Hva skal til for at man kan «bo trygt» i eget hjem når man blir gammel?

Hvordan skal man klare å skape den tryggheten som trengs for at eldre skal kunne bo i eget hjem lengst mulig?
Hvordan skal man klare å skape den tryggheten som trengs for at eldre skal kunne bo i eget hjem lengst mulig? Foto: Frank May / NTB

Begrepet «full sykehjemsdekning» brukes ikke lenger. Nå rettes oppmerksomheten mot en alderdom i egen bolig og hva som må gjøres for at vi skal kunne bo hjemme lengst mulig. Hvor trygt blir det?

Stemmer: Solveig Ruud
Politisk journalist, Altinget

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Har du en aldersvennlig bolig? Hvis du blir dårlig til bens, kan du da flytte deg fra soverom til bad med rullator? Kan boligen bygges om? Er den trygg om du blir glemsk og glemmer en kjele på komfyren? Hvor isolert blir du, hvis du blir mindre mobil? Og hvis du må: Har du mulighet til å flytte til en annen bolig?

Dette er spørsmål regjeringen vil ha oss til å tenke over – helst i god tid før vi finner ut at boligen ikke egner seg for en som er blitt ustø, glemsk og kanskje både hører, ser og lukter dårlig.

I løpet av året kommer regjeringen med sin « Bo trygt hjemme-reform». Reformen handler om hvordan man kan gjøre det trygt for eldre å bo hjemme lengst mulig.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Årsaken til at regjeringen kommer med en slik reform, er at antallet og andelen eldre vil øke kraftig i årene som kommer. Og selv om det fortsatt skal bygges nye sykehjemsplasser og andre heldøgnstilbud, blir det ikke tilstrekkelig til at en høy andel kan få slike tilbud. Sykehjemmene er ikke bare kostbare å bygge, de er også svært dyre i drift. Allerede for over ti år siden uttalte et overveldende flertall av de spurte i Kommune-Norge at de fryktet eldreomsorgen ville bli for dyr. Undersøkelsen ble utført av Senter for omsorgsforskning.

Dreiningen i retning av mer bistand i eget hjem og mindre i institusjon har for lengst begynt. Tallene sier sitt – til tross for fagre ord om flere sykehjemsplasser fra mange regjeringer.

Foto: Altinget
Foto: Altinget

«Full sykehjemsdekning» er lagt i skuffen

Sammenligner man regjeringsplattformen til Støre-regjeringen med den siste fra Stoltenberg-regjeringen, ser man en tydelig endring. Hovedfokus er flyttet fra sykehjemsplasser til hjemmetjenester til tross for at det var rundt 3700 færre institusjonsplasser i 2021 enn i 2009.

– Nå skal vi gjøre et krafttak for at alle som ønsker det, får sykehjemsplass.

Det uttalte daværende Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg i valgkampen i 2009. Han kom med et løfte om såkalt «full sykehjemsdekning».

En litt moderert versjon havnet i regjeringsplattformen Soria Moria II. Der het det at regjeringen vil «sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal få dette». Løftet ble fulgt av et konkret signal om penger til 12.000 nye heldøgnsplasser.

I Støre-regjeringens regjeringsplattform er innfallsvinkelen en annen. Der sier regjeringen at den vil sikre at alle som «kan og vil,» skal få «bo i egen bolig lengst mulig».

– Vi må omstille oss og finne nye og bærekraftige løsninger som gjør at eldre som ønsker det, kan bo lenger i eget hjem, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Begrepet «full sykehjemsdekning» er lagt vekk. Og det er lenge siden noen definerte det som 25 prosents dekningsgrad for alle over 80 år. Sittende regjering sier den vil «sikre tilstrekkelig» med sykehjemsplasser og heldøgnsplasser for dem «som trenger det,» uten å konkretisere det noe mer.

Nytenkning for å skape flere tilrettelagte boliger

Tilpasset bolig og aldersvennlige lokalsamfunn vil være viktige nøkkelord i regjeringens reform. Regjeringen har varslet økt offentlig støtte til tilrettelegging av egen bolig. Dette kan skje enten ved skattefradrag eller direkte støtte. Det er mest sannsynlig at sittende regjering velger det siste.

I sentrale strøk sitter mange på solid egenkapital. De kan om nødvendig flytte den til mer sentralt beliggende og bedre tilpassede leiligheter når de blir eldre. I distriktskommuner der andelen eldre er svært høy, har få samme mulighet. Der bor mange i hus det ikke er noe marked for. Derfor har regjeringen i regjeringsplattformen lovet investeringstilskudd til boliger lengre nede i omsorgstrappen enn dem som i dag får støtte: Sykehjem og heldøgnsboliger. Forrige regjering rakk ikke gjennomføre sitt pilotforsøk med såkalte trygghetsboliger i utkantkommuner, og sittende regjering strøk en foreslått bevilgning.

Omsorgstrappen illustrerer de ulike nivåene omsorgstjenestene ligger på. Nå rettes oppmerksomheten mer enn før mot de nederste trinnene. Denne illustrasjonen er laget i Kåfjord kommune. Illustrasjon laget av Kåfjord kommune
Omsorgstrappen illustrerer de ulike nivåene omsorgstjenestene ligger på. Nå rettes oppmerksomheten mer enn før mot de nederste trinnene. Denne illustrasjonen er laget i Kåfjord kommune. Illustrasjon laget av Kåfjord kommune

Men Ap-Sp-regjeringen varsler investeringstilskudd til trygghetsboliger i regjeringsplattformen. Det kan være livsløpsboliger med fellesareal og vertskap bygget for eldre som i utgangspunktet ikke trenger noen hjelpetjenester. Målet med slike prosjekter, som så langt er foreslått i kommunal regi eller i regi av borettslag, er å gi en ramme for et selvhjulpent liv og å forhindre ensomhet. På det private markedet finnes det mange slike varianter, blant annet Selvaag Bolig pluss.

I tillegg vil slike trygghetsboliger, som er samlokalisert og sentralt plassert, legge til rette for en mer effektiv hjemmetjeneste når den tid kommer. En kan også se for seg løsninger der kommunene bygger eldresentre, omsorgsbaser eller andre møteplasser tilknyttet private boligkomplekser.

Mobilisering av hjelpere med ulik bakgrunn

Framskrivninger fra SSB tilsier at det i 2035 – om tolv år – vil være behov for bortimot 70.000 flere årsverk i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner.

Skal eldre bo hjemme lenger, trengs innsats på flere ledd. Det trengs for eksempel flere ressurser til planlegging og organisering. Det er naivt å tro at helsepersonell kan løse alle oppgavene. Flere yrkesgrupper og frivillige kan bli viktige. Man må ikke være sykepleier eller helsefagarbeider for å bidra i et støtteapparatet rundt mennesker med demens. Men det er viktig at de som har et helsefaglig ansvar, er godt nok utdannet og har riktig kompetanse.

Det er risikosport å belaste ektefeller og samboere i for stor grad.

Mange eldre bor alene. Passivitet, ensomhet og kanskje nedstemthet utgjør en ekstra risiko for dem. Mye forebyggende kan gjøres av folk flest, enten det er å være ledsager på en luftetur eller for å få aktivisert eldre på andre måter.

Mye positivt er allerede på gang og spres til andre via forrige regjerings « Leve hele livet-reform». Én kommune gir støtte til buss som plukker opp eldre og kjører dem til butikker og kafeer. Andre ansetter alt fra pensjonister til studenter som avlastere som kommer hjem til demente, slik at ektefellen deres kan få mulighet til å komme ut.

Mange kan bidra med mye. Regjeringen har varslet en aktivitetsgaranti i regjeringsplattformen. I valgkampen lovet Ap at hjemmeboende skulle få «minst én time i uka til aktivitet utenfor hjemmet». Dette blir trolig en del av reformen.

Bør ikke overbelaste nære pårørende

Det er lett å tenke seg at pårørende må ta et større ansvar for sine egne fremover. Men her er det flere skjær i sjøen. En av hovedutfordringene er at det blir færre i yrkesaktiv alder per pensjonist. Dersom pårørende i denne aldersgruppen velger å bruke mer tid på sine foreldre og mindre tid på jobb, vil det forsterke problemene. Økt heltidsjobbing og mindre deltid er en del av løsningen på bemanningsutfordringene i offentlig sektor.

Det er også risikosport å belaste ektefeller og samboere i for stor grad. Én omsorgstrengende kan da raskt bli til to.

Det kan være en større gevinst for samfunnet om man kan mobilisere de yngste eldre, de unge pensjonistene, enten via betalte deltidsjobber eller frivillig arbeid. Kanskje kan man oppfordre spreke pensjonister til å bidra i en slags dugnad for dem som er tyve år eldre? Det finnes også mye ressurser hos andre grupper som står utenfor yrkeslivet.

Digitale tjenester til hjelp og besvær

Mange hjemmeboende eldre har allerede tatt i bruk mye velferdsteknologi. Trolig har vi bare sett starten. Slike hjelpemidler kan bidra med alt fra trygghetsalarmer til påminnelser om at man må ta en pille. Det finnes sensormatter som kan melde i fra hvis noen blir liggende på gulvet, og eldre kan utstyres med GPS-teknologi som til enhver tid sier noe om hvor de er.

Det er ofte uttalt at digitale roboter ikke kan ikke erstatte mennesker. Det er selvsagt riktig. Digitale hjelpemidler kan uansett være et viktig supplement, og de kan f. eks. bidra med hyppig kontakt man ellers ikke ville fått, med venner, barn og barnebarn via enkle skjermer – for å nevne noe.

Men det er en rekke etiske spørsmål som melder seg ved bruk av noen av de digitale hjelpemidlene. Hvor langt kan man gå med overvåkning? Hvem skal gi samtykke til at en person som delvis er rammet av demens, kan bli overvåket i og utenfor egen bolig? Og hvor trygge er trygghetsalarmene? Det finnes eksempler på teknisk svikt, og det er nok eksempler på demensrammede som ikke forstår seg på dem.

Enkelte former for digitalisering skaper dessuten mer trøbbel enn hjelp for mange eldre. Nettbank og bestilling av alt fra et avisabonnement til en bussbillett kan være noen stikkord. Kanskje norske kommuner må ansette digitale hjemmehjelpere i årene som kommer?

Større ansvar for egen alderdom

Politikernes budskap vil i økende grad bli at vi må ta et økende ansvar for egen alderdom. Det kan også bety større forskjeller i alderdommen. På et sykehjem er alle like. I eget hjem er vi ikke det. Noen har bedre råd enn andre og kan kjøpe seg alt fra personlig trener til god mat levert på døren.

En 80-åring i dag er sprekere enn tidligere tiders 80-åringer. Men det gjelder ikke alle. Mange lider av diabetes, sykelig overvekt og en rekke sammensatte lidelser. Hvor lenge klarer de seg hjemme? Utfordringene er mange.

Hva skaper trygghet?

Den største utfordringen med regjeringens reform er ordet «trygt». Hva skaper trygghet? Det vil variere. Men følgende vil trolig være viktig for mange, både eldre og deres pårørende:

  • tillit til kommunale og private hjelpere - og ikke for mange
  • fravær av konflikter med/og vold fra nærstående familie
  • visshet om at man får riktig pleie og riktige medisiner
  • rask respons hvis man utløser en trygghetsalarm eller på andre måter tilkaller hjelp
  • tilgang til riktig og god mat
  • fravær av frykt for digitale innbrudd og fra folk som kommer på døren
  • velfungerende komfyrvakter og brannalarmer
  • naboer, venner, slekt man kan kontakte enten for å få selskap eller hjelp til enkle gjøremål
  • oversikt over egen situasjon (noe få demensrammede har)
  • stryke nok i ben og armer til å utrette nødvendige gjøremål


Politikerne vil ikke kunne bidra til å fjerne alles og all utrygghet. Men kommunene må sørge for tryggest mulige rammer rundt de hjemmeboende.

«You’ll never walk alone», synger Demenskoret på NRK. Her ligger mye av utfordringen: Hvordan unngå at en «Bo trygt hjemme-reform» ender opp med en variant av «Alene hjemme-filmene» med skrøpelige eldre i hovedrollene?

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).