– I 30 år har jeg vært besatt av hvorfor barn får leukemi. Nå har vi et svar

Mel Greaves har ett eneste mål i livet. Han prøver å skape en yoghurtlignende drikk som hindrer barn fra å utvikle leukemi.

Ideen kan virke besynderlig, kreft beseires vanligvis ikke så enkelt. Professor Greaves har imidlertid stor tro på prosjektet – og med sin omfattende erfaring på feltet, blir hans ideer sjelden tatt lett på av andre kreftforskere.

Med base på Institutt for kreftforskning i London har Greaves studert barneleukemi i tre tiår.

28. desember ​​kom nyheten om at han blir slått til ridder på bakgrunn av forskningen han har gjort på feltet.

– I 30 år har jeg vært besatt av å forstå årsakene til at barn får leukemi, sier han.

– For første gang har vi et svar på det spørsmålet. Det betyr at vi nå kan begynne å tenke på måter å stoppe sykdommen i sin tidlige fase. Det er her min ide om en drikk kommer inn i bildet.

Les også: Kreft er for første gang hyppigste dødsårsak i Norge

En ulykke i livmoren

På 1950-tallet var vanlig akutt lymfoblastisk leukemi dødelig. I dag kureres 90 prosent av tilfellene. Likevel er behandlingen giftig og kan gi langsiktige bivirkninger. I tillegg har forskere sett at antall tilfeller i Europa faktisk har økt med jevn hastighet på rundt 1% i året gjennom de siste 20 årene.

– Det er en effekt vi ser i utviklede land, men ikke i samfunn under utvikling. Sykdommen faller sammen med velstand, legger Greaves til.

Akutt lymfoblastisk leukemi er en følge av en serie biologiske hendelser. Utløseren er en genetisk mutasjon som oppstår i om lag ett av 20 barn.

– Denne mutasjonen skyldes en slags ulykke i livmoren. Den er ikke arvet, men etterlater et barn i fare for å få leukemi senere i livet, sier Greaves.

Men for at leukemi skal oppstå, må også en annen biologisk hendelse i immunforsvaret inntreffe.

– For at et immunsystem skal fungere ordentlig, må det konfronteres med en infeksjon i det første året av livet, sier Greaves.

– Uten denne konfrontasjonen med en infeksjon, blir ikke immunsystemet beredt på riktig måte og vil ikke fungere skikkelig.

Faktisk blir dette et stadig mer urovekkende problem. Av forståelige grunner lar dagens foreldre barna deres vokse opp i hjem hvor antiseptiske kluter, antibakterielle såper og desinfiserende gulvsåpe er normen. Smuss er for lengst forvist fra husholdet.

Les også: På jakt etter en kur mot kreft: Hvordan drepe en morder

Immunforsvaret overreagerer

I tillegg ammer færre og sjeldnere, samt at det er en tendens til at de har færre sosiale møtepunkter med andre barn. Alle disse trendene reduserer spedbarns kontakt med bakterier. Dette har fordeler, men også bivirkninger. Fordi små barn ikke utsettes for basiller og infeksjoner som tidligere, blir immunsystemene deres ikke trent opp ordentlig.

– Når en baby med denne typen bakgrunn til slutt blir utsatt for vanlige infeksjoner, reagerer hans eller hennes utrente immunsystem på en veldig unormal måte, sier Greaves.

– Det overreagerer og utløser selv en kronisk betennelse.

Mens denne betennelsen utvikler seg, frigjøres kjemikalier som kalles cytokiner i blodet. Disse kan utløse den andre mutasjonen som resulterer i leukemi hos barn som allerede bærer den første mutasjonen.

– Sykdommen trenger to treff for å oppstå, forklarer Greaves.

– Det siste kommer fra den kroniske betennelsen skapt av et utrent immunsystem.

Les også: Høye mennesker mer utsatt for kreft fordi de har flere celler

Kronisk betennelse

Med andre ord kan følsomme barn lide av kronisk betennelse som følge av våre moderne superrene hjem. Denne betennelsen endrer hans eller hennes følsomhet for leukemi slik at tilstanden forvandles til et fullutviklet tilfelle av lidelsen.

Fra dette perspektivet har sykdommen ingenting med kraftledninger eller oppbevaring av kjernefysisk materiale som tidligere har vært antydet. Den er forårsaket av en dobbeltfeil av prenatale og miljømessige hendelser, som Greaves skisserte i tidsskriftet Nature Reviews Cancer tidligere i år.

Aller viktigst er at denne nye innsikten gir forskerne en mulighet til å gripe inn og forhindre at leukemi utvikler seg allerede ved tilstandens begynnelse, ifølge Greaves.

– Vi vet fortsatt ikke hvordan du kan forhindre forekomsten av den første prenatale mutasjonen i livmoren, men vi kan per i dag jobbe med måter å blokkere den kroniske betennelsen som skjer senere.

For å klare dette har Greaves og teamet hans begynt å jobbe med bakterier, virus og mikrober som lever i menneskets tarm. Disse hjelper oss å fordøye maten, men de gir også en indikasjon på hvilke bakterier vi har blitt utsatt for i livet. For eksempel viser funn at folk i utviklede land har en tendens til å ha langt færre bakteriearter i tarmen. Grunnen er nettopp at de har blitt utsatt for færre varianter av mikrober i de tidlige stadiene av livet.

– Vi må finne måter å rekonstituere deres mikrobiomer, som vi kaller dette mangfoldet av mikrober som finnes i tarmen. Vi må også finne hvilke av disse artene som er de viktigste for å kick-starte et barns immunsystem.

Les også: Lotte lever med kreft: – Livet blir aldri som du har tenkt uansett

Spennende scenario

For å gjøre dette, forsker Greaves nå på mus for å finne ut hvilke bakterier som er best for å stimulere gnagernes immunsystemer. Målet vil da være å følge opp med forsøk på mennesker om to eller tre år.

– Målet er å finne seks eller kanskje 10 forskjellige arter av mikrober som best kan gjenopprette og justere barnets mikrobiom til et sunt nivå. Denne cocktailen av mikrober vil ikke bli gitt i pilleform, men kanskje som en yoghurt-lignende drikk til svært små barn.

– Det vil ikke bare kunne bidra til å forhindre at de får barndomsleukemi. Tilfeller av type 1-diabetes og allergier øker også i Vesten og har også vært knyttet til vårt unnlatelse av å utsette babyer for bakterier som trener opp barnas immunforsvar. Slik vil denne type medisin trolig kunne bidra til å redusere antallet av denne type tilfeller også.

– Jeg synes scenariet er utrolig spennende. Jeg tror vi kan bruke dette for å redusere risikoen - ikke bare for leukemi - men også en rekke andre svært alvorlige sykdomstilfeller.

Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited