Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Uførereformen i 2015 førte til at uførepensjon fra folketrygden ble erstattet av ny uføretrygd. I januar sendte Arbeids- og sosialdepartementet ut på høring forslag om å rette opp enkelte «utilsiktede konsekvenser av reformen».
Høringsfristen utløp tidligere denne uken, og det har totalt kommet 41 høringssvar.
Flere av høringsinstansene uttrykker bekymring knyttet til uføres mulighet til å delta i ulønnet frivillig arbeid, uten at det blir et mål på den enkeltes arbeids- og inntektsevne.
– Forslaget har skapt stor usikkerhet knyttet til deltagelse i ulønnet frivillig arbeid, og hvorvidt dette skal sees som restarbeidsevne som ikke vises i den pensjonsgivende inntekten, og dermed kunne føre til vedtak om at uføretrygden opphører eller at uføregraden endres, sier seniorrådgiver Grete Crowo i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I beste fall skaper regjeringens forslag unødig bekymring, i verste fall skal Nav begynne å overvåke ulønnet, frivillig deltagelse for å vurdere folks restarbeidsevne og rett til uføretrygd, fortsetter hun.
Frivillighet Norge, som er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner, skriver i sitt høringssvar hvordan frivillig arbeid skiller seg fra lønnet arbeid, både ved at terskelen for å komme inn er lav og at det er store muligheter til å tilpasse hvor mye arbeid man tar på seg etter helsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFrivillig arbeid kan derfor ikke likestilles med lønnet arbeid i en vurdering av restarbeidsevne, mener Frivillighet Norge som skriver:
«Det er svært uheldig at noen mottakere av uføretrygd har et inntrykk av at det å gjøre ulønnet frivillig arbeid kan ramme ytelsen. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at høringsnotatet har forsterket dette inntrykket.»
Artikkelen fortsetter under annonsenADHD Norge skriver:
«De foreslåtte endringene kan i verste fall føre til at frivillige sier fra seg sine verv, i frykt for å miste sin uføretrygd.»
Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge skriver:
«For mange uføre er frivillig arbeid en viktig del av å kunne bidra, og til å være en del av storsamfunnet. Det bør ikke skapes usikkerhet om at frivillig arbeid er et mål på den enkeltes inntektsevne.»
Bydelsmødre Norge skriver:
«Vi forstår forslaget i pkt. 3 slik at personer med uføretrygd kan miste eller få redusert denne dersom de er engasjert i frivillig arbeid i organisasjoner. Dette strider med regjeringens intensjon beskrevet i Meld. St. 10 (2018-2019) Frivilligheita - sterk, sjølstendig, mangfoldig.»
Les også: Snart får tusenvis av uføre regning fra Nav
Kenneth Olsen (34) har cerebral parese (CP) og har vært engasjert i ulønnet frivillig arbeid i mange år. Han har blant annet sittet som styremedlem og styreleder i CP-foreningen i Finnmark, der han bodde inntil nylig.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan hadde ikke inntrykk av at det frivillige arbeidet var et problem, før han etter 17 år med attføring og arbeidsavklaring, på begynnelsen av fjoråret søkte om uføretrygd.
Artikkelen fortsetter under annonsenFørst fikk han avslag. Dette var begrunnet med at han var på flyttefot til Vestfold og kanskje kunne få tilbud om bedre tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedet der, som ville gjøre det mulig for ham å stå i jobb.
I avslaget trakk Nav også frem at han hadde arbeidsevne, og viste til hans frivillige arbeid i CP-foreningen.
– Jeg synes det var litt surrealistisk å lese det, når man vet at frivillig arbeid ikke skal legges til grunn når det kommer til arbeidsevne, sier Olsen til ABC Nyheter.
Han klagde på avslaget, og sa fra seg de vervene han hadde i frykt for at Nav skulle stille spørsmål om arbeids- og inntektsevnen hans.
– Jeg trakk meg fra verv fordi jeg ikke skulle «ha det på meg» at jeg holdt på med frivillig arbeid så lenge jeg var i søknadsprosessen. Jeg vet ikke hvordan de ville sett på det, men nå sitter jeg i hvert fall bare i en valgkomite som utgjør rundt fem timers arbeid på årsbasis.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan fikk avslag på klagen og beskjed om at han måtte gjennom en ny runde med kartlegging i Sandefjord. I januar søkte han på nytt, og nylig fikk Olsen innvilget 100 prosent uføretrygd.
Han synes det er viktig at det fortsetter å være mulig å delta i ulønnet frivillig arbeid, uten at det påvirker retten til uføretrygd, fordi det betyr mye å kunne bidra.
– Du vil være til nytte og du kan være til nytte selv om du er uføretrygdet. Det er ikke det samme som at du ikke klarer å gjøre noe, sier Olsen og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Frivillig arbeid betyr at du kan svare ja eller nei til å delta. Er du ikke i form så trenger du ikke gjøre den oppgaven du blir bedt om å gjør. Så svarer du heller ja når du er i form.
Han får støtte fra seniorrådgiver Crowo i FFO.
– Det vil være helt urimelig om frivillige som på gode dager og når de har overskudd, engasjerer seg i frivilligheten blir rammet av de nye reglene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Å delta i frivillig arbeid gir livskvalitet og glede for den enkelte, og er berikende for lokalsamfunn og organisasjonslivet, sier hun.
Les også: Uføre får mer å rutte med som alderspensjonister
FFO ber i høringssvaret sitt om at departementet presiserer at uføretrygdede som deltar i ulønnet frivillig arbeid og aktiviteter ikke får vurdert dette som restarbeidsevne, og holdes utenfor nye regler. Flere andre organisasjoner støtter dette.
Organisasjonen bemerker at høringsnotatet med fordel kunne vært tydeligere formulert, slik at blant annet konsekvensene av endringene som foreslås, kom tydeligere frem.
– FFO er fornøyde med fleksibiliteten i uførereformen, som vi er opptatt av å beholde. Vi tolker det dit hen at forslaget ikke innebærer endringer når det gjelder uføretrygd og pensjonsgivende inntekt fra lønnet arbeid eller fra frivillige verv med godtgjørelser, sier seniorrådgiver Grete Crowo til ABC Nyheter.
Les departementets svar: – Ulønnet frivillig arbeid har normalt ingen konsekvens for uføretrygden
