Polio: Den fryktede sykdommen som nesten ble utryddet

<p>Poliovirus er svært smittsomt og så godt som alle som kommer i kontakt med viruset, blir smittet. Hos de aller fleste er virusinfeksjonen en bagatell, men hos noen fører sykdommen til alvorlige lammelser og i verste fall død. I løpet av 1900-tallet ble det registrert vel 20.000 polioskadde i Norge. Foto: Shutterstock / NTB scanpix</p>
Poliovirus er svært smittsomt og så godt som alle som kommer i kontakt med viruset, blir smittet. Hos de aller fleste er virusinfeksjonen en bagatell, men hos noen fører sykdommen til alvorlige lammelser og i verste fall død. I løpet av 1900-tallet ble det registrert vel 20.000 polioskadde i Norge. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Polio var en av de mest fryktede sykdommene i Norge frem til vaksinen ble tatt i bruk i 1956. Sykdommen rammet oftest barn og kunne føre til alvorlige lammelser og død. Flere tusen mennesker lever med følgene av polio i Norge i dag. 

På 1900-tallet var polio en av de aller mest fryktede sykdommene i Norge. Før det fantes vaksine mot sykdommen dukket det opp noen tilfeller av alvorlig polio hvert år, men innimellom kom det større utbrudd. Epidemiene oppsto gjerne om høsten.

– Det vi husker veldig godt var de store utbruddene som kom på begynnelsen av 1950-tallet, sier Hanne Nøkleby som er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og spesialist i barnesykdommer til ABC Nyheter.

– Polio var på den tiden sykdommen foreldre virkelig var redde for. Den rammet stort sett barn og ungdom, ganske enkelt fordi de hadde ikke vært smittet før og dermed ikke hadde immunitet, fortsetter hun.

Lillian ble smittet som fireåring: – De var redde for at jeg skulle dø av polio, men jeg kom meg

– Kunne ikke finne alle og isolere dem

Poliovirus er svært smittsomt og så godt som alle som kommer i kontakt med viruset, blir smittet. Men hos de aller fleste er virusinfeksjonen en bagatell. Enten blir de ikke syke i det hele tatt, eller de får lette symptomer i luftveiene eller som kvalme og diaré.

– Men noen få får alvorlig sykdom i form av hjernehinnebetennelse eller lammelse. Lammelsene skyldes at viruset angriper ryggmargen, forklarer Nøkleby.

– Hva gjorde man for å hindre smittespredning før vaksinen kom?

– Det var ikke så lett å hindre spredning. Man visste at dersom én person fikk lammelser, så var mange omkring smittet av polio uten symptomer. Dermed kunne man ikke finne alle og isolere dem, svarer Nøkleby og fortsetter:

– Man forsøkte å holde dem som hadde alvorlige symptomer unna andre mennesker, men samtidig visste man at det bare hadde relativt liten effekt.

Les også: Meslinger får immunsystemet til å glemme sykdommer barnet har hatt før

Toppet seg i 1951

Fåtallet blir alvorlig syke av polio

Det finnes tre forskjellige poliovirus og når man har vært smittet av alle, blir man immun, forklarer Nøkleby.

Det er bare en liten andel av dem som smittes, som blir alvorlig syke med hjernehinnebetennelse eller lammelser.

– Når man blir smittet av polio som barn, er det bare 1 av 1000 som blir alvorlig syke, men som ungdom eller voksen er andelen som blir alvorlig rammet 1 av 100, sier hun.

Polioepidemiene toppet seg i Norge i 1951 med 2233 registrerte tilfeller, der 1563 pasienter fikk betydelige lammelser. Dette utbruddet ledet til at 283 poliopasienter med lammelse ble innlagt bare ved Ullevål sykehus.

Det var for det meste barn som ble rammet, om lag to av tre som ble syke var ti år eller yngre.

– Polio var noe man gjerne gjorde unna i barne- og ungdomsalder, slik var den som andre barnesykdommer. Samtidig var polio annerledes fordi det var så få som fikk de typiske symptomene, men for dem det gjaldt kunne det være veldig alvorlig. Noen døde og andre fikk varige lammelser.

Lammelsene ved polio utvikler seg raskt med en gradvis forverring i løpet av få dager. Deretter ser man en gradvis bedring.

Hos de som døde av polio, hadde som regel åndedrettsmuskulaturen blitt lammet, noe som førte til pusteproblemer, men også lammelser av tunge og svelg kunne være svært alvorlig.

Les også: Frykter oppblomstring av gammel sykdom: – Det er ikke bare når du har synlig struma at du har et jodproblem

Grafen viser antall registrerte tilfeller av polio i Norge i årene 1936 til 1966. Toppene er de store epidemiene som rammet landet. Foto: FHI
Grafen viser antall registrerte tilfeller av polio i Norge i årene 1936 til 1966. Toppene er de store epidemiene som rammet landet. Foto: FHI

Ga behandling for å holde dem i live

På 1950-tallet ble de aller fleste med akutt polio innlagt på sykehus og behandlet der. Der ga man behandling for å forsøke å holde pasienten i live gjennom den kritiske fasen.

– For eksempel ga man væske intravenøst hvis de hadde problemer med å få i seg væske, og en del måtte ligge på respirator fordi lammelsene gjorde at de ikke fikk puste.

– Hvis de ble litt bedre så overlevde de gjerne med mer eller mindre restlammelser. I noen tilfeller var det snakk om å operere for å få armer og ben til å fungere med det som var igjen av fungerende muskler. Man gjorde inngrep for å hjelpe folk å fungere som best mulig med skadene de hadde.

– Hvordan gikk det videre med dem som ble alvorlig rammet?

Da poliovaksinen endelig kom, var de aller fleste kjempeglade for å få vaksinere sine barn mot denne fryktede sykdommen, forteller Hanne Nøkleby som er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og spesialist i barnesykdommer. Foto: FHI
Da poliovaksinen endelig kom, var de aller fleste kjempeglade for å få vaksinere sine barn mot denne fryktede sykdommen, forteller Hanne Nøkleby som er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og spesialist i barnesykdommer. Foto: FHI

– Det var stor variasjon. Noen ble friske, andre fikk lette skader og noen ble alvorlig invalidisert eller døde.

Mange av dem som fikk alvorlige lammelser, ble innlagt på rehabiliteringsinstitusjoner for opptrening. For de fleste innebar dette å være langt hjemmefra. Om lag 10 prosent av de norske pasientene hadde slike opphold i Sverige eller Danmark.

Det har også vist seg at en del av dem som kom seg godt etter akuttfasen og rehabiliteringen, har fått senskader flere tiår senere.

– En del av dem som fikk lammelser, ble mye bedre og noen ble tilsynelatende helt bra. De var friske i mange år, så begynte de å få lammelse og problemer igjen i godt voksen alder. Det var man ikke klar over det da de store utbruddene pågikk før vaksinen kom, sier Nøkleby.

Kurven viser forekomst (antall tilfeller per 100 000) med alvorlig polio med lammelser fra tidlig på 1900-tallet. Befolkningen økte i denne perioden, så det totale antall tilfeller var høyere i utbruddene på 1950-tallet enn noen gang før. Foto: Kilde: FHI
Kurven viser forekomst (antall tilfeller per 100 000) med alvorlig polio med lammelser fra tidlig på 1900-tallet. Befolkningen økte i denne perioden, så det totale antall tilfeller var høyere i utbruddene på 1950-tallet enn noen gang før. Foto: Kilde: FHI

Selv om det er de store utbruddene på 50-tallet som står friskest i minnet, strekker poliohistorien i Norge seg mye lenger tilbake i tid. I medisinsk litteratur er den første kjente beskrivelsen polio i Norge fra 1842, mens den første epidemien med 14 akutt syke, unge mennesker fra Sør-Odal ble omtalt i 1868.

– Vi har en kurve som viser forekomsten tilbake til 1900, men det er forskjellig grad av sikkerhet i tallene, forklarer Nøkleby.

I Norge ble det i 1905 registrert hele 952 tilfeller, 422 ble klassifisert som invalide og 84 døde. Seks år senere kom et nytt utbrudd med 1158 tilfeller, der en av fem pasienter døde og over 500 ble invalide. Det var også store epidemier i 1925, 1936 og 1941, med henholdsvis cirka 680, 1000 og 1800 tilfeller.

I løpet av 1900-tallet ble det registrert vel 20.000 polioskadde i Norge.

Dette er sannsynligvis fra Bjerkely vanførehjem, opprettet av Finnemisjonen i 1913. Bildet er tatt i 1936. Bjerkly ble drevet som et skoleinternat hvor barna skulle få boklig og praktisk opplæring. Mange som kom hit hadde hatt tuberkulose og polio. Ungene som står med krykker er sannsynligvis angrepet med polio. Foto: Finnmark Fylkesbibliotek
Dette er sannsynligvis fra Bjerkely vanførehjem, opprettet av Finnemisjonen i 1913. Bildet er tatt i 1936. Bjerkly ble drevet som et skoleinternat hvor barna skulle få boklig og praktisk opplæring. Mange som kom hit hadde hatt tuberkulose og polio. Ungene som står med krykker er sannsynligvis angrepet med polio. Foto: Finnmark Fylkesbibliotek

USA utviklet poliovaksine

Arbeidet med å lage en vaksine mot polio startet i USA.

– Der var det veldig sterkt fokus på å få på plass en vaksine. De hadde en president som satt i rullestol på grunn av polio, så det var stor bevissthet rundt sykdommen, sier Nøkleby og viser til Franklin D. Roosevelt.

Tidlig på 50-tallet var arbeidet kommet så langt at de begynte å prøve ut en vaksine laget av amerikaneren Jonas Salk.

– Man hadde klart å dyrke frem poliovirus, så skulle man drepe dem og bruke dem i vaksinen som inaktiverte virus, forteller Nøkleby.

I 1955 var Salks vaksine så godt utprøvd at den skulle tas i bruk i USA. Men i april det året ble 200.000 barn vaksinert med en vaksine som ikke var tilstrekkelig inaktivert. Det førte til cirka 40.000 tilfeller av polio, 200 barn fikk varige lammelser og 10 døde.

– Etter dette ble kontrollen med at virusene i vaksinen virkelig var drept forbedret, slik at man kunne være sikre på at det ikke ville skje igjen, sier fagdirektøren og legger til:

– Det gjorde at vi fikk vaksinen litt senere enn man hadde håpet, men da vaksinen kom til Norge i 1956 visste man at den var trygg.

Nærmest utryddet på kort tid

Fra hele landet strømmer det nå inn bestillinger på poliovaksine, opplyser overlege Voss ved Statens Institutt for Folkehelsen til VG 8. oktober 1956. Faksimile: VG
Fra hele landet strømmer det nå inn bestillinger på poliovaksine, opplyser overlege Voss ved Statens Institutt for Folkehelsen til VG 8. oktober 1956. Faksimile: VG

4. oktober landet et SAS-fly på Fornebu flyplass med de første 57.850 små nedkjølte dosene med poliovaksine. Få dager senere opplyste Statens Institutt for Folkehelsen at bestillingene strømmet inn fra hele landet.

Her til lands begynte vaksineringen blant skolebarn i hele landet, fordi det var der man så den største sykdomsbyrden, forklarer Nøkleby.

– Vaksineringen ble gjennomført i folkeskolen i løpet av skoleåret 1956/-57. Det betyr at alle som er født i 1943 eller senere har fått tilbud om vaksinen.

For det var da, som nå, frivillig vaksinering. Det var opp til foreldrene om deres barn skulle poliovaksineres.

– Hvordan ble vaksinen mottatt blant foreldre?

– Stort sett var folk veldig positive. De aller fleste var kjempeglade for å få vaksinere sine barn mot denne fryktede sykdommen, svarer Nøkleby.

I løpet av 1957 ble poliovaksinen også tatt inn i vaksinasjonsprogrammet for spedbarn. Og etter hvert ble den tilbudt en del andre grupper, som elever på høyere skoletrinn og gravide.

Effekten av vaksineringen kom raskt, og sykdommen ble nærmest utryddet her til lands på kort tid.

– Vi hadde noen ganske få tilfeller av alvorlig sykdom på 1960-tallet, og det siste alvorlige tilfellet hvor personen antagelig var smittet i Norge var i 1969.

– Etter den tid har det vært noen importerte tilfeller. Stort sett har smitten kommet fra Pakistan som Norge har hatt mye kommunikasjon med siden arbeidsinnvandrere kom derfra på 1960- og 70-tallet.

Selv om sykdommen er utryddet i Norge, lever flere tusen mennesker med følgene av polio den dag i dag.

Grafen viser registrerte poliotilfeller i perioden 1936 og 1966. Foto: FHI
Grafen viser registrerte poliotilfeller i perioden 1936 og 1966. Foto: FHI

Ble syke av levende vaksine

På 1950-tallet arbeidet russiske Albert Sabin med en vaksine med svekket levende virus – såkalt Sabin-vaksine. Den ble ferdig testet i 1960 og godkjent for bruk i 1961. Fordelen med den var at den kunne tas oralt, så man kunne dryppe noen dråper på en sukkerbit og gi til barnet.

I 1965 gikk man i Norge over fra å bruke vaksine med inaktivert virus til denne levende poliovaksinen.

– Fra 1965 til 1980 hadde vi åtte registrerte tilfeller med lammelser som skyldtes vaksinen og ett tilfelle som skyldtes vilt virus. Det ble besluttet at vi ikke kunne bruke en levende vaksine som ga skader, mot en sykdom vi ikke lenger så. Siden 1980 har vi igjen brukt den inaktiverte vaksinen, sier Nøkleby.

Les også: Hva skjer om du blir smittet av det nye coronaviruset?

«Et historisk øyeblikk, må vi kunne kalle bildet ovenfor, hvor landets første offisielle polio-innsprøytning foregår. Offer er Knut-Nils Kvisgaard, kvikk 11-åring fra Årnes skole, mannen bak sprøyten er distriktslege Øverland, nr. 1 i kappløpet om å få vaksinen så tidlig som mulig, og bakgrunnen er distriktslegekontoret i Nes.» Faksimile: Raumnes, 15. oktober 1956
«Et historisk øyeblikk, må vi kunne kalle bildet ovenfor, hvor landets første offisielle polio-innsprøytning foregår. Offer er Knut-Nils Kvisgaard, kvikk 11-åring fra Årnes skole, mannen bak sprøyten er distriktslege Øverland, nr. 1 i kappløpet om å få vaksinen så tidlig som mulig, og bakgrunnen er distriktslegekontoret i Nes.» Faksimile: Raumnes, 15. oktober 1956

– Målet er å utrydde polio helt

Poliovaksinen er fremdeles med i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Og er en av vaksinene som helsemyndighetene anbefaler at man frisker opp når det har gått ti år eller mer siden forrige vaksinedose.

– Så lenge sykdommen finnes i verden, kan noen komme hit med den. Vi må fortsette å vaksinere og holde folk immune så lenge sykdommen finnes.

Hun forklarer at det er den levende vaksinen som brukes i områder som er hardest rammet av polio i dag.

– Den har gjort det mulig å komme langt på vei mot å utrydde sykdommen, sier Nøkleby.

Den levende vaksinen gis oralt og er billigere og enklere å bruke, og enda mer effektiv. Men den kan i sjeldne tilfeller forårsake lammelse hos vaksinerte. Statistikken fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at vaksinen var knyttet til flertallet av registrerte poliotilfeller i 2019, med 280 tilfeller, mot 164 registrerte tilfeller av såkalt vill-polio. Siden 2016 har Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalt at barn får en dose med den inaktive vaksinen, for å redusere risikoen for vaksineutløst polio.

Når det gjelder situasjonen globalt så er det Pakistan og Afghanistan som fremdeles har tilfeller av vill-polio, forklarer Nøkleby.

– I 2017 så det ut som det nesten var slutt, for da var man nede i 22 registrerte tilfeller av alvorlig poliosykdom på verdensbasis. Så i fjor var det registrert hele 164 tilfeller. Og vi vet at når man ser så mange som er alvorlig syke, kan man legge på tre nuller for å få antallet som faktisk er smittet.

Grunnen til at polio fremdeles er et problem i disse landene er at utbruddene gjerne skjer i stammeområder langs grensen mellom Pakistan og Afghanistan, hvor myndighetene har begrenset tilgang og dårlig mulighet til å vaksinere, forklarer Nøkleby.

– Det har så langt hindret full utryddelse, men målet er fremdeles å utrydde polio helt, sier fagdirektøren til ABC Nyheter.

Les også: Storstilt kampanje mot polio i Pakistan

Øvrige kilder:

«Polio – sykdommen som nesten er utryddet med vaksiner», professor Ørjan Olsvik UiT

Poliomyelittens historie i Norge, sykdommen, samfunnet og pasienten, Bjørn Lobben

Polio og senskader. En veileder for polioskadde og fagfolk

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært