NRKs Emil Iversen-hyllest var latterliggjøring og nedvurdering

<p>Til høyre: Steven Bradbury vinner OL-gull i kortbaneløp på skøyter i Salt Lake City i 2002. Til venstre: Emil Iversen på vei mot en bronsemedalje, som ble sølvmedalje og så ganske raskt gullmedalje på femmila i VM på ski i Oberstdorf i 2021.</p>
Til høyre: Steven Bradbury vinner OL-gull i kortbaneløp på skøyter i Salt Lake City i 2002. Til venstre: Emil Iversen på vei mot en bronsemedalje, som ble sølvmedalje og så ganske raskt gullmedalje på femmila i VM på ski i Oberstdorf i 2021.

Det er ingen ære i å bli sammenlignet med Steven Bradbury.

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

«Vi avslutter Sportsrevyen med å hylle to fortjente, men lenge helt uventede mestere», annonserte NRKs sportsanker Gunnar Grindstein søndag kveld.

Den som skal hylle er selvsagt pauseringsmester Jan Petter Saltvedt. Jeg gleder meg. Til roen, dramaturgien, magien han som regel greier å skape når han tar oss med tilbake, kort eller langt, til noe fra sportshistorien. Jan Petter Saltvedt er god.

Og nå er det Emil Iversen som skal hylles. 29-åringen som 7. mars ble verdensmester på femmil, etter stavbrekk hos nestbestemann Aleksandr Bolsjunov og diskvalifikasjon av bestemann Johannes Høsflot Klæbo.

Skjønt det skurrer litt, jeg er litt engstelig for dette innslaget. «Fortjente mestere»? Virkelig?

Ble Steven Bradbury fortjent olympisk gullmedaljevinner i kortbaneløp på skøyter i Salt Lake City i 2002, da han greide å karre seg uventet til kvartfinalen, kom seg til semifinalen via en konkurrents diskvalifikasjon, og til finalen ved at de foran ham falt? Vant han finalen fortjent ved bevisst å legge seg i trygg avstand bak tetklynga og vente på at at noen skulle falle, fordi det var hans eneste sjanse til å få OL-medalje? Jo, altså, taktikken fungerte, alle fire foran ham deiset i isen rett før målgang, og han vant.

Det er bare halvannen uke side Saltvedts siste forsøk på å hylle en norsk langrennsløper.

Altså. Helt fantastisk! Men fortjent?

Jan Petter Saltvedts hyllest av Emil Iversen blir som fryktet. Det vil si, dette er en hyllest – av antihelten Steven Bradbury, en idrettsmann som ofte sammenlignes med Eddie «The Eagle» Edwards og det jamaikanske boblaghet fra 1988. Emil Iversen kommer ut av det omtrent som Eddie «The Eagle». (Du kan se innslaget på NRK.no, 26 minutter og 30 sekunder inn).

«Karakterdrapet» på Johnsrud Sundby

Det er bare halvannen uke side Saltvedts siste forsøk på å hylle en norsk langrennsløper. Da var det Martin Johnsrud Sundby som skulle til pers, etter å ha levert en solid sjuendeplass på 15-kilometeren i VM i Oberstdorf, i sitt kanskje siste internasjonale mesterskap. «En det ikke var lett å sympatisere med», mintes Saltvedt. «Martin Johnsrud Sundby vant mengder av skirenn uten at vi egentlig ble så mye mer glad i ham av det», sa han blant annet. Jeg er faktisk ganske enig.

Men.

«Var det en hyllest eller karakterdrap av Sundby NRK Sport prøvde på kveld ?» Det var langrennsløperen Chris Jespersen som spurte. Han var opprørt. Overfor Dagbladet kalte han innslaget «et karakterdrap på tampen av en strålende karriere».

«Det var en ren hyllest», svarte Jan Petter Saltvedt. Tja, ikke ren kanskje, selv om det faktisk var ganske mye hyllest der («et kraftsentrum i norsk skisport»). Det bare druknet i litt for mye mye karakterlemlesting.

Mester mot Donald-helt

I innslaget om Emil Iversen er det ikke selve karakteren Saltvedt går løs på. Vi hopper rett til Saltvedts sedvanlige «moralen i historien er»-avslutning:

«Hvis du avventer situasjonen, og ikke krangler med noen, vet man aldri hva som kan skje. Det vet Steven Bradbury fra Camden, Australia. Og det vet også Emil Iversen. Femmilsverdensmester fra Meråker i Norge».

Joda, men her er hvorfor det er dypt urettferdig og komplett usaklig å sammenligne Emil Iversen med Steven Bradbury:

For mens Steven Bradbury såvidt greide å slite seg med på noen gode stafettlag, men aldri presterte i toppen før alle falt foran ham, i to omganger, i selveste OL, og han ble en slags Donald-helt for alle verdens gjennomsnittsmenn, er Emil Iversen en idrettsutøver i mesterklassen. Et idrettsforbilde i kraft av sin ærlige og rause fremtoning, og i kraft av sine prestasjoner og resultater.

Hør bare.

  • Emil Iversen står nå med fire VM-gull, det gjør ham til historiens 16. mestvinnende VM-utøver i langrenn, sammen med Sture Sivertsen. (Med bronse hadde han vært på 27. plass, sammen med Terje Langli og Hans Christer Holund).

  • Han er tre ganger norgesmester på ski.

  • Iversen har har 26 pallplasser i verdenscupen. Åtte seiere.

  • Han har vunnet minst ett verdenscuprenn hvert eneste år siden 2015/16-sesongen, og vært blant de ti beste i verdenscupen totalt fire år på rad.


Valøren på medaljen fra femmila i VM 2021 er uvesentlig. Emil Iversen er en mester på ski.

Og hadde jeg vært Jan Petter Saltvedt, ville jeg vurdert å si unnskyld for at jeg glemte å nevne akkurat det.

Personvernpolicy