Lancia Aurelia B24 Cabriolet: Tor måtte til USA for å finne drømmebilen

– Jeg «oppdaget» denne bilmodellen tidlig på 1990-tallet. Som vanlig for oss menn var det det ytre, formene, som tiltrakk meg, forklarer Nenseth og skyter fort inn at han fortsatt synes hun er veldig vakker, selv når hun er blitt 30 år eldre.

– Det var først senere at jeg skulle la meg imponere også av de indre kvalitetene – de tekniske finessene, smiler eieren.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Midte av 1950-tallet var en gullalder for italiensk karosserikunst, og Pinin Farina kledde opp noen av landets fineste bilmodeller, som denne Lancia Aurelia B24S Convertible. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Fra drøm til virkelighet

Første gang han så et eksemplar i levende live var i Sveits våren 1997. Det var en helt nyrestaurert og strøken bil, men såpass kostbar at han umiddelbart slo fra seg tanken om å kjøpe en.

Dog ikke helt.

Det rykket til litt ekstra hver gang det dukket opp en annonse med modellen i klassikertidskrifter. Men med kun 521 produserte eksemplarer av Aurelia B24 Cabriolet er de ikke i markedet hver uke.

Våren 1999 dukket det opp et par stykker i USA. Biler som raskt ble slått fra seg fordi de var i for dårlig forfatning. Et annonsert eksemplar fra Dragone Classic Motorcars i Bridgeport, Conncticut i Classic & Sports Car i august samme år virket imidlertid langt mer interessant.

– Jeg dro til USA for å se på bilen, fikk et tilbud og tvilte meg frem til et kjøp. Senere oppdaget jeg at bilen var en av de jeg tidligere hadde slått fra meg fordi de var i for dårlig forfatning. Nå hadde de «pyntet brura».

The Loh Collection: – Europas nyeste og fineste bilmuseum

LES SAKEN

Artikkelen fortsetter under bildet

Etter å ha bygd 240 eksemplarer av Aurelia Spider i 1955, fulgte Pinin Farina opp med 521 eksemplarer av Aurelia Convertibile fra 1956 til 1958. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Kontinuerlig forbedring

Bilen ankom Vippetangen i Oslo 5. oktober 1999 i en container. Spent kunne Nenseth konstatere at alt var «greit». Det var riktig bil, den startet, og alt var fryd og gammen.

– Det var selvsagt mye mer å gjøre med bilen enn det jeg hadde sett med mine rosa briller hos selger. Men den var et solid og godt oppussingsobjekt. Derfor tok det tid og arbeid før bilen kom i trafikk. Jeg hadde noen runder på prøveskilter, inntil jeg mente tiden var inne til registrering våren 2001.

Fortsatt ikke helt restaurert, men det tekniske var gjennomgått og utbedret der det trengtes, slik at den kunne tas i bruk.

En fullstendig gjennomgang av karosseriet ble tatt hos Jon S. Braathen på Minnesund året etter og avdekket en mindre kollisjonsskade fra bruksperioden på venstre side foran. Etter fagmessig utbedring var det tid for å legge et nytt lag med lakk av samme lekre farge som akkurat dette eksemplaret ble levert med da det forlot Pinin Farinas verksted i 1958: «Celeste» – himmelblå.

Endelig var den da 44 år gamle damen restaurert tilbake til det utseendet og den forfatning hun var da hun var ny.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Linjen på toppen av dørene på denne Lancia Aureliaen glir over i en nydelig bue på bakskjermene. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Spider og Convertibile

Lancia ga først Pinin Farina i oppdrag å bygge en serie Spidere på et forkortet (20 cm) Aurelia GT-chassis i 1954. Debuten skjedde på Brussel Auto Show i januar 1955, men det var USA som var hovedmarkedet for den lekre åpne sportsbilen.

Etter å fullført ordren på 240 Spidere uten sidevinduer, ble produksjonen hos Pinin Farina lagt om til å bygge langt mer komfortable og brukbare Convertibile-utgaver med sidevinduer og fungerende kalesje.

– Den lekker litt mindre i regnvær, resonerer Nenseth, med en viss erfaring.

Veteranbil: Opphavet til den legendariske racingfargen

LES SAKEN

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tor Nenseth har hatt gleden av å bruke den nydelige toseteren Lancia Aurelia B24 Cabriolet de seneste 20 årene. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Fjerde eier

Han er fjerde eier av bilen som har et ganske så herlig imponerende navn fra fabrikken: Lancia Aurelia B24S Convertibile, serie 6. «B24» henviser til motorvolumet på Lancias V6-motor på 2,4 liter, «S» til sinistra, venstrestyring, og serie 6 antyder at det har vært gjennomført en del forbedringer underveis fra produksjonsstart.

Fødselsattesten viser at dette eksemplaret, med chassisnummer B24S 1669, ble påbegynt fredag 16. mai og sto ferdig lørdag 2. august 1958. Synes du at det var lang tid, så husk at dette var i italiensk karosserikunst sin gullalder, perioden hvor hvert karosseri ble håndlaget. Her var det Pinin Farinas dyktig håndverkere i Torino som banket ut de sensuelle formene designeren hadde skapt.

– Bilen ble eksportert til USA høsten 1958 og levert ny i 1959 til Francesco Burgosser i Connecticut. Han solgte den etter noen få år til eier den andre eieren, som så solgte den videre i 1964. Deretter var den i samme eie i 35 år før jeg overtok den som fjerde eier.

Aurelia B24S Convertibile ble bygget i perioden 1956 til 1958, og Nenseths eksemplar er nummer 490 av totalt 521 eksemplarer. Det betyr at den har fått med seg alle de tekniske forbedringer Lancia gjorde på modellen underveis.

Bilen er i dag slik den ble levert fra fabrikken for 65 år siden. Som veteranbiler flest har den hatt godt av en entusiastisk eier, som i tillegg til regelmessig vedlikehold også har utbedret både mekaniske og kosmetiske svakheter i løpet av vel 20 års eierskap.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Interiøret er minimalistisk og stilrent med lysebrunt skinninteriør og et vakkert ratt fra Pagliani & Provenzale. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Kostbar og avansert modell

Listeprisen i USA som ny var på 5.475 dollar. Det var på linje med for eksempel en Cadillac Series 62 Convertible, men bare en tredjedel av en Ferrari 250 GT Pinin Farina Cabriolet.

For det fikk kundene en nydelig designet convertibile med en vekt på 1.250 kilo drevet av Lancias egen V6-motor på 2,4 liter og en ytelse på 108 hestekrefter. Langt fra noen racerbil, men likevel meget sportslige egenskaper til å være på slutten av 1950-tallet.

Lancia var helt fra starten en bilprodusent som aldri gikk av veien for å introdusere ny teknologi på sine biler. Det være seg på motor og drivlinjesiden eller på chassiskonstruksjoner. Det var ikke tilfeldig at det nettopp var Lancia som var først ute med selvbærende karosserier med Lambda i 1922 og at Aurelia B20 regnes som den første GT.

– Lancia var et ingeniørdrevet selskap. Pengemessige kompromisser i utviklingen av nye biler var ikke i selskapets ånd. Lancia var teknisk meget avanserte, både hva angår motor og drivlinje. Flere konstruksjonsprinsipper er senere videreført av merker som er blitt mer berømte. Blant nyhetene som ble lansert med Aurelia var V6 aluminiumsmotor, transakselprinsippet med uavhengig bakhjulsoppheng og bruk av radialdekk som standard, forklarer eieren.

Lancia hadde introdusert Aurelia-serien i 1950. Først i sedanutførelse, så en lekker todørs coupé og i 1954 kom den første åpne toseteren.

Klassisk Jaguar: Nesten like lettkjørt som en elbil

LES SAKEN

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Det ble ikke solgt noen slik modell ny i Norge, og dette er den eneste som er importert i nyere tid. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Eneste i Norge – på Oslo Motor Show

Amerika var som nevnt hovedmarkedet for Aurelia Spider og Convertibile, og det ble ikke solgt noen slike nye i Norge. Nenseths eksemplar er det eneste på norske skilter. I tillegg finnes det én Convertibile i Danmark og én Spider i Sverige.

Den meget aktive Lancia-klubben i Norge, Lancicsti Norvegesi, stiller sterkt på Oslo Motor Show i helgen.

Der vil du også kunne beskue denne vakre, himmelblå drømmen på fire hjul.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor

Klassisk høsttur i klassisk Mercedes

LES SAKEN