Det er en fordel å ha kunnskap om et problem man setter seg fore å løse

Før man setter inn ressurser for å få bukt med et problem er det en god idé å vite med sikkerhet at det problemet man ønsker å løse er reelt. Også slag i luften koster som kjent krefter, eller i det offentliges tilfelle verdifulle skattepenger og øvrige ressurser som det er knapphet på.

Tirsdag i forrige uke presenterte Høyre sitt integreringspolitisk program. I programmet, som inneholder mye godt og velment, er det lagt betydelig vekt på bekjempelsen av flerkoneri. Flergifte er som kjent forbudt i Norge og følgende tre forslag til tiltak ble fremmet:

• Vurdere begrensninger i antall familieetableringer og familiegjenforeninger, blant annet for å bekjempe flerkoneri.

• Sikre at Statsforvalterne følger opp sitt tilsynsansvar mot vigslere som bedriver tjenesteforsømmelse, for eksempel vier par hvor en av personene allerede er gift.

• Senke terskelen for å frata vigselsrett fra vigslere som bidrar til flerkoneri og tvangsekteskap.
  
  Fpu-leder: Ja til flerkoneri og organsalg

  LES SAKEN
  
  

Det er prisverdig å ønske å komme flerkoneri til livs, men vi i STL skulle gjerne visst hvor utbredt fenomenet er. Og det er vi neppe alene om. Det ville derfor vært fint om det på listen fantes et punkt av denne typen:

• Bevilge midler til forskning på flerkoneri og tvangsekteskap.
  
  

Det er flere grunner til at dette punktet bør inkluderes på listen, og enten plasseres først, eller helt erstatte de andre punktene.

For det første er tiltak basert på reell kunnskap å foretrekke fremfor tiltak som er basert på spekulasjoner og antagelser. Vi vet en del om ulike former for flerkoneri, og ulike sosiale og rettslige utfordringer knyttet til denne typen familiekonstellasjoner, men vi vet svært lite om omfanget av polygyne ekteskap.

Ved å legge så stor vekt på et fenomen det er knyttet så mye usikkerhet til som flerkoneri, kan Høyres program bidra til å forsterke stereotypier av norske muslimer.

For det andre vil forskningsbasert kunnskap om flerkoneri være nyttig for flere enn myndighetene. Min egen organisasjon, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er et eksempel på en aktør som både har ressurser til og interesse av å håndtere en slik utfordring dersom vi får pålitelig kunnskap om dets omfang og utbredelse.

Til sist er det alltid klokt å basere seg på faktisk kunnskap når man som en mektig aktør omtaler et fenomen som blir knyttet til en bestemt minoritet. Høyres program nevner ikke muslimer spesielt, men en artikkel i Vårt Land, som omtaler lanseringen av det politiske programmet, er et godt eksempel på at den assosiasjonen gjøres av andre.

Norske muslimer er gjenstand for mye skepsis og fordommer. Det kommer blant annet frem av HL-Senterets holdningsundersøkelse 2022. Ifølge undersøkelsen har 30,7 prosent av den norske befolkningen utpregede fordommer mot muslimer. Ved å legge såpass stor vekt på et fenomen det er knyttet så mye usikkerhet til som flerkoneri, kan Høyres integreringspolitiske program bidra til å forsterke stereotypier av norske muslimer. Eksempelvis påstanden: «Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn», som 33 prosent av respondentene i undersøkelsen sier seg enig i.

Jeg sier ikke at flerkoneri ikke eksisterer i Norge. Det gjør det, men hvor utbredt er det? Det vet ikke vi, og tilsynelatende heller ingen andre. Den spanske maleren, Fransisco Goya, skrev følgende tekst på ett av sine bilder: Fornuftens søvn avler monstre. Jeg tillater meg følgende omskrivning: Demonstrasjoner av politisk handlekraft overfor sårbare minoriteter, uten tilstrekkelig kunnskap, kan avle fordommer og forsterke utenforskap og gjøre integreringsutfordringene større, snarere enn mindre.

Det er litt mer schwung over Goyas sitat, men poenget står: Kunnskap er helt essensielt om man skal håndtere en postulert utfordring, særlig om man har som mål å gjøre det uten å påføre miljøene man mener sliter med problemet utilsiktet skade. Får man ikke tallfestet omfanget av flerkoneri, er det fare for at fantasien fyller kunnskapshullet, og fenomenet kan dermed fremstå som adskillig mer utbredt enn det kanskje er.

Helt greit å skjære i underlivet til småunger, bare du håndhilser på vanlige folk

LES SAKEN

To forskere fra OsloMet, Eli Ramsvik Melby og Anja Bredal, laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en oversikt over forskning på flerkoneri i 2019. Ifølge dem er det ikke bare i Norge man har forsket lite på omfanget av flerkoneri. Det gjelder både resten av Norden, og til dels også resten av Europa. Det kan ses på som et problem, men også som en fin mulighet til å gå foran og vise vei ved å få en ordentlig kartlegging av utbredelsen av flerkoneri. Den muligheten bør Høyre, og andre partier, gripe.

Man bør alltid ha kunnskap om et problem man setter seg fore å løse. Om den ikke finnes, bør den fremskaffes. Dette prinsippet er særlig viktig å følge når et av landets største partier foreslår å sette inn offentlig makt og ressurser for å håndtere det.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).