Bidens IRA:USA presser kapitalismen inn i ny fase, EU følger på – hva nå, Norge?

Det var feststemning da regjeringen i fjor lanserte sin satsing på batteriproduksjon i Norge. Nå kan det bli bråstopp for det første store prosjektet, selskapet Freyrs planlagte kjempefabrikk i Mo i Rana.

Grunnen er den gigantiske støttepakka president Biden har fått gjennom i USA, kalt IRA (Lov om reduksjon av inflasjon). Staten skal subsidiere ny grønn industri med i alt 369 milliarder dollar, 3900 milliarder kroner, over ti år. Biden strør gulrøtter utover hele USA. Skattesubsidiene tilflyter vel og merke produksjon som lokaliseres i Statene.

EU, og dermed Norge, bruker pisk i form av avgifter for å fremme klimamålene.

Gjett hva investorene foretrekker!

Norge er et godt eksempel. Vi kan være uenige om vindkraft. Men regjeringen som er veldig for å få rask utbygging, innfører en grunnrenteskatt som minsker insentivene. I motsetning til USA, som gir skattelette.

I kontrast til IRA har EU, og dermed Norge, i hovedsak forbud mot statsstøtte. Hva blir det da av norsk satsing på alskens fornybar-produksjon? Det meldes allerede at Freyr vil prioritere å satse over there, framfor Mo i Rana.

Kontroll over strømpriser og eksport av norsk kraft er uvesentlig

LES SAKEN

I tillegg til denne konkurranse-ulempen, har stortingsflertallet maltraktert et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv, i første omgang i Sør-Norge. Politikerne velger som kjent å la norsk kraft selges kjempedyrt i Norge via et europeisk marked, framfor å fremme næringslivet for øvrig med rimelige strømpriser som vi har vært vant til.

Norges batteri-marked skrumper inn

IRA innebærer i praksis at USA forkaster frihandels-ideologien de har forfektet i Verdens handelsorganisasjon WTO. Og støttepakka har dimensjoner og innslag av proteksjonisme som gjør at noen hevder at det rett og slett kan forandre den globale kapitalismen.

Etter at jeg skrev om IRA i desember, kommer nå en ny utfordring, som det gjerne kalles – jeg foretrekker trussel – mot ny, grønn industri i Norge. Og det er EUs svar på USAs nye linje. Denne uka lekket EU-kommisjonens utkast til bestemmelser for deres nullutslipps-strategi ut.

Strategien skal ifølge Euractiv.com offentliggjøres tirsdag. Det lekkede dokumentet viser at EU vil lette på sine strenge forbud mot offentlig støtte. Ifølge den skal offentlige innkjøp og subsidie-programmer redusere utenlandsk innhold, begrunnet med beredskapshensyn.

Det skal mye til at EU-land kan påberope seg sikkerhet som argument mot import fra Norge. Verre kan det være at Norges største marked også ser ut til å innføre begrensninger i import av «ren» teknologi. Minst 40 prosent skal produseres innen EUs grenser.

Ja, innen 2030 skal hele 85 prosent av vindkraftteknologi og batterier være produsert innenlands i EU.

Uansett hvordan det går med denne strategien, kom EU-kommisjonen allerede i går med nye, midlertidige statstøtteregler for å kontre IRA i dagens krisesituasjon.

Et utspill som får Financial Times til å konkludere:

«Tiltakene vil tillate stater å pumpe milliarder av euro inn i produksjonen av solcellepaneler, batterier, vindturbiner, elektrolysører og varmepumper. "Dette er raske og skitne penger for å matche amerikanerne, sa en person som er involvert i utviklingen av planene."» (min oversettelse).

Kapitalisme på godt spor?

Hva skjer da med norsk eksport til EU? Hvor mye vil EØS-avtalen sikre innenfor EUs kommende grønne industri- og energistrategi? Regjeringen har i lenger tid forhandlet med EU om norsk deltakelse.

Men som SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes påpekte i en rundebordskonferanse om IRA, som partiet denne uka arrangerte sammen med Manifest Analyse:

– Forhandlingene mellom Norge og EU om industripolitikk har strandet, fordi EU krever at man skal la olja i Arktis ligge. Norge insisterer på å utvinne olje og gass også der, og har begrunnet høyt aktivitetsnivå på sokkelen med at EU har et stort behov, mens EU selv altså sier nei.

Da kan landet måtte klamre seg til fossil velstand så lenge det går.

SV ser mer positivt på Bidens subsidiering for utvikling av grønn energi og teknologi, enn det regjeringen gjør, og mener Norge også skal trå til med subsidier for ikke å havne i bakleksa i konkurransen om å bli markedsledende.

– Biden-planen har styrt kapitalismen inn på noen gode spor, med krav til gode lønns- og arbeidsforhold og dekarbonisering, mener Fylkesnes.

Han peker også på svakheter i IRA: Hensyn til naturens mangfold og rettferdig global konkurranse der rike lands subsidier utkonkurrer fattige land, mangler.

Vestre vil ikke ha subsidie-kappløp

Regjeringen vender derimot tommelen ned for USAs politikk for subsidier og proteksjonisme.

Det er positivt at USA ønsker å bidra til å bekjempe klimaendringene og fremskynde den grønne omstillingen gjennom Inflation Reduction Act (IRA). Samtidig er det omfattende økonomiske insentiver i IRA, med krav om lokalt innhold og lokal produksjon, som vil kunne trekke investeringer og aktører til USA, potensielt på bekostning av aktivitet i Norge og i Europa for øvrig, skriver næringsminister Jan Christian Vestre som svar på spørsmål fra Ane Breivik (V).

Han advarer mot et kappløp der stater konkurrerer om høyest mulige subsidier, og handelshindringer.

Vestre og de fleste stortingspartiene er riktignok ikke allergiske mot enorme skattesubsidier. Bare de går til fossilnæringa. Oljebransjen fikk som kjent en skattegave på pluss/minus 30 milliarder for investeringer gjort innen nyttår.

Blir vi stående på perrongen?

Men nei, det høres ikke fristende ut at Ola og Kari skal sponse de store finansmiljøene i inn- og utland som eier industrien, utover støtten «det grønne skiftet» allerede har fått og får.

Hva slags samfunn får vi da, når USA og EU åpner sine pengesekker? Går det mot ytterligere avindustrialisering, eller er det mulig å oppnå regjeringens hårete mål om grønn industriblomstring likevel?

«Hjelp, nå forsvinner batterifabrikkene til USA», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm . Og syns det er like greit. Vi kan heller kjøpe gjennomsubsidierte amerikanske batterier billig og eksportere laks og tjenester, mener han.

Risikoen er at norsk grønn teknologi blir stående igjen på perrongen i konkurransen med USA og EU, for ikke å snakke om resten av verden. Da kan landet måtte klamre seg til fossil velstand så lenge det går.

Et tegn i tida er at Danmark onsdag denne uka ble først i Europa i fangst og lagring av CO₂ på tvers av landegrensene. Da ble den første belgiske gassen sprøytet under dansk havbunn. Det er en idrettsgren som skulle være like norskdominert som skisporten.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).