«Århundrets avtale»: Kan Team Trump bringe fred til Midtøsten?

Seniorrådgiver i Det hvite hus Jared Kushner under et møte mellom president Donald Trump (t.v.) og Israels statsminister Benjamin Netanyahu 25. mars. NTB Scanpix/Reuters.
Seniorrådgiver i Det hvite hus Jared Kushner under et møte mellom president Donald Trump (t.v.) og Israels statsminister Benjamin Netanyahu 25. mars. NTB Scanpix/Reuters.

Mens forholdet mellom USA og Iran blir stadig mer spent, gjøres det forsøk på å skape fred i et annet konfliktområde i nabolaget: Israel og Palestina.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Seniorrådgiver i Det hvite hus Jared Kushner har de seneste dagene sørget for å lekke noe av innholdet i en fredsplan han har utarbeidet på oppdrag fra sin svigerfar, president Donald Trump. Da Trump overtok som USAs president i januar 2017 ba han Kushner utarbeide «The Deal of the Century»; en fredsplan for å bilegge konflikten mellom Israel og palestinerne. Planen skal kunngjøres på en internasjonal økonomisk konferanse i Bahrain i slutten av juni.

Trump er kjent for å ha sterke sympatier for israelsk side i striden, så det er - mildest talt - skepsis til planen fra palestinsk side. Trump har nær kontakt med dagens statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu. Og noe av det første Trump gjorde som statsminister var å flytte den amerikanske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem, som både israelere og palestinere mener bør være deres hovedstad. Israelsk grunnlov definerer landet som en jødisk og demokratisk stat.

Utenriksminister Riad Malki i den palestinske selvstyremyndigheten har kalt Kushner-planen en «avtale om uakseptabel overgivelse». Israels myndigheter har ennå ikke gitt til kjenne sitt syn på planen. Den er ikke formelt offentliggjort, men BBC World Service har fått kjennskap til flere detaljer.

Les også: Kushner vil legge fram fredsplan for Midtøsten etter ramadan

Skrinlegger tostatsløsning?

Kushner har sagt at planen er et «rammeverk» for at begge parter skal få det bedre. Det er ikke offentlig kjent om planen bygger på den såkalte «tostatsløsningen», som lenge har vært anerkjent som en nødvendig del av en fredsløsning, hvor israelere og palestinere skal kunne leve side om side i hver sin stat, med Jerusalem som felles hovedstad.

I en tale i London nylig sa Malki at «hvis det nå er tale om å ta ledelsen i å føre regionen framover i fredsarbeidet, og det viser seg at vi har fått en uvøren sjøfør. Skulle vi da vente til denne sjåføren skjener utfor og overkjører det palestinske folk, før vi gjør noe for å hjelpe?»

Palestinere flest og mesteparten av det internasjonale samfunn støtter hovedprinsippene i en tostatsløsning, mens ledende politikere i Israel har vært mer skeptiske. BBCs kommentator mener at det kan være et godt tidspunkt å lansere en ny plan nå, etter at en ny, konservativ regjering har kommet til makten i Israel.

Les også: NY Times: Trump beordret sikkerhetsklarering av svigersønn

«Gammeldagse ideer»

Ifølge BBC har USAs utenriksminister Mike Pompeo antydet at den nye planen ikke omfatter opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat, noe som har vært en av bærebjelkene i amerikansk Midtøsten-politikk i mer enn 20 år. Pompeo sier i stedet at tostatsløsningen er en del av «fallerte, gammeldagse idéer det ikke er noen grunn til å finne fram igjen».

Israelske grensevakter nær palestinere på vei til bønn i al-Qasa-moskeen i Jerusalem, ved den israelsk-kontrollerte kontrollposten Qalandia på det okkuperte Vestbredden. Første fredag i den muslimske høytiden Ramadan 10. mai. NTB Scanpix/AFP.
Israelske grensevakter nær palestinere på vei til bønn i al-Qasa-moskeen i Jerusalem, ved den israelsk-kontrollerte kontrollposten Qalandia på det okkuperte Vestbredden. Første fredag i den muslimske høytiden Ramadan 10. mai. NTB Scanpix/AFP.

Pompeo har ved en rekke anledninger oppfordret de to partene i konflikten til å finne en løsning seg imellom, selv om amerikanske politikere med bakgrunn i en sterk pro-israelsk lobby i USA gjerne vil ha et ord med i laget. Et viktig spørsmål nå, er at den amerikanske utenriksminister Pompeo ikke har nevnt Israels annekteringer i store deler av den okkuperte Vestbredden av elven Jordan. Han har gjort det klart at administrasjonens utgangspunkt for den nye fredsplanen har vært å «erkjenne dagens realiteter». Det er nyttig, især når de realitetene det er snakk om er det som verden oppfatter som israelske realiteter.

Hittil har retningslinjene for fredsforhandlinger vært basert på å opprette to stater med grensene som oppsto etter Israels erobringer av arabisk territorium i 1967-krigen. Det omfatter utveksling av landområder tilstrekkelig utstyrt med sikkerhetsinnretninger, en rettferdig ordning for palestinske flyktninger og forhandlinger om Jerusalems framtid. Palestinerne fastholder at byens østlige del er deres hovedstad.

Les også: Storavis: Donald Trumps svigersønn har gått sju år uten å betale skatt

Radikal dreining i amerikansk politikk

Palestinske demonstranter returnerer tåregassgranater mot israelske styrker under sammenstøt i forbindelse med markeringen av 71-årsdagen for grunnleggelsen av staten Israel, som palestinerne kaller Nakba - «katastrofen». Gazastripen 15. mai. NTB Scanpix/AFP.
Palestinske demonstranter returnerer tåregassgranater mot israelske styrker under sammenstøt i forbindelse med markeringen av 71-årsdagen for grunnleggelsen av staten Israel, som palestinerne kaller Nakba - «katastrofen». Gazastripen 15. mai. NTB Scanpix/AFP.

Den amerikanske regjering under Trump har anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad, har redusert sine bidrag til FN-organet som støtter palestinske flyktninger, og har akseptert Israels ensidige annektering av Golan-høydene.

Begge disse anerkjennelsene representerer et betydelig skifte i USAs utenrikspolitikk. Israelske styrker erobret Golan-høydene fra Syria i den arabisk-israelske krig i 1967.

Trump har snudd opp ned på forventningene til amerikansk utenrikspolitikk. I FNs charter heter det: «Du kan ikke beholde land du har erobret. Du må forhandle om dets skjebne.»

Det har ikke Trump brydd seg om. Nå gjenstår det å se hva svigersønnen bringer til bordet i sommer.

Les også: Trump med støtteerklæring til Israel – ut mot Hamas

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden