«Amerikas største svindel»: Kjempen fra Cardiff150 år siden steinkjempen forbløffet Amerika

En gang fantes det kjemper på jorden, hevder Bibelen. Kjemper refereres til både i passasjer i hellige skrifter og i folketro. De finnes i myter og sagn i kulturer over hele verden.

De forsteinede levningene av en kjempe - eller bare en snedig svindel? Foto fra utgravingen. Foto: Wikimedia Commons.

Men hvordan ville samfunnet og bokstavtro bibeltolkere reagere dersom man plutselig fant «bevis» for at mennesker av gigantisk størrelse virkelig har eksistert en gang?

En høstdag for 150 år siden kom svaret.

The Cardiff-Giant

På en bondegård i Cardiff nordvest i delstaten New York var det tidlig om morgenen lørdag 16. oktober 1869. Et par arbeidsomme menn hadde blitt hyret av bonden William Newell for å lage en brønn. Han hadde selv pekt ut hvor brønnen skulle stå. Nå sto de noen titalls meter fra hovedhuset på gården og tok de første spadetakene i jorda.

De støtte raskt mot noe hardt.

Etter hvert som de fikk jorden gravd vekk kom en steinfot til syne. Flere gravere meldte seg. Ivrig fortsatte de videre inntil en enorm steinmann var avdekket i den avlange gropen.

– I jøssenavn, det ligger en gammel indianer begravet her, utbrøt en av mennene.

Men det var ingen indianer arbeidskarene hadde støtt på. Det var en stor steinfigur. Et nakent menneske av stein, 3,16 meter i lengde og på 1350 kilo. Figuren lå halvveis vendt over på siden. Den høyre armen foldet over magen med fingrene spredt, den andre vridd på ryggen. Beina samlet, med med den ene foten trukket litt opp.

Forundringen var stor blant de først ankomne.

Hva kunne det være? En forsteinet kjempe? Et mirakel? Et bevis på at vikinger hadde nådd til Amerika og kunstferdig laget store statuer av stein?

Teoriene var mange. Gårdeieren selv, William Newell, virket forundret han også. Men forundringen var påtatt. Han visste jo utmerket godt hvor det store steinmennesket hadde kommet fra.

Han hadde jo selv vært med på å grave den ned ett år tidligere.

Kjempen som nettopp hadde blitt gravet opp på gården hans skulle snart bli kalt for «America's Biggest Hoax». «Amerikas største svindel». Men før det skulle den skape overskrifter og oppstandelse over hele USA, og store menneskemengder skulle strømme til å for å se.

I dag er det 150 år siden Cardiff-kjempen ble funnet.

Les også: Lurte alle til å tro det fantes liv på Månen

God tid for svindel og bedrag

Havfruen fra Fiji - den berømte forfalskningen av det som skulle være skjelettet til en ekte havfrue, dukket første gang opp i New York i 1842. Her er den på utstilling i Sydney, Australia, i 1999. Foto: Reuters / NTB scanpix.

1800-tallet var en tid der såkalte «hoaxes» hadde god grobunn, ikke minst på grunn av store vitenskapelige gjennombrudd. Charles Darwins bok «Artenes Opprinnelse» fra 1859 revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. Darwins evolusjonsteorier sto i sterk kontrast til etablert religiøs tro, men førte også til en økende interesse for fossiler, evolusjon og vitenskapelige kuriositeter blant menigmann.

ABC Nyheter har tidligere skrevet om den berømte avisbløffen fra 1835, da New York-avisa Sun trykket en serie i seks episoder med fantastiske og detaljerte beretninger om livet på Månen.

I disse rammene fantes det også gode grunner til å få laget en falsk fortidslevning av et kjempemenneske.

Ikke minst de økonomiske.

For 50 cent kunne folk betale for å få se kjempen på nært hold. I løpet av en time var det solgt billetter for 100 dollar, skriver nettstedet Syracuse.com.

Farmeren gikk i kompaniskap med naboene for å kunne utnytte de store inntektene som salg av billetter og forfriskninger brakte med seg.

Les også: Ota Bengas tragiske liv i bur

Hjernen bak

Det var sigarfabrikanten George Hull som var hjernen bak den finurlige bløffen. Et par år før Cardiff-kjempen ble gravd opp av jorda, hadde Hull havnet i hissig diskusjon med en konservativ vekkelsespredikant.

Vekkelsespredikanten sto for en helt bokstavelig tolkning av Bibelen, også der det sto om kjempene på jorden, «de veldige fra fordums tid».

George Hull(1821-1902) fotografert rundt 1870.

Dette provoserte George Hull såpass at han etter noe grubling fikk ideen om å lage en steinkjempe og utgi den for å være de forsteinede levningene av en gigant.

«Planen var at den skulle bli avslørt etter en tid, enten av vitenskapen eller av ham selv, men ikke før kristenfundamentalister som pastor Turk hadde tatt den til inntekt for sin bokstavelige tolkning av Bibelen og vist hvor lettlurte og godtroende de egentlig var», skriver forfatter Tore Sørensen i sin bok om bedrageriets kulturhistorie, «Bløffer og bløffmakere» fra 2009.

Det gikk ytterligere noen måneder før George Hull begynte å sette planen sin til livs. Først fikk han noen håndverkere til å skjære ut en enorm gipsblokk han påsto skulle brukes til en statue av Abraham Lincoln. Deretter involverte han en steinskulptør til å hogge ut en mannsfigur - uten å nevne arbeidet for en levende sjel. Hull sto selv modell for ansiktet.

Les også: Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav

Forsøkte å få den til å se gammel ut

Etter tre uker med hammer og meisel var formen på statuen klar. Men Hull mente fortsatt at den så for fersk ut til at noen ville tro på svindelen.

Derfor utsatte han den ferdige figuren for både svovelsyre og ordentlig tøff medfart for å gi den det riktige, gamle preget. Han festet også hundrevis av synåler på en planke og hamret løs på statuen for å skape en illusjon av porer i huden.

Da den så passe eldgammel ut fikk han fraktet kjempen til gården til en fjern slektning av seg, William Newell, en mørk og regntung novemberkveld i 1868.

Her ble den gravd ned i skjul mens de passet på å vikle statuen inn i røttene til et nyveltet tre for å forsikre seg om at det virkelig så ut som om kjempen hadde ligget i jorden siden tidenes morgen.

De lot det gå 11 måneder før kjempen ble gravd opp igjen og sirkuset var i full gang.

Cardiff-kjempen løftes opp fra jorden. Den ble senere solgt til utstilling. Foto: Wikimedia Commons.

Håvet inn penger

Det fantes selvsagt de som mente at Cardiff-kjempen måtte være en bløff. Problemet var bare å bevise det. Den vitenskapelige ekspertisen var mangelvare, aviser og menigmann var dessuten generelt skeptiske til slik ekspertise.

Cardiff-kjempen ble dermed noe alle kunne ha en formening om.

Alle, bortsett fra kristenfundamentalistene som jo Hull hadde ønsket å lure. De følte ingen større trang til å sammenligne kjempen med kjempene beskrevet fra Bibelen.

Ifølge boka «A Colossal Hoax» fra 2009 var det rett og slett fordi Bibelen på denne tiden ikke var under angrep fra vitenskapen i USA. Fundamentalistene hadde dermed ikke noe behov for å forsvare seg.

Svindelen ble avslørt i februar 1870. Da innrømmet steinhoggerne i Chicago kjempen bare var en statue, nedgravd med det formålet å lure godtroende folk.

Det stoppet imidlertid ikke nysgjerrige fra å fortsette å strømme til for å se kjempen – som nå hadde blitt kjøpt opp for klekkelige 23.000 dollar og havnet på utstilling. Til og med den berømte sirkuskongen P. T. Barnum kom nå på banen og tilbød 50.000 dollar for kjempen. Tilbudet ble avslått.

Barnum viste likevel råd. Han skaffet bare sin egen identiske gipskjempe, som han stilte ut i konkurranse med den opprinnelige. Dermed kunne folk i lang tid se to konkurrerende utstillinger med «Kjempen fra Cardiff».

Ifølge en avisartikkel fra 1948 skal over seks millioner mennesker ha betalt for å få ta den store svindelen i skue, skriver nettstedet New York Upstate.

Les også: Han var alle gruppebilders far

Kjempen i dag

Interessen for Cardiff-kjempen hadde begrenset levetid. Etter noen måneder ebbet karrieren sakte, men sikkert ut. Etter hvert tilsto også George Hull i et avisintervju at kjempen var fabrikkert.

Cardiff-kjempen utstilt i Farmers Museum i USA. Foto: AP / NTB scanpix.

Det anslås at han tjente 20.000 dollar på utstillingene og salg av eierandeler. En svært solid slump penger på den tiden.

Muligens inspirert av sine tidligere bragder og suksesser forsøkte han seg på nytt med en ny kjempe etter at sigarfabrikken hans ble slått konkurs i 1877. Denne gang fikk han laget en litt mindre kjempe, en slags «missing link» med hale, som han lot grave ned i Colorado. Den ble ingen stor suksess.

Men Cardiff-kjempen har aldri blitt glemt. Den eksisterer ennå som utstillingsobjekt. Den kan fortsatt sees på Farmers' Museum i Cooperstown, New York.

I anledning 150-årsjubileet arrangerer museet en ordentlig bursdagsfest, som det både hør seg og bør seg for en kjempe.

Billettprisen for å være med på festivitasen er den samme som nysgjerrige betalte for å se kjempen den gang i 1869: 50 cent.

Les også: Londons beste restaurant var en bløff

Kilder: Bløffer og Bløffmarkere (2009), history.com, Terje Nordberg, wikipedia.org, hoaxes.org, Livescience.com, The Farmers Museum, Allers 02.05.2017.