The future's so bright, I gotta wear shades

Tittelen på denne kommentaren er en referanse til det amerikanske rockebandet Timbuk 3 sin klassiker fra 1986. Forkjæriligheten for shades, solbriller, ble forgjengerens bane. Marie Sneve Martinussen foretrekker klarere brilleglass.
Tittelen på denne kommentaren er en referanse til det amerikanske rockebandet Timbuk 3 sin klassiker fra 1986. Forkjæriligheten for shades, solbriller, ble forgjengerens bane. Marie Sneve Martinussen foretrekker klarere brilleglass. Foto: Javad Parsa / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Velgerne er i ferd med å glemme «Solbrille-Bjørnar». Det er mye takket være en finnmarking med mot, kraft og troverdighet.

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkurat da valgkampsommeren skulle starte påførte daværende partileder Bjørnar Moxnes seg selv en ulevelig fornedrelse ved først å stjele et par solbriller på Gardermoen for deretter å prøve å lyve seg bort fra det i etappe etter etappe.

Til slutt gikk det ikke lenger. Forminskningen av Moxnes’ troverdighet, autoritet og ære ble for smertefull for partiet. Daværende nestleder Marie Sneve Martinussen hadde forsvart ham lenge nok – så lenge at hun selv begynte å ligne en Komiske Ali.

24. juli var det nok, og 37-åringen fra Sør-Varanger tok over et parti i fritt fall. Hun var ikke blid. Bjørnar Moxnes hadde vært uærlig hele veien. Også mot henne.

«Det er jeg både sint og skuffet over, og det har jeg gitt veldig direkte beskjed om til Bjørnar», tordnet Martinussen.

Det sa hun samtidig som hun takket forgjengeren for innsatsen. Det var tross alt Bjørnar Moxnes som hadde løftet Rødt fra å være et miniparti til å være et å regne med, med en oppslutning på målinger på over åtte og en hel gruppe på Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det handler om kong Salomo og Jørgen Hattemaker og kjernen i Rødts politiske prosjekt.

Martinussens første ord som konstituert partileder var tydelig og balansert og voksne. Hun satte standarden umiddelbart.

Likevel var det uunngåelig at Rødt ville måtte slite med oppslutningsfallet etter solbrille-skadalen helt frem til over valget. Tallene falt til det halve på målinger. Det var ikke tid nok til å reise kjerringa.

Men partiet jobbet hard. Martinussen gjorde det godt i debatter. Var tydelig på Rødts politikk, kampen mot forskjellsnorge, troen på fellesskapsløsningene, alt det gamle kommunistiske partiet står for. Samtidig var hun tydelig på at man ikke trenger være sosialist for å stemme Rødt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble en god kommunevalgkamp for stortingspartiet lengst til venstre.

Opinions partimåling på vegne av Altinget/ABC Nyheter for oktober 2023

Ap: 20,2 prosent (-0,7)
Høyre: 25,6 prosent (-4,4)
Sp: 6,0 prosent (+1,3)
Frp: 12,3 prosent (-0,5)
SV: 9,1 prosent (-0,9)
Rødt: 6,6 prosent (+2,0)
Venstre: 6,0 prosent (+1,4)
MDG: 4,1 prosent (+0,9)
KrF: 3,3 prosent (+0,4)
Andre: 6,9 prosent (+1,6) – størst av disse er INP med 4,8 prosent (+2,2)

Opinions partibarometer for oktober 2023 er basert på telefonintervjuer av et tilfeldig utvalg av 1000 personer.

79 prosent har avgitt svar om partipreferanse.

Telefonintervjuene er gjennomført i perioden 26. september - 2. oktober.

Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2021. Følgende spørsmål ble stilt: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?» – «Stemte du ved stortingsvalget i 2021? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.

Kilde: Opinion

Likevel ble det bare 3,5 prosent av stemmene til slutt, ned 0,3 fra kommunevalget i 2019. Kappet i to ved hoftehøyde fra de beste målingene våren 2023.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var Moxnes sin skyld, Martinussen var sjanseløs til å rekke valget.

I ukene siden har den ferske Rødt -lederen markert seg som en tydelig og real stemme i Finnes-saken. Rødts påpekning av at sammenlignbare forseelser hos folk nederst på rangstigen kan få dramatiske konsekvenser for den enkelte, økonomisk og strafferettslig, har vært på sin plass. Samtidig har ukvemsordene mot Erna Solberg og Sindre Finnes uteblitt. Dette handler om rettferdighet. Det handler om kong Salomo og Jørgen Hattemaker og kjernen i Rødts politiske prosjekt.

Oktober-målingen fra Opinion, utført på vegne av Altinget og ABC Nyheter gir Rødt en oppslutning på 6,6 prosent. Oppgangen betegnes som signifikant.

Made with Flourish

Det virker utenkelig at noen i Rødt vil utfordre partileder Marie Sneve Martinussen på landsmøtet neste år.

For, selv om det er et begrenset potensial i oppslutning til et parti så langt fra sentrum i Norge, er det ingen grunn til å tro at Martinussen ikke vil lede et like stort parti som Moxnes ville ledet frem mot stortingsvalget i 2025. Skyggen hans har hun for lengst trådt ut av.

Made with Flourish

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).