Foran jordbruksoppgjøret:Bonden er også kapitalist. En mislykket kapitalist

Norsk matproduksjon på land står ved en skillevei. Vårens nest vakreste eventyr, jordbruksoppgjøret, blir usedvanlig spennende i år.

Betuel Frøyland er både siviløkonom og bonde.

Da bonde Betuel Frøyland for få år siden sto overfor en beslutning om å investere i gården, satte siviløkonom Betuel Frøyland foten ned. Vanlige lønnsomhetsberegninger viste at de nødvendige investeringene i driftsbygning og traktor ville komme på 20 millioner kroner. De investeringene ville i løpet av fjøsets levetid på 40 år gi et tap på 14 millioner kroner, slik de økonomiske rammevilkårene er for yrket.

Han investerte heller i aksjefond, fortalte Frøyland på et møte i Bondelaget, skriver Nationen.

Senterpartiet abdiserte fra landbrukstronen

LES SAKEN

Stadig flere gårdbrukere har etter det store bondeopprøret i 2021 blitt bevisste på at avkastingen i denne næringsveien er så dårlig, at slitet blir elendig betalt og investeringene ikke blir betalt, men tvert imot blir en klamp om foten.

Det betyr at samfunnet Norge også står overfor et veivalg.

Jordbrukspolitikken er til for oss alle, ikke bare for den vesle minoriteten matprodusentene utgjør. Mener Stortinget alvor med at matsikkerhet, beredskaps- og andre hensyn tilsier at selvforsyningen bør opp, må også denne delen av næringslivet få vilkår som gir god inntjening.

Ellers velger bonden exit og finner på noe annet.

Se dette skumle tegnet i tida: Landets melkeprodusenter produserte i fjor bare 88 prosent av melka de har kvote til. For mange er det ikke lenger lønnsomt å utnytte kvota, altså grensa som er innført for ikke å overproduksjon.

Nå har det oppstått ramaskrik fordi det ikke er nok norsk melk.

Når inflasjon gjør bonden rik

Denne uka utbetalte staten rekordhøye nesten 17 milliarder kroner i produksjons- og avløsertilskudd til bøndene. Dette er penger som ble avtalt i fjorårets jordbruksoppgjør. Summen er to milliarder høyere enn året før, så Støre-regjeringen med Senterpartiet ved landbruks-roret satser.

Men økningen dekker ikke opp en absurd side ved tallmaterialet staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i årevis har stått sammen om som realitet i landbrukets økonomi.

De har vært enige om at inflasjonen i Norge, altså prisstigningen, gjør at bonden hvert år får en inntektsvekst ved at investeringene de har lånt penger til, på magisk vis øker i verdi i takt med prisstigningen. Jo høyere inflasjon, desto høyere inntekt skulle landbruket få – på papiret. Ja, forrige året skulle bøndene faktisk ha netto fortjeneste på lånet de tok opp, fordi inflasjonen var høyere enn renta!

Dette betyr at landbruket de siste fire årene har tapt 12 milliarder kroner av penger de har fått avtalt i jordbruksoppgjørene.

Hvordan, forklarte jeg i 2023, da jeg spurte om Senterpartiet virkelig mener at inflasjon styrker bondeøkonomien . (For nerder: De 12 milliardene framkommer som summen av «effekt av finansiering» på side 34 i dette dokumentet).

En faglig dynamitt-gubbe

Men nå har noe skjedd. En annen kombinert økonom og bonde, Anders Bakke Klemoen, kom på banen i Småbrukarlaget og oppdaget absurditeten som partene hadde vært skjønt enige om.

Da han i november 2022 ble oppnevnt som Småbrukarlags-representant i det partssammensatte organet Budsjettnemnda for jordbruket, der tallgrunnlaget for jordbruksoppgjørene klekkes ut, tente han på en faglig dynamittgubbe og sprengte resonnementet.

Staten og Bondelaget strittet imot en stund, men nå ser det ut til at alle er enige om at et så sprøtt utslag av lånekostnadene i landbruket må bort. Det og andre endringer i tallgrunnlaget kan bety et jordskjelv i jordbruksforhandlingene i år.

Betydningen av investeringer, kapital som i normalt næringsliv skal forrentes, har økt voldsomt. Utviklinga har drevet fram en voldsom rasjonalisering i jordbruket. Det betyr at utallige arbeidstimer er erstattet av maskiner og teknologi.

Forholdet mellom kapital og arbeid har endret seg fra 0,96 i 1990 til 4,22 i 2022, en økning på 341 prosent ifølge tall bondeopprørerne samlet inn.

Kapitalen som var lagt ned i jordbruket lå i 2022 på 134,6 milliarder kroner. Hver eneste prosents forrentning utgjør altså 1,34 milliarder kroner, summer som burde dekkes inn via inntektssida i jordbruksoppgjørene.

En egen diskusjon er hvilken forrentning det er rimelig å tilkjenne landbrukets investeringer.

La oss ta et par paralleller:

Høyesterett avgjorde at Petter Olsens hotell-etablering på Ramme gård ikke kan regnes som næringsvirksomhet, og dermed få trekke moms og byggekostnadene fra inntektene – rett og slett fordi hotellet ikke hadde utsikter til god nok avkastning på investeringene.

Høyesterett mente at kravet til kapitalavkastning for å bli godkjent som «næringsdrivende» måtte være minst 4 prosent, og kravet til avskriving minst 2 prosent.

I kraftverdenen regulerer RME slik at nettselskapene samlet skal oppnå en avkastning tilsvarende referanserenta over tid. Referanserenta for 2023 er 8,36 prosent.

Menon Economics argumenterer i en utredning gjort på oppdrag av Småbrukarlaget for at 8,5 prosent avkastning er rimelig på kapitalen i jordbruket.

En styggere virkelighet

Det ekstraordinære ved årets jordbruksoppgjør er at partene har blitt enige om å få på plass et annet og mer korrekt tallgrunnlag som viser realitetene i landbrukets økonomi på dette og andre forhold.

Regjeringen sliter nå med å utarbeide forslag til slike rammer som forhandlingene skal bygge på. Tallgrunnlaget som de ennå ikke har klart å presentere, skal ligge i bunn hvis Støre-regjeringen på tampen av sin periode skulle ønske å oppfylle sitt løfte om å få inntektene i landbruket opp på nivå med det øvrige samfunnet.

Djevelen ligger i tall-detaljene om flere intrikate spørsmål, blant annet om effektivitet.

Dette vil jeg tro er en følsom øvelse.

De to partiene frykter nok at reelle tall vil vise en styggere virkelighet enn det skiftende landbruksminister smilende har presentert når de årlige jordbruksavtalene har kommet i havn.

Ett av mange spørsmål er hvilken avkastning på kapitalen de syns er rimelig. Inntektsutviklingen blir hvert år framstilt som vederlag til arbeid og kapital. Det blir ikke mye igjen til kapitalavkastning når de offisielle anslagene for gjennomsnittlig inntekt i jordbruket i 2023 lå på 448.064 kroner for et årsverk. Anslaget for lønnstakerne lå på 667.700 for lønnstakerne, og de skal bare ha dekket arbeidsinnsatsen.

Skal landbruket tilkjennes en avkastning på 4 prosent, altså 5,4 milliarder på de 134,6 milliarder kronene som var investert i 2022?

Eller 8 prosent og 10, 8 milliarder?

At ramma på det offensive jordbruksoppgjøret i fjor lå på 4,1 milliarder kroner, sier sitt om dramatikken. Bonden skal fortsatt ha vederlag for arbeidet også.

Selvforsyningens dilemma

Djevelen ligger i tall-detaljene om flere intrikate spørsmål, blant annet om effektivitet.

På den ene siden må bondeyrket utøves profesjonelt for å oppnå de avtalte utbetalingene. På den andre siden kan man ikke legge opp til maksimal effektivitet dersom målet om økt selvforsyning også skal oppnås.

Som Senterpartiets stortingsrepresentanter Nils T. Bjørke og Per Olav Tyldum skriver i Nationen:

Framover må det vere tilstrekkeleg lønsemd i næringa til at mange nok opplever at det er verd å fortsetja å produsera den maten me treng på ein berekraftig måte. Då vil ein òg halda kunnskapen om å forvalte alle typar arealressursar i hevd. Difor er det beredskap å sikra lønsemd i å dyrke både små og store teigar.

Når høyresiden har argumentert for kutt i tilskuddene til landbruket og ønske om økt import i konkurranse med norsk produksjon, viser de til at bonden er næringsutøver, ikke ansatt.

Ja, bøndene er næringsutøvere, mislykkede næringsutøver når vi ser de økonomiske resultatene. Skal de bli vellykkede kapitalister, er de avhengige av at samfunnet gir dem mulighet til det.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).