Nå venter vi. Og drømmer om et medisinsk gjennombrudd. Vi har vært her før

<p>Karl Johans gatet mot Oslo S er folketomt på grunn av coronaviruset.</p>
Karl Johans gatet mot Oslo S er folketomt på grunn av coronaviruset. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Er det én ting coronakrisen viser oss, er det hvor utrolig utsatte vi er uten vaksine. Det spørs om motstanderne noensinne kommer til å lære.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Kathleen Buer
Redaksjonssjef ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det finnes ikke en vaksine mot Covid-19. Ikke ennå. Derfor kommer mange til å dø. Kappløpet er i gang, men det vil ta tid før vaksinen er klar. Nå venter vi. Og vi drømmer om det medisinske gjennombruddet som vil gi oss hverdagen vår tilbake.

Vi vet at vaksinasjon forhindrer 2 til 3 millioner dødsfall hvert år. Vi vet også at ytterligere 1,5 millioner dødsfall kunne ha vært unngått om vaksinedekningen på verdensbasis hadde vært enda bedre. Vaksinasjon er en av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Vi er vant til at vi kan ta vaksiner – ikke bare for å beskytte oss selv mot sykdom, men også for å beskytte de svakeste i samfunnet. De fleste av oss tåler en sesonginfluensa, men for eldre og kreftpasienter som har fått immunforsvaret slått ut av cellegift, kan en influensa bety slutten. Det kan også være fatalt for de med andre underliggende sykdommer.

Nå tror vi at de fleste av oss vil tåle Covid-19 relativt godt. Det vil bli som en vanlig forkjølelse. Men for utsatte grupper kan det til å bli dødelig. Betydelig flere vil trolig dø av Covid-19 enn av influensa i år.

Problemet er at ikke alle har lært. I hvert fall ikke så langt.

Veldig mange av oss har fått hverdagen snudd på hodet fordi det ikke finnes en vaksine mot Covid-19. Vi må isolere oss, holde avstand, ha hjemmekontor, være i karantene. Vi kan ikke gå på fest, besøke besteforeldre. Vi kan ikke gå på treningssenter. Vi venter. For noen av oss er ventetiden nesten ikke til å holde ut.

Derfor er det paradoksalt faktum at vaksinemotstand i 2019 ble regnet som én av de ti største truslene mot den globale folkehelsen av Verdens helseorganisasjon (WHO) sammen med «disease X»; et ukjent patogen som kan forårsake en global pandemi. Der er vi i dag.

Vi har vært her før. Polio var en av de mest fryktede sykdommene i Norge før vaksinen ble tatt i bruk i 1956. Sykdommen rammet oftest barn. Den kunne føre til alvorlig lammelser og død. På samme måte som coronaviruset er polioviruset svært smittsomt, men for de fleste ga det kun milde symptomer. Enten ble ikke folk syke i det hele tatt, eller så fikk de kun lette luftveissymptomer.

I noen få tilfeller angrep viruset ryggmargen, noe som førte til lammelser. Da polio brøt ut, var det også vanskelig å hindre smitte. Akkurat som i dag. Den verste polioepidemien hertil lands var i 1951, da 1563 fikk betydelige lammelser. Vaksinen kom åtte år senere.

I dag lever fortsatt flere tusen mennesker med følgene av polio i Norge.

Problemet er at ikke alle har lært. I hvert fall ikke så langt.

Vaksinemotstand har nesten alltid eksistert. De siste årene har motstanden økt. Ikke alle kjøper ideen om at det er lurt å smitte friske folk med svekkede eller kunstig fremstilte, mindre farlige varianter av virus eller bakterier for å skape immunitet. Til tross for at all forskning viser at prinsippet fungerer.

På 1800-tallet protesterte prester mot koppervaksinen. De mente den gikk mot deres religiøse overbevisning. I dag mener de fleste vaksinemostandere at det ikke er verdt risikoen. Flere tror at det kan forårsake autisme, til tross for at store vitenskapelige studier har bevist det motsatte. Noen ganger gir vaksiner bivirkninger. I 2017 konkluderte Folkehelseinstituttet med at vaksinering med

Pandemrix under svineinfluensapandemien ga fem ganger økt risiko for sovesyke blant barn og unge.

Motstanden handler i bunn og grunn om manglende tillit til vitenskapen. Og til myndighetene og mediene.

Jo, noen ganger kan vaksiner og medisiner gi bivirkninger. Men er det én ting coronakrisen bør ha lært oss, er det at vi er utrolig sårbare uten. Nå burde vi alle omsider ha lært.

Personvernpolicy