Spør psykologen: Hvordan kan jeg forholde meg til min manns ballast uten å bli syk?

<p>Kvinne opplever utfordringer i ekteskapet. Illustrasjonsfoto:</p>
Kvinne opplever utfordringer i ekteskapet. Illustrasjonsfoto: Foto: NTB scanpix / Shutterstock

Kvinne fortviler over egen ME-sykdom og mannens emosjonelle utfordringer. Hun spør ABC Nyheters psykolog Danielle Legland om råd.

Hei,

Jeg og min mann har vært gift i snart 9 år og vi er et voksent par med barn fra tidligere forhold. Min mann ytret ofte i starten at han følte seg sett for første gang og har overfladiske forhold bak seg. Vi merket fort at vi hadde veldig ulik bagasje og erfaringer med oss og han begynte tidlig i forholdet å få fysiske plager og «vondter». Han ble utredet to ganger uten at de fant noe galt og etterhvert anbefalte legen psykolog. Frem til da var dette et slitsomt forhold å være i. Han var lite åpen, kunne holde tilbake viktig informasjon og jeg opplevde han emosjonelt umoden og vanskelig. Heldigvis fikk han en kjempedyktig psykolog som han ble fortrolig med og vi fikk vite at han hadde opplevd emosjonell deprivasjon i barne og ungdomsår. Psykologen ba meg være tålmodig, men dette er ekstremt vanskelig. Jeg har gjort så mye for å prøve å hjelpe han, men han kommer liksom ikke videre. Det er mye han har måtte lære på ny, som eks hvordan man snakker både til og om andre, bevisstgjøring, sosialt språk, hva som er greit og ikke, tillitsbygging osv. Nå har det gått 9 år og vi har fremdeles mange av de samme problemene. På flere området har jeg liksom resignert, gitt opp. På et tidspunkt for 3 år siden ble jeg syk og diagnostisert med ME og har nå «jobbet» med å sette grenser og bygge meg opp på ny. I sammenheng med det prøver jeg å løse de største problemene for å holde konfliktnivået nede, men jeg tror ikke han forstår hvor tøft det er å stå i dette stresset. Hvordan kan min mann med denne «ballasten» få hjelp og hvordan skal jeg forholde meg til dette uten å bli syk? Setter stor pris på svar.

Kvinne (40-49)

Her kan du sende inn ditt spørsmål. Helt anonymt

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Tusen takk for ditt spørsmål.

Du beskriver at din mann har vært utsatt for emosjonell deprivasjon, og at hans fungering (eller mangel på) er svært utfordrende for deg med ME.

Les alle svarene i spalten her

Så flott at han traff en dyktig psykolog som har kunnet hjelpe dere med å forstå. Emosjonell deprivasjon kan forstås som fravær av emosjonell støtte og nærhet av sine omsorgspersoner. Som voksen blir da følelser vanskelig både å forstå og forholde seg til, og ofte gir det seg til uttrykk i både fysisk og psykisk smerte.

Det er riktig at tålmodighet er viktig, og trygge pårørende er på mange måter den beste medisin for personer som har opplevd emosjonell deprivasjon. Du har blitt bedt om å være tålmodig, men nå har også du blitt syk. Ingen fagperson vil be pårørende være så tålmodige at de selv blir syke. Slik kan det rett og slett ikke være. ME er en utfordrende sykdom, og slik du selv skisserer er grensesetting viktig. Et annet nøkkelbegrep i ME er energiregnskap, hvor man evaluerer hva energien din brukes på. Du tenker kanskje at du sparer energi ved å unngå konflikt, men ved å fortrenge det som egentlig ligger og ulmer brukes det også mye energi. Det blir et slags sår som ikke blir renset, hvor det oppstår infeksjon og som dermed ikke gror skikkelig.

Jeg tror det kan være mer helsefremmende å ta et skikkelig «røsk» for å se om dere kan finne ut det som par. Det vil koste energi der og da, men langsiktig tror jeg det vil være best.

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Først og fremst må du finne ut hva du ønsker. Vil du at han skal bli helt kvitt sine problemer å fungere ”som alle andre”? Du må huske at noe av hans væremåte er forankret i personligheten hans, og du vil ikke kunne endre alt. Er det noe som er viktigere enn andre ting at han jobber med? Det er ikke sikkert han vet hvor han skal begynne for å få mer emosjonell kompetanse, så konkrete beskjeder kan være lettere å forholde seg til.

Et annet vesentlig spørsmål er om du tror dette er mulig å få til? Noen ganger er rett og slett ulikhetene for store, uten at noen gjør noe direkte feil. Dersom hans svake emosjonelle kompetanse påvirker deg slik at det blir noe som opprettholder din ME, så er ikke det gunstig.

Hvis du virkelig ønsker at dere skal være sammen tror jeg det er essensielt at dere går i terapi sammen. Da kan terapeuten få et helhetlig bilde av dere hver for dere og deres dynamikk som par, og dere kan få konkrete råd som er tilpasset deres situasjon.

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.

Her kan du spørre vår psykolog om generelle råd helt anonymt

Dette er ingen erstatning for helsehjelp. Har du behov for medisinsk hjelp, ta kontakt med din fastlege eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

TA KONTAKT
Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden