Den norske hytteparken skal totalrenoveres

MINDRE NYBYGG: Roman Latov har hendene fulle med hytterenovering.
MINDRE NYBYGG: Roman Latov har hendene fulle med hytterenovering. Foto: Privat

En halv generasjon hytteeiere skal i gang med å pusse opp sitt andre hjem. Snekker Roman Latov i Trysil har gått fra kun nybygging til at halvparten av oppdragene nå er hytterenovering. Og en interiørdesigner setter ny omsetningsrekord.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Lørdag.

HYTTER: Den norske hytteboomen startet for alvor på 1990-tallet og akselererte utover på 2000-tallet.

Totalt fikk vi grovt regnet 100.000 nye hytter bygget gjennom disse to tiårene.

Nordmenn gikk fra å ønske seg et krypinn på 50 kvadratmeter med utedo til å realisere drømmen om en fullverdig bolig nummer to, gjerne i fjellet.

Dette er fritidsboliger som i dag har smårutete vinduer, massive tømmervegger, røde kjøkken, torv på taket og baderomsløsninger som kanskje ikke holder dagens standard.

Nå må mange av disse hyttene oppgraderes. En halv generasjon hytteeiere må gå i gang med å pusse opp sitt andre hjem.

NYTT LIV: En hytte har fått nytt kjøkken. Prosjektet er gjort av Oj! Design. Interiørarkitekt på prosjektet var Linda Hartung. Foto: Bernat Tubau
NYTT LIV: En hytte har fått nytt kjøkken. Prosjektet er gjort av Oj! Design. Interiørarkitekt på prosjektet var Linda Hartung. Foto: Bernat Tubau

– Mye mer renovering

Det merker Roman Latov, som etablerte seg i Norge som snekker for tolv år siden. I dag driver han selskapet Rosvet Nord. Latov har bygget over 50 hytter siden 2013. Men nå er etterspørselen endret.

– Tidligere bygget jeg utelukkende nye hytter. Nå går det mot mer og mer renovering. Oppdragsmengden nå er fordelt 50/50 på bygging av nye hytter og renovering av eldre hytter, sier Latov, som er kjent blant hytteeierne i Trysil som Roman.

Det er rett og slett ikke nok nye tomter.

– I Trysil begynner det faktisk å gå tomt for ubebygde tomter. Det er ikke så mange nye prosjekter å ta fatt på.

Men det er også en annen grunn til dreiningen mot mer renovering. Utnyttelsesgraden er høyere på de gamle eiendommene.

– Det er ulik utnyttelsesgrad på gamle og nye tomter. Det gjør at man som regel ikke kan bygge nye hytter som er over 200 kvadratmeter. På de gamle tomtene er det annerledes. Her ser vi ofte hytter på 300 og 400 kvadratmeter. Derfor er det nå en fornyet interesse for disse eiendommene, sier Roman.

Roman engasjerer gjerne et team på fem til seks snekkere. Nå ser han et betydelig skifte.

– Før ville folk ha den tradisjonelle hytten. Nå har nordmenn ombestemt seg. De vil ikke lengre ha sprosser på vinduene og bonderomantiske kjøkken. Nå vil alle ha et mer moderne uttrykk, gjerne med store vindusflater.

Roman innrømmer at det er et stort spenn i det økonomiske spillerommet hos kundene. En stor gruppe er gjerne de som har et begrenset budsjett på kanskje fire, fem millioner kroner totalt for hytte og oppussing. Disse har ofte lånt seg opp for å realisere hyttedrømmen og for dem er pris avgjørende. De velger kanskje å renovere badet, men venter med kjøkkenet.

Den andre typiske gruppen er de som har et budsjett på over ti millioner kroner. Dette er en helt annen kundegruppe, som er opptatt av å skape en unik hytte, et hytteparadis som skiller seg ut. For å bruke Romans egne ord:

– De vil ikke ha copy-paste!

Trendene har skiftet raskt. Roman bruker sin egen erfaring som eksempel.

– Jeg kjøpte en tomt i 2014 og bygget min egen drømmehytte. Det var en tradisjonell hytte, med sprosser i vinduene. Det var riktig den gang. Men i fjor ombestemte jeg meg. Jeg gikk løs på hytta på nytt, fjernet fire vegger og bygget om store deler av hytta. Jeg la ned rundt 2.000 arbeidstimer. Nå har hytta et moderne uttrykk, med store vindusflater og moderne løsninger, forteller Roman.

100 milliarder

Nordmenn er regjerende verdensmestere i oppussing. Det er kjent at vi har brukt rundt 100 milliarder kroner årlig på oppussing. Men det tallet stammer fra tiden før Europa ble rammet av en voldsom inflasjonsbølge.

Finansavisen har tidligere fortalt om Kristin Hansen-Øvre som har bygget opp en gaselle-bedrift basert på hytteinteriør. Forretningsideen er hytteinteriør som gir naboene hakeslepp.

Oj! Design ble etablert i 2016 og passerte i fjor en omsetning på 36 millioner kroner. I tillegg opplyser Hansen-Øvre at det ligger kontrakter for 55 millioner kroner på bordet for 2022.

– En økende trend er at mange legger mer penger i fritidsboligen enn de gjør hjemme. Før tok man ofte med seg gjenstander som ikke passet hjemme, og møbler man hadde til overs, og plasserte dem på hytta. Det er det sjelden å høre om i dag. Ønsker man å få «ny» hytte uten å bruke enorme summer er det viktig å planlegge. Tenk belysning, møblering og originale løsninger, sier Kristin Hansen-Øvre.

NYE TONER: Plassbygd TV- hylle med integrert LED- belysning. Prosjektet er laget av Oj! Design og interiørarkitekt Linda Hartung. Foto: Bernat Tubau
NYE TONER: Plassbygd TV- hylle med integrert LED- belysning. Prosjektet er laget av Oj! Design og interiørarkitekt Linda Hartung. Foto: Bernat Tubau

Endret utseende

Utseendet på hyttene har endret seg over tid. Før besto drømmehytten av laftet tømmer og gress på taket. Det som selger nå er hytter med større glassfronter og ekstra høyde under taket. Folk ønsker å være tettere på naturen, og få mer lys inn. En renere stil, gjerne der møblene er tidløse.

– Her finnes det mange muligheter. Man kan jakte på originalmøbler og få dette til å passe inn. Et annet alternativ er å lage møbler og inventar av gammelt og resirkulert materiale, noe som blir stadig mer populært. Det brukes også mer naturmaterialer i design og inventar. En annen mulighet er å investere skikkelig i plassbygd inventar og møbler, som fullstendig kan endre hyttas karakter, sier Hansen-Øvre.

OJ SÅ MYE PENGER: Kristin Hansen-Øvre har bygget opp en gaselle-bedrift med hovedkontor i Elverum, der forretningsideen er hytteinteriør. I fjor omsatte selskapet for 36 millioner kroner. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen
OJ SÅ MYE PENGER: Kristin Hansen-Øvre har bygget opp en gaselle-bedrift med hovedkontor i Elverum, der forretningsideen er hytteinteriør. I fjor omsatte selskapet for 36 millioner kroner. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen

Lys, mer lys

Hansen-Øvre understreker at hun videreformidler erfaringen fra interiørarkitektene i bedriften: Et stalltips til å fornye hytta uten å gjøre et alt for stort innhugg i familieøkonomien er belysningen. Nye, strømgjerrige LED-pærer gjør at du kan være litt ekstra raus med belysningen, selv om strømmen kommer fra et tolv volts anlegg. Der man tidligere kun hadde lys til det aller nødvendigste, kan du nå bruke lys til å lage god stemning og et stilig interiør.

Designerne bruker lys til å skape dybde og stemning i rommet.

– Stilige lamper kan være viktige designelementer i seg selv, eller de kan belyse elementer, eller deler av interiøret. Det kan være et fint møbel, en fin tømmervegg, et bilde, eller en annen gjenstand som fortjener oppmerksomhet. TV-hylle med integrert belysning er en smart måte å fremheve pyntegjenstander og dekorfigurer, sier hun.

Ny palett

Fargevalgene har endret seg over tid, og nå ønsker flere mørkere og lunere farger. Dette gjelder også når det er snakk om modernisering og nybygg.

– Gulnede furuvegger på hytta er passé, så nå er det kaldere og varmere toner som er foretrukket. Det skal gjerne være farger i beige- og bruntoner, i tillegg til ulike grånyanser, sier Hansen-Øvre.

Et stalltips går ut på følgende: Når hytta har store vindusflater og god høyde under taket, kan man driste seg til å velge en ganske mørk farge. Mørke farger gir en eksklusiv og dempet stemning. Da er det lure grepet å skape lunhet med belysning, gjerne pendel- og vegglamper.

Gulv, vegger og tak er det de kaller basen på interiørspråket.

– Et tips er å holde den så rolig som mulig, og heller la møbler og andre interiørelementer skape særpreg.

Tipset til den som ikke er alt for erfaren, er å velge én hovedfarge. Så kan det være variasjon mellom gulv, vegger og tak, men alt holdes ton i ton.

Når hytterenoveringen nærmer seg slutten er det viktig å ikke bli for ivrig i avslutningen.

– For mye dekor kan virke rotete.