Første renteøkning på sju år

Se video fra torsdagens pressekonferanse.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det norske rentenivået skal videre oppover, og innen tre år kan vi ha boliglånsrenter på rundt 4 prosent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges Bank hever som ventet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Torsdagens renteøkning er den første siden 2011, og er bare første steg mot et høyere rentenivå.

Allerede i første kvartal neste år, mest sannsynlig på rentemøtet i mars, blir styringsrenten satt opp med nye 0,25 prosentpoeng. Mest sannsynlig blir det enda en økning i 2019, mot slutten av året.

Prognosene i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank anslår at styringsrenten skal heves gradvis til 2 prosent ved utgangen av 2021. En styringsrente på 2 prosent fra Norges Bank innebærer at boliglånsrenten vil øke fra et gjennomsnitt på 2,5 prosent i dag til i underkant av 4 prosent i 2021, ifølge rapporten.

Forbrukerrådet: – Ikke godta renteøkning på boliglånet

– Ny tid

Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund vil renteøkningen markere en ny tid for 333.000 boligeiere. For så mange norske boligeiere har aldri opplevd en renteøkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den første renteøkningen vil bety lite for husholdningens økonomi, og det er heller ikke gitt at det slår ut i høyere boligrente for alle, men det store spørsmålet er hvordan sentralbankens rentesignal vil påvirke folks atferd, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Han tror at etter hvert som det kommer flere rentehevinger kan vi forvente at det vil dempe den usunne pris- og gjeldsutviklingen som har vært i deler av landet under årene med rekordlave renter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommentar: «Kommer sannsynligvis til å spise opp hele lønnsøkningen din»

Endringer i Norges Banks styringsrente siden finanskrisen:

* 25. juni 2008: 5,75 prosent

* 15. oktober 2008: 5,25 prosent

* 29. oktober 2008: 4,75 prosent

* 17. desember 2008: 3,00 prosent

* 4. februar 2009: 2,50 prosent

* 25. mars 2009: 2,00 prosent

* 6. mai 2009: 1,50 prosent

* 17. juni 2009: 1,25 prosent

* 28. oktober 2009: 1,50 prosent

* 16. desember 2009: 1,75 prosent

* 5. mai 2010: 2,00 prosent

* 12. mai 2011: 2,25 prosent

* 14. desember 2011: 1,75 prosent

* 14. mars 2012: 1,50 prosent

* 11. desember 2014: 1,25 prosent

* 18. juni 2015: 1,00 prosent

* 24. september 2015: 0,75 prosent

* 17. mars 2016: 0,50 prosent

* 20. september 2018: 0,75 prosent

(Kilde: Norges Bank)

Vekst i økonomien

Renteøkningene er et sunnhetstegn for norsk økonomi, og baserer seg på at oppgangen fortsetter. Men sammenlignet med siste Pengepolitiske rapport fra juni, er forventningene flere år framover skrudd noe ned. Det overrasker sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norges Bank er blitt mindre optimistisk på vegne av norsk økonomi. Jeg trodde det ville legges mer vekt på at inflasjonen har kommet opp og kronen er svak, sier Bruce til DN.no.

Noen av nøkkeltallene i rapporten anslår at veksten i BNP for Fastlands-Norge stiger med 2,5 prosent i år og neste år, men vil dempes gradvis fremover. Kapasitetsutnyttingen anslås å øke de nærmeste to årene før den avtar litt. Norges Bank venter at arbeidsledigheten går ytterligere ned, og at lønnsveksten øker gradvis. Inflasjonen (prisstigningen) anslås til litt under 2 prosent ved utgangen av 2021.

Neste rentemøte i Norges Bank er 25. oktober.

Slik håndterer du renteoppgangen:

* Lag en oversikt over inntekter og faste utgifter.

* Identifiser hvilke utgifter som kan kuttes ned på, eventuelt helt ut.

* Kutt i luksuspreget forbruk som å spise på restaurant, kostbare fritidsaktiviteter, dyre reiser, konserter, ferie og fornøyelser.

* Prioriter rask nedbetaling av kredittkort, forbrukslån og annen kortsiktig gjeld med høy rente.

* Utsett om nødvendig planlagte investeringer som krever økt opplåning, som oppussing, bilbytte og kjøp av nye møbler.

(Kilde: Sparebank1)

Analyse: – Investorene skjønner ikke den norske krona