vei til å nå Mars på raskest og sikrest tenkelig vis. Det er derfor vi vender tilbake til Månen.

Et nytt Apollo-øyeblikk?

Illustrasjon av Mars Express-sonden fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Illustrasjon av Mars Express-sonden fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Ifølge Robert Howard - som leder laboratoriet som utvikler fremtidens rom-habitater ved legendariske Johnson Space Center i Houston - er ikke utfordringene så mye teknologiske eller vitenskapelige som et spørsmål om budsjett og politisk vilje.

– Mange vil ha et nytt Apollo-øyeblikk og en president som reiser seg som Kennedy og sier: vi må gjøre dette, og hele landet må løfte sammen, sa han.

– Om så skulle skje vil jeg faktisk si at vi kan nå Mars allerede i 2027. Men jeg tror ikke det kommer til å skje. Med dagens tilnærming vil vi være heldige om vi når Mars innen 2037.

Les også: Nye spor i jakten på solsystemets ukjente gigant

Video: NASA vil lande på månens sydpol innen 2024:

Seks måneders ferd

Men Howard innrømmet at hvis han skulle være mer pessimistisk og forvente politisk nøling kan man «snakke om 2060-tallet».

Fra design, produksjon og test av nødvendige raketter og romskip til å finne den beste måten å gro salat i verdensrommet: alt det grunnleggende arbeidet gjenstår.

Bare reisen til Mars vil ta minst seks måneder, sammenlignet med tre dager for å nå Månen.

Hele oppdraget kan ta to år, siden Mars og Jorden er nærmest hverandre hver 26. måned, et oppskytingsvindu som må benyttes.

Les også: Første rapport fra solsystemets ytterste objekt

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Grafikk fra NASA.
Grafikk fra NASA.

Kosmisk stråling

Nøkkeloppgaver inkluderer å finne måter å skjerme astronautene fra vedvarende radioaktiv stråling fra Solen og det øvrige univers, sier Julie Robinson, NASAs ledende forsker for Den internasjonale romstasjonen.

USAs visepresident Mike Pence har frontet flere av den amerikanske regjeringens romfartsinitiativ. NTB Scanpix/AFP.
USAs visepresident Mike Pence har frontet flere av den amerikanske regjeringens romfartsinitiativ. NTB Scanpix/AFP.

– En annen utfordring er mat, legger hun til. Ideene man har til systemer for dyrking av planter i rommet er per i dag ikke mobile eller små nok for Mars-ferder.

Siden er det medisinske nødsituasjoner. Astronautene må være i stand til å behandle seg selv i tilfelle det skulle skje ulykker.

– Draktene er også et stort spørsmål, legger planetforskeren Jennifer Heldman til.

En av de viktigste klagene Apollo-astronautene hadde var hanskene, som var for oppblåst og hindret dem i å utføre arbeid som krevde smidighet.

NASA er i ferd med å utvikle en ny romdrakt, den første på førti år, kalt xEMU, men den vil ikke være klar for test ved romstasjonen før om ytterligere noen år.

Les også: Hva skjer når en professor foreslår at solsystemet vårt har blitt besøkt av en romsonde sendt av aliens?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Solsystemets største canyon-system, 3000 km lange Valles Marineris, på Mars. Gropene er opptil 600 km på tvers, og 8 km dype. Foto: Nasa.
Solsystemets største canyon-system, 3000 km lange Valles Marineris, på Mars. Gropene er opptil 600 km på tvers, og 8 km dype. Foto: Nasa.

Store mengder støv

På Mars vil støvet bli et enda større problem enn på Månen. Apollo-astronautene vendte hjem med store mengder månestøv i sine romskip. Å holde slikt ute av boenhetene vil være av avgjørende betydning for et oppdrag der astronautene skal tilbringe flere måneder på en røde planet.

Metodene for å utnytte ressurser på Mars til produksjon av nødvendige mengder vann, oksygen og drivstoff eksisterer foreløpig ikke, og må testet på Månen før tiåret er omme.

Illustrasjon av landingssystem. NASA.
Illustrasjon av landingssystem. NASA.

Og til sist et enda mer grunnleggende spørsmål: hvordan vil en gruppe mennesker tåle det psykologiske presset av å være fullstendig isolert i to år?

Det vil ikke være mulig å kommunisere direkte med kommandosentralen i Houston. Radiosignaler vil bruke fra fire til 24 minutter på én vei mellom planetene. NASA planlegger å kjøre tester for forsinket kommunikasjon om bord i romstasjonen de kommende årene.

Kunstig intelligens må også utvikles til å bistå og vise vei for astronautene.

En forsker NASA har ansatt til å vurdere sannsynligheten for å nå Mars innen 2033 konkluderer at det er helt usannsynlig.

– Det gjelder ikke bare budsjett, men også organisasjonens kapasitet. Hvor mange ting kan NASA gjøre på en gang?, sier Bhavya Lal ved Institutt for forsknings- og teknologi-politikk i Washington DC.

Han mener en mer realistisk tidsramme er å nå frem i 2039.

Les også: