Meny

Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav

Robert Cletus Driscoll ble født 3. mars 1937. Fra han var fem, spilte han i en rekke filmer og TV-serier og betraktet som et vidunderbarn. Her under innspillingen av «So Dear To My Heart» (1948). Foto: AP

Bobby Driscoll var vidunderbarnet som hadde Walt Disney i sin hule hånd og verden for sine føtter. Men så ble han voksen.

I Disneys tegnede klassiker «Peter Pan» fra 1953 møter vi gutten som aldri ønsker å bli voksen og lever sitt eventyrlige liv i Aldriland, omgitt av indianere og pirater, havfruer og foreldreløse.

Stemmen til Pan ble gitt av Bobby Driscoll, vidunderbarnet som fikk tildelt selve inngangsnøkkelen til Disneys magiske verden. Men i motsetning til Peter Pan kunne ikke Driscoll unngå å vokse opp, og hans skjebne står som en av mest tragiske blant de mange i Englenes by.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Kathryn Beaumont introduserer Bobby Driscoll for dukken Charlie i Disneys TV-program «One Hour In Wonderland».

Oppdaget i barbersjappe

Det var under en tur til den lokale barbersjappa i Los Angeles at Cletus og Isabelle Driscoll ble fortalt at sønnen Robert burde ha en fremtid i filmbransjen. Barbererens skuespillersønn fikset femåringen audition hos MGM for en liten rolle i 1943-dramaet «Lost Angel», og regissøren ble imponert av guttens nyskjerrighet og intelligens.

Det ble kun to minutter på lerretet, men det var nok for en ny rolle, denne gang i krigsdramaet «The Fighting Sullivans».

Driscolls naturlig spill og unike talent for å lære seg replikker, gav ham status som et vidunderbarn. I 1946 ble han og Luana Patton de første skuespillerne til å skrive kontrakt hos Walt Disney i forbindelse med «Sydens sang», der levende skuespillere og animerte figurer møtes i en historie satt til Sørstatene kort tid etter at slavetiden er over.

Les også: Arven etter Walt Disney

Mottok Oscar som 13-åring

«Sydens sang» gjorde for alvor Bobby og motspiller Luana Patton til barnestjerner. Pressen omtalte de som Walt Disney's «Sweetheart Team», og duoen dukket blant annet opp i «So Dear To My Heart» og «Melody Time».

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Bobby Driscoll i en scene fra thrilleren «The Window» (1949).

Men Bobby fikk også vise at han hadde et bredt register da Disney lånte ham ut til RKO og thrilleren «The Window» hvor han spiller en gutt som har for vane å lyve. Når han en natt blir vitne til mord, er det ingen som tror på ham.

«The Window» ble møtt med jubel fra kritikerne som fremhevet Driscoll som filmens viktigste bærebjelke. Og 23. mars 1950 var det en svært glad og samtidig nervøs 13-åring som gikk opp trinnene til scenen på RKO Pantages Theatre hvor Donald O'Connor ventet på ham med en spesial-Oscar.

Starten på slutten

Bobby Driscoll ble tatt svært godt vare på hos Disney. Folk hadde forbud mot å bruke banneord når de var i samme rom som den unge skuespilleren, og Walt refererte ofte til ham med stor hengivenhet som selve legemliggjøringen av sin egen ungdom. Rollen som Jim Hawkins i «Jakten på Sjørøverøya» fra 1950 gav ham en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: «Skatten på Sjørøverøya» var den første Disney-filmen med mennesker som ikke var tegnet.

Nå var Driscoll blitt seksten, og under et manusmøte uttalte Disney at han så på unggutten som mer passende for roller som bølle fremfor sympatisk hovedperson. Kun få uker etter at «Peter Pan» ble lansert på kino, der Bobby både sto modell for og gav stemme til Pan, ble kontrakten kansellert.

Foreldrene tok ham ut av Hollywood Professional School hvor unge skuespillere studerte, og sendte ham på offentlig skole der han ble behandlet som en utenforstående og mobbet mens karakterene raste. Da han var 17, begynte han å eksperimentere med narkotika og brukte i begynnelsen alt som var tilgjengelig, for det meste heroin ettersom han etter eget utsagn hadde penger til å betale for det.

Les også: Marilyn Monroe - ikonet som aldri går av moten

Tvangssendt på avrusning

Filmselskapene på sin side klarte ikke se ham som noe annet enn Disneys barneskuespiller, og de neste årene ble det for det meste med mindre jobber i radio og i TV-serier. Hans siste kom med «Rawhide»-episoden «Incident of the Captive» i 1960.

Etter å ha blitt arrestert for blant annet å ha truet med våpen, begått innbrudd og gjentatt besittelse av narkotika, ble den tidligere barnestjernen tvangssendt til avrusing i 1961. Da han kom ut et år senere, tok han seg jobb som snekker for å livnære seg selv, kona og etter hvert tre barn. Bittert uttalte han til venner at minner er nytteløse – han var blitt båret på sølvfat og deretter kastet i søppelbøtta.

I 1965 forlot han alt og alle og reiste til New York for å starte et nytt liv. Han ble en del av Andy Warhoels «The Factory» og jobbet for å få skuespillerkarrieren på plass. Men ingen ville bruke ham, og da han pengelens og nedbrutt forlot «The Factory» en gang tidlig i 1968, hørte ingen noe mer fra ham.

Les også: Kjendisjakt blant gravstøtter og mausoleer

Det ukjente liket

Moren hadde i lengre tid forsøkt å spore opp sønnen for å gjenforene ham med faren som lå for døden, uten resultat. Men til slutt, etter en match via fingeravtrykk, fikk hun i 1969 omsider det tragiske budskapet:

Nitten måneder i forveien hadde to barn kommet over et lik i en forlatt leiegård i Greenvich Village. Det fantes ingen identifikasjonspapirer, og bilder ble tatt den avdøde og vist i nabolaget. Men etter åtte års fullstendig mediefravær var det ingen som lenger gjenkjente den tidligere verdenskjente stjernen og liket var blitt gravlagt i en umerket uteliggergrav lokalisert på en øy utenfor New York City.

Bobby Driscoll var kun 31 år gammel da hjertet hans sa stopp. Når man i dag opplever ham i de filmene han gjorde frem til og med «Peter Pan», er det vanskelig å ikke kjenne et stikk av sårhet ved tanken på den skjebnen som ventet ham; denne smilende, sjarmerende og uhyre talentfulle vidundergutten som aldri skulle blitt voksen.

VIDEO: Bobby Driscoll sto både modell for og gav stemme til Peter Pan i Disneys tegnede klassiker fra 1953. Så var eventyret over.

Kilder: «Hollywood Babylon II» (Kenneth Anger, 1984), «Walt Disney - Mannen og myten» (Neal Gabler, 2008), «Walt Disney – Hollywood's Dark Prince» (Marc Elliot, 1993), BobbyDriscoll.net, Wikipedia.com, IMDB.com, Findagrave.com

Les også:

Historiens største gniere

Når penger ikke kan kjøpe lykke

Byene som livet snudde ryggen til

Disneyland skjuler en av verdens mest eksklusive klubber

Landene som ikke lenger eksisterer

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært