Kvinne sliter med samboerens kjefting. Illustrasjonsfoto: NTB
Spør psykologen: Hver gang han brøler til meg, dør noe inni meg. Hva skal jeg gjøre?
Kvinne i 60-årene klarer ikke gjengjelde samboerens kjærlighetserklæringer når han ofte brøler til henne. Hun savner også at han viser omsorg via handlinger, ikke bare ord. Hun spør ABC Nyheters psykolog om råd.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter 40 års samboerskap er jeg tom. Min samboer har et eksplosivt temperament som jeg ikke klarer å være på forkant med. Hver gang han brøler dør noe inni meg og nærhet blir umulig. Jeg stivner! Og da mener jeg virkelig stivner.
Jeg klarer knapt en samtale på flere timer. Jeg har forsøkt å snakke med han om at dette oppleves som psykisk terror. Det forstår han ikke og blir fornærmet. Han kan også eksplodere foran barn og barnebarn. Uansett grunn ser det ut som han mener han er i sin fulle rett til å vise sin ergrelse over meg eller annet «stress» som har irritert ham, enten over tid eller der og da.
Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt
Det blir vanskelig å lage til «koselige» familiesammenkomster da jeg ofte blir skuffet over utfallet. Ting han har ergret seg på i forkant (som jeg ikke vet om ) kan dukke opp da. Han sier han elsker meg og kan vise dette på sine måter men ikke på mine.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
For eksempel jul, da kjøper jeg noe til han som jeg vet han ønsker seg. Jeg får noe han vet jeg bruker og som han lett kan kjøpe. Gjennom jobben kan han få tekniske gaver som jeg ser han lagrer. Dette er ting jeg kan ha bruk for, men som han ikke gir meg i form av gaver.
Det har hendt flere ganger at jeg har kjøpt for eksempel mobil og tilbehør som senere har funnet ut at han har dette i sitt «lager». Han bruker lite tid på å finne ut hva jeg har behov for og trenger. Er dette kjærlighet?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan bruker uttrykk om at vi står sammen om ting. At vi skal jobbe sammen med alt. Hvis han jobber ute, skal jeg gjøre det samme. Jeg orker ikke å løfte tunge ting lenger. Han tar sjelden initiativ til reiser, kino, adspredelser. Samtidig kan han være en enkel sjel å leve sammen med.
Jeg blir bare så forvirret over at han omtrent daglig sier art han elsker meg samtidig med at han sjelden ser ut til å bry seg om hva som gleder meg. Jeg er ikke typen til å si «jeg elsker deg daglig», ord betyr mindre enn handling. Han er pensjonist og kunne lett lagd middag til meg som fremdeles går i full jobb. Det gjør han ikke, det er min jobb fordi han klipper plen og gjør «tunge ting». Hva med å glede den du er glad i med hverdagslige små gjøremål som letter hverdagen isteden for å bruke energi på å si «jeg elsker deg». Hvordan skal en som er stivnet etter et eksplosivt angrep klare å leve opp til forventninger om et likelydende tilsvar?
Artikkelen fortsetter under annonsenKvinne 60+
Les alle svarene i spalten her
ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:
Hei,
Takk for ditt spørsmål.
Her er det hovedsakelig to tematikker du tar opp, og jeg starter med det siste du forteller først.
Du skriver at han i liten grad gjør ting som gleder deg, og at ordene «jeg elsker deg» ikke dekker opp for det du savner i forholdet. Dette handler i stor grad om at dere viser kjærlighet til hverandre på ulike måter. Du har kanskje hørt om kjærlighetsspråk? Det handler om å identifisere måten partneren din viser omsorg, samtidig som at man lærer seg å dreie eget kjærlighetsspråk mer mot det den andre foretrekker. De fem språkene er fysisk nærhet, gaver, tjenester, tid til hverandre og anerkjennende ord. Han forsøker kanskje å gi deg anerkjennende ord ved å si at han elsker deg, men det du er i behov er blant annet tjenester og gaver.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dette er viktig å sette ord på i relasjonen.
Jeg tror likevel ikke det er her deres hovedproblem ligger. Det du beskriver rundt samboeren din sin voldsomme aggresjon bekymrer meg. Du skriver at din samboer kan eksplodere på deg, og når han gjør det er noe som dør inni deg og du blir stiv av skrekk.
Det som skjer at når han eksploderer oppfatter hjernen din at du er i livstruende fare. I faretruende situasjoner reagerer vi med at vi ofte enten rømmer eller fryser, og dette kalles fight or flight. Du fryser til, og det tar lang tid før du fungerer tilnærmet normalt igjen. Dette er et kraftig signal om at du får en traumatisk reaksjon som hele tiden gjentas. Uavhengig av innholdet i det han skriker til deg så er dette psykisk vold.
Selv om du ikke skriver det rett ut selv kan jeg også tenke meg at du er i konstant beredskap for neste eksplosjon, og at du bruker mye tid på å bekymre deg i forkant av familiesammenkomster. Slik jeg ser det er dette uholdbart og umulig å leve med slik det er nå. Det er virkelig skadelig for din psykiske og fysiske helse.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen ganger kan det være mulig med terapeutisk intervensjon med en voldsutøver, men da skal det være motivasjon tilstede hos begge parter. Alternativ til vold er en stiftelse som har dette som sitt kompetansefelt, og finnes i mange kommuner rundt om i landet.
Hvis han ikke er motivert til endring vil jeg råde deg til å vurdere mulighetene dine for å komme deg ut av dette. Det er et voldsomt råd å gi som har store konsekvenser, samtidig tror jeg ingen ville gitt deg råd om å bli i et voldelig forhold. Det finnes krisesenter over hele landet, og der kan man søke videre råd og veiledning. Nasjonal veiviser ved vold og overgrep har en god ressursside på nett for å finne ut mer om dette.
Jeg ønsker deg varmt lykke til!
ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.
