Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Hva gjør du når du skal stille til femmila med det norske flagget på brystet, og det går opp for deg i forkant at minst én av motstanderne er proppfull av steroider?
Velger du å sette en sprøyte med doping i din egen kropp for å holde et likt nivå? Eller stoler du på at skiteknikken og utholdenheten din vil slå ut motstanderne?
Dette er på mange måter dilemmaet EU og Norge står overfor i disse dager i møte med Joe Bidens grønne subsidepakke Inflation Reduction Act (IRA). Amerikanske bedrifter skal pumpes full av steroider, det vil si dollar, for å lokkes over til en grønn produksjonslinje. Men for å få de store skattelettene må produksjonen holde seg i USA, altså virker den også proteksjonistisk og kan tiltrekke seg andre lands produksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEU har i utgangspunktet et forbud mot statsstøtte til enkeltbedrifter eller sektorer. Hensikten er å holde konkurransen og spillereglene like for alle medlemsland i det indre markedet. Dette forbudet gjelder også for Norge, gjennom EØS-avtalen. Kun strengt regulerte former for støtte er lovlig.
Nå er femmilsløypa lagt om. Kartet må tegnes på nytt, og utøverne må revurdere taktikken.
Tanken bak forbudet er at når ingen er dopet, er det den som er smartest, mest innovativ og som har det beste produktet, som vinner. Markedet dyrker frem den beste, uten at offentlige penger går til spille på bedrifter som ikke har livets rett. Denne tanken har fungert fint i de 30 årene EUs indre marked har eksistert. Men nå er femmilsløypa lagt om. Kartet må tegnes på nytt, og utøverne må revurdere taktikken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNy sikkerhetspolitisk situasjon og proteksjonisme er bare noen stikkord. For EU er den nye realiteten at det ikke holder å ha like konkurransevilkår innad i EU, når USA lokker til seg europeiske bedrifter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Grønne industribedrifter kan, som en vakker blondine i baren, lene seg tilbake og se beilerne krangle om hvem som skal få lov til å spandere på henne. Bedriftene trenger bare mumle litt snurt om «rammevilkår» eller hinte lengtende om Amerika, så er sannsynligheten stor for å ende opp med en pengesekk.
USAs IRA-lov trådte i kraft 1. januar i år. Snart fire måneder etter USAs pangstart, kommer EU halsende etter. Den brede ryggen med «Stars and stripes» har fått et stort forsprang.
I forrige uke presenterte EU-kommisjonen sitt forslag til svar i den såkalte Net Zero Act. Forenklet sagt svarer EU med noe doping, altså statsstøtte, men også med reguleringer og noe tilgang til kapital i felles støtteprogrammer og korona-kriselån.
EU prøver å svare ut to problemstillinger, som henger tett sammen, samtidig. Det grønne skiftet vil innebære et stort behov for kritiske råvarer som mineraler og sjeldne jordarter, blant annet fordi disse er avgjørende komponenter i teknologi og for produksjon av vindturbiner og solceller. Derfor lansert EU også forrige uke en strategi for selvforsyning av kritiske råvarer. EUs mål er at Europa innen syv år skal levere minst 40 prosent av den bærekraftige teknologien de selv trenger.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg til egen opptrapping av konkurransen, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen vært i det hvite hus og forsøkt å snakke EU inn i særavtaler og IRA-tilpasninger. Etter møtet mellom von der Leyen og Biden kom nyheten om at EU starter forhandlinger om en avtale om handel med kritiske mineraler. Avtalen om kritiske mineraler skal blant annet sikre EU likebehandling under USAs støtteordning for elbiler.
Femmila med det norske flagget på brystet kan bli enda tyngre når Norge ikke er medlem av EU. Selv om vi er EØS-medlemmer er vi ikke automatisk med i EUs avtale med USA om kritiske mineraler. Norges næringsminister Jan Christian Vestre trakk kølapp etter von der Leyen, i forsøk på å smiske seg inn på USAs subsidiepakke.
– Det er svært positivt at vi fikk møter med alle sentrale deler av Biden-administrasjonen første arbeidsdag etter EU-presidentens møte, skriver Vestre i en pressemelding. Han skriver videre at det for ham var viktig å understreke at «Norge er en del av det indre marked og at vi må likebehandles med EU, nå som handelspolitikken er i endring».
Artikkelen fortsetter under annonsenVestres svar på IRA har til nå ikke gått ut på å ukritisk pøse ut med subsidier. Han har henvist til regjeringens veikart for grønt industriløft. Men nå som EU har åpnet for rausere støtteordninger er det nærliggende å tro at også Vestre må tenke nytt om mulige nye støtteordninger til norsk industri, for at bedrifter ikke skal flytte ut til EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde EU og Norge kan stå i en vanskelig balansegang fremover mellom å gi nok gunstige insentiver til å holde på de riktige bedriftene, men samtidig ikke gi for mye.
På den ene siden ønsker man å være den mest attraktive for grønne bedrifter ved å pøse på med offentlige midler, og samtidig unngå for vanskelige vilkår og oppfølgingsspørsmål til virksomheten.
På den andre siden er det skattebetalernes penger som holder festen gående, og det må stilles visse krav for å unngå at pengene ikke forsvinner i lommene til rike exit-milliardærer, men faktisk brukes effektivt til det grønne skiftet.
Artikkelen fortsetter under annonsenI verste fall risikerer EU og Norge å bli en for snill onkel som i sin iver over å spandere, blir stående både uten penger og blondine. På kort sikt kan den gi et konkurransemessig fortrinn, men på lengre sikt risikeres å svekke konkurransekraften ved å holde bedrifter i live som rett og slett ikke er gode nok. Da kan vi risikere å nå målstreken med svekket lag.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
