Senterpartiet abdiserte fra landbrukstronen

<p>«Hvis Vedum, Pollestad & co. hadde prioritert bondeinntekten som et prioritert spørsmål i en kommende regjering, ville det framstått som pussig at de ikke vil ha SV med i regjering», skriver vår kommentator. Bildet av næringspilitisk talsmann Geir Pollestad og partileder Trygve Slagsvold Vedum er fra en spørretime i Stortinget i 2018.</p>
«Hvis Vedum, Pollestad & co. hadde prioritert bondeinntekten som et prioritert spørsmål i en kommende regjering, ville det framstått som pussig at de ikke vil ha SV med i regjering», skriver vår kommentator. Bildet av næringspilitisk talsmann Geir Pollestad og partileder Trygve Slagsvold Vedum er fra en spørretime i Stortinget i 2018. Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Bondeopprøret presset fram en sensasjon. At Trygve Slagsvold Vedums Senterparti ikke lenger ønsker å være landbrukets fremste støttespiller i Stortinget.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Hvem skulle trodd at Senterpartiet ble stående igjen avkledd i landbrukspolitikken etter behandlingen av årets jordbruksoppgjør i Stortinget onsdag?

Det er sensasjonelt.

«Tenk at Trygve Slagsvold Vedum er taus!» skrev jeg 30. mai, like før Senterpartiet skulle avholde sitt landsmøte. Sp-lederen hadde på det tidspunktet ennå ikke rykket ut med støtte til det store bondeopprøret som pågikk. Det tok jeg tok for gitt at han ville gjøre noe med senest på landsmøtet.

Men tok skammelig feil.

Nå viser det seg at passiviteten ikke var tilfeldig. Senterpartiet ønsker ikke lenger å være i førersetet for landbrukspolitikk.

Det store spørsmålet er hvorfor partiet velger å gi opp sitt hegemoni i landbrukspolitikken, en glimrende valgkampsak, og slippe SV, Rødt og MDG foran seg som de fremste støttespillerne for bøndenes interesser:

Å få tettet det store inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen en konkret frist.

Tre partier bedre for bøndene enn Sp

Mulige grunner til denne opptredenen fra Senterpartiets side skal jeg spekulere over litt lenger ned.

Først til behandlingen av årets jordbruksoppgjør i Stortinget 16. juni.

Den demonstrerte at bondeopprøret som oppsto denne våren, presset politikerne til å vise sine kort. Det var ikke lenger nok å nøye seg med snikksnakk. Resultatet ble ikke vakkert sett fra bondens side.

For hva skjedde? I Stortingets næringskomité la SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes fram forslag til vedtak som ville oppfylle opprørernes krav. SV går inn for en konkret opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper innen fire år.

Å sette en frist er helt avgjørende for realitetene i saken. I flere tiår har det ikke manglet velvillige, men luftige erklæringer om tetting av gapet mellom bøndenes inntektsmuligheter og lønnsnivået for arbeidstakerne. Det har blitt med festtalene.

Et atskillig fattigere Norge klarte i løpet av de planlagte årene fram til 1982 å heve gjennomsnittlig bondeinntekt til industriarbeidernes nivå.

Inntektsgapet skal ifølge SV tettes i alle produksjoner, for alle bruksstørrelser og landsdeler. Opptrappingsplanen må utformes slik at det ikke fører til overproduksjon.

At SV ønsker å sette en frist på fire år for å få til en slik inntektsøkning, er et frampek om hva som kan stå i en regjeringserklæring hvis en rødgrønn regjering overtar etter høstens stortingsvalg.

Eller rettere sagt: Det kunne ha gitt håp om opptrappingen av inntekt for matprodusentene. Det viste seg nemlig at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet ønsker å forplikte seg til å bringe bøndene opp på samme inntektsnivå som samfunnet for øvrig i kommende stortingsperiode.

En stortingsperiode som Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å lede i regjeringsposisjon.

SVs forslag om en tidfestet opptrappingsplan for bonde-inntekten ble bare støttet av Rødt og MDG i Stortinget.

Sp: forpliktende plan uten forpliktelse

For hva gjorde Senterpartiets næringspolitiske talsmann Geir Pollestad? Han avholdt seg, i likhet med Arbeiderpartiets entusiastiske landbrukspolitiker Nils Kristen Sandtrøen fra å støtte SVs tidfestede forslag.

Pollestad nøyde seg med å snakke om en plan. Slik formulerte han seg:

Senterpartiet mener det er behov for en opptrappingsplan for å styrke inntektene i jordbruket og mener det er helt grunnleggende for å nå målene som er fastsatt for jordbrukspolitikken.

«Denne merknad følges ikke opp som forslag til vedtak, og en velger ikke å støtte SV sitt forslag. Snakk om å sende hilsen om god jul og godt nytt år! Helt uforpliktende prat som vi har hørt i mange år», skrev den velkjente bonde-veteranen Dag Fossen i et forbitret innlegg i Bondebladet.

Senterpartiets motstand utløste fortvilelse i deler av partiet. Jeg er for eksempel kjent med at en av bondeopprørerne, som i månedsvis har prøvd å påvirke Senterpartiet, Tor Jacob Solberg, har trukket seg fra sitt verv i partiets fylkesstyre i Østfold. Han karakteriserer Sp-politikken som svik.

Senterpartiets profilerte representant fra Buskerud, Per Olaf Lundteigen, sto fram i Nationen og ivret for en opptrappingsplan som skulle gjennomføres i løpet av kommende stortingsperiode.

Til ingen nytte. Stortingsgruppa vil ikke vite av noe forpliktende løfte til bøndene. Bruduljene internt gjorde at Pollestad i siste liten la fram et nytt forslag fra Senterpartiet.

Det nye i dette forslaget var en formulering om at behovet for en opptrappingsplan skulle oppfylles som forpliktende og tidsfestet. Altså nøyaktig det samme Senterpartiet stemte imot dagen etter! Ufrivillig komisk, med andre ord.

SV gikk for øvrig inn for en sterkere reversering av frislippet Sylvi Listhaug gjennomførte i 2014 mens hun var landbruks- og matminister, enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville strekke seg til.

Listhaug fjernet eller hevet grensene for hvor mye statlige overføringer et bruk kan få og doblet maksimal melkekvote per bruk. Det har skjerpet de økonomiske problemene bondeopprøret har påpekt.

Ap og Sp sluttet seg heller ikke til SVs forslag om å avvikle kvotebørsen, det vil si kjøp og salg av melkekvoter på et privat marked. Det har drevet opp kvoteprisene og dermed forverret aktive bønders økonomi, og bidratt til rasering av strukturen med mange og små bruk.

Redd for å stresse Ap og sine Frp-velgere?

Mon tro hvorfor Senterpartiet velger å abdisere fra rollen som landbrukspolitikkens ukronede konge?

Én forklaring kan være at de i likhet med EØS-spørsmålet ikke vil stresse sin foretrukne regjeringspartner Ap, heller ikke med tøffe inntektskrav for landbruket.

Hvis Vedum, Pollestad & co. hadde prioritert bondeinntekten som et prioritert spørsmål for Sp i en kommende regjering, ville det for øvrig framstått som pussig at de ikke vil ha SV med i regjering, bare Ap som som slett ikke vil ha en forpliktende plan for opptrapping av inntektene i landbruket.

Eller kan det rett og slett være at Senterpartiet ser for seg en av sine ledende stortingspolitikere i rollen som finansminister, som ikke er villig til å bruke tilstrekkelig med penger på landbruket?

Så en annen teori: Senterparti har slitt med anklager, saklig sett svært uberettigede, om at de er et rent næringsparti for landbruket. Grepet med å la andre partier overta hegemoniet i landbrukspolitikken, kan styrke inntrykket av Senterpartiet som det allmenne folkepartiet de er.

Bakgrunnstall fra meningsmålingene viser dessuten at Sp har trukket til seg mange velgere fra Frp og Høyre. Få måneder før stortingsvalget kan det tenkes at partistrategene ikke ser det som heldig å provosere sin nye velgermasse med for sterk landbruksprofil.

Fra Berge Furre til dagens SV

Det Senterpartiet og Arbeiderpartiet var med å stoppe, var en reell opptrappingsplan, lik den SV-leder Berge Furre i 1975 klarte å presse Stortinget til å vedta den gangen.

Et atskillig fattigere Norge klarte i løpet av de planlagte årene fram til 1982 å heve gjennomsnittlig bondeinntekt til industriarbeidernes nivå.

Underveis endte jordbruksoppgjøret i 1976 med et resultat på 9,5 milliarder målt i dagens kroneverdi – det tidoble av statens tilbud i år!

Gleden ble ikke varig og inntektsnivået rutsjet nedover, også på grunn av overproduksjon. Klok av skade presiserte SV-politikeren Torgeir Knag Fylkesnes i år at opptrappingen av økonomien må gjøres slik at det ikke blir overproduksjon igjen.

Til forskjell fra 2015 og Berge Furre opplever bøndene og SV nå at Senterpartiet er en motspiller som vil hindre en forpliktende plan for tetting av inntektsgapet.

Så får bøndene nøye seg med en milliard her eller der - en rødgrønn regjering vil nok gi mer til landbruket enn Solberg.

Men skal Stortingets eget mål om økt norsk selvforsyning bli noe av, ser det ut til at bondeopprøret må fortsette. For da må bondens økonomi på plass.

Thomas Vermes skriver på søndagene i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.

Personvernpolicy