Coronakrisen:

Nå er pappa alene

<p>Jeg og pappa 17. mai for et par år siden. Bildet henger på veggen i gangen. Nå ses vi ikke på en stund.</p>
Jeg og pappa 17. mai for et par år siden. Bildet henger på veggen i gangen. Nå ses vi ikke på en stund. Foto: Privat

Over natta gikk livene våre i sort-hvitt. Kanskje aller mest for nesten 300.000 enslige eldre nordmenn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Faren min er 75 år. Han har noen aldersgreier, men han er stort sett frisk. Han bor alene.

Han er den eneste i min familie som gjør det.

Men han har gode venner og en stor familie som bor ganske nært. Tre barn, tre barnebarn, nevøer. En bror. Jeg bor i omtrent samme nabolag. Men nå ser han ingen av oss.

Pappa er en aktiv mann, og går på foredrag og konserter. Men nå skjer det ingenting. Nå er han alene.

Det er for hans del at vi gjør det sånn. Samfunnet. Og oss. For å beskytte ham og alle som er eldre eller syke. Men det føles som jeg gjør ham ille. Det føles ikke

som en god gjerning, selv om det er det; å ikke gå på besøk til faren sin.

Jeg vet at pappa er ensom.

Det er mange av oss som har en vi er glad i som har det sånn som pappa. Som kanskje er engstelige for selv å bli syke, eller for at andre i familien skal bli det. Som har altfor mye tid til å tenke vanskelige tanker. Det er enda flere som meg som har vondt av en far eller mor eller bestemor eller bestefar, onkel eller tante eller venn, som plutselig og brått, over natten, hadde ingen.

Pappa. Jeg savner deg, jeg også.

Noen av de som bor alene har ikke nær familie eller mange nære venner. Men de har kanskje noen som nesten hadde glemt dem. Kanskje den personen er deg. Vi kan i hvert fall alle tenke gjennom om vi har noen i nettverket vårt som kunne sette pris på å få en telefon.

«Det er ekstra hyggelig å få en telefon når man ikke venter på den. Det er en liten ting for de fleste av oss som vi kan bidra med, og så er det jo hyggelig også for den som ringer å ta den ekstra telefonen», har Aslaug Timland Dale i Mental Helse sagt.

Rundt 950.000 nordmenn bor alene. Blant de eldre er andelen aleneboere dobbelt så stor som i resten av befolkningen. 35 prosent av de over 67 i dette landet bor alene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 290.000 mennesker.

Blant fylkene er det høyest andel aleneboende eldre i Oslo. Det er særlig i indre by på østkanten at mange av de eldste bor alene. Det er der pappa bor.

Jeg vet han er engstelig for at dette skal vare lenge.

Det er ingenting jeg kan si for å ta bort den uroen. For det kan vare fryktelig lenge. Men jeg har gjort Erna Solbergs ord om at «selv om vi ikke kan ringe på til hverandre, er det kanskje tid for å ringe mer til hverandre» til mine. Vi ringes hver dag. Og, pappa: Jeg savner deg, jeg også.

Og i ettermiddag kommer jeg bortom og ringer på likevel – så kan du komme på balkongen, og så ses vi.

Personvernpolicy