Meny

– Investorene skjønner ikke den norske krona

Den norske valutaen er så liten at den påvirkes kanskje like mye av investorenes uvitenhet som den norske styringsrenta. Foto: Martin Jacob Kristoffersen / ABC Nyheter
Den norske krona er så liten at investorene ikke bruker tid på å sette seg inn i den, sier finansanalytikere, noe som har en sterk innvirkning på kronekursen.

Torsdag er det ventet at sentralbanksjef Øystein Olsen setter opp den norske styringsrenta fra 0,5 til 0,75 prosent. Selv om krona fortsatt er veldig svak, regner Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea, med at markedet allerede har priset inn økningen. 

Ikke nok med det så har markedet antakelig priset inn fremtidige renteøkninger, mener han.

– Ja, det tror jeg absolutt. Derfor mener jeg at dersom han ikke gjør det tydelig at det kommer flere renteøkninger enn de han har antydet før, kanskje en til i år og neste år, så kan det faktisk ende med at krona svekker seg, selv om styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng, sier Bruce til ABC Nyheter.

Vanligvis pleier økningen i styringsrenta å styrke valutaens verdi i forhold til de utenlandske. Ved å øke renta trekker sentralbanken kroner ut av markedet, noe som gjør dem mer etterspurt.

Imidlertid har kursbevegelsene på den norske krona i løpet av det siste året også vært veldig påvirket av svenske forhold. Riksbanken holder renta fortsatt på minus en halv prosent og noen renteøkning kommer neppe på tale før desember.

– Begrenset kunnskap

– Den norske krona har vært veldig svak de siste månedene, noe økonomer har hatt store problemer med å forstå, sier Bruce.

– Det ser ut til at utenlandske banker og investorer har begynt å kjøpe og selge den norske krona i takt med den svenske, sier han.

Les også:  SSB anslår seks rentehopp

Flere økonomer har forklart fenomenet med at utenlandske investorer ikke ser spesiell stor forskjell mellom Norge og Sverige. 

Waqas Sarwar er relationship manager i finansforetaket CMC Markets i Norge. Foto: CMC Markets

– Ettersom både svenske og norske kroner er små valutaer, er det nok slik at mange investorer har begrenset kunnskap om verdsettelsen av dem, sier Waqas Sarwar fra CMC Markets til ABC Nyheter. 

Han viser til at når valutaene er små, er det også lavere likviditet i dem. Det betyr hvor enkelt de kan kjøpes og selges.

– God likviditet er svært viktig for tradere og investorer. Med begrensninger i den blir det lett slik at investorene ikke bruker tid på å forstå sammenhengene fullt ut, sier han.

Konsekvensen kan bli at markedsaktørene ikke fanger opp endringer i den norske realøkonomien, noe som igjen fører til endringer i norsk pengepolitikk, mener Sarwar.

– Som investor kan det ofte være en merverdi i å sette seg inn i verdsettelsen på en underanalysert valuta. På et tidspunkt kan «støyen» avta og valutaen igjen prises i henhold til hva det fundamentale skulle tilsi.

Roboter kan ha «skylda»

Erik Bruce har en teori om at svenske-fenomenet er en konsekvens av stadig mer robotisering av finansmarkedene, der stadig mer av handelen ikke skjer mellom meglere, men mellom datamaskiner.

Les også:  – Sjekk hvor det er mulig å kutte

Tidligere har bevegelsene i den norske krona vært knyttet til oljeprisen, Imidlertid er oljeprisen nå på opp mot 80 dollar fatet, det høyeste nivået siden 2014, etter en opptur som startet i slutten av 2017. Likevel er krona fortsatt svært svak.

Erik Bruce er sjefanalytiker i Nordea. Foto: Nordea

Årsaken kan være boligprisnedgangen i 2017 som skjedde samtidig i Norge og Sverige, som ga robotene noe annet å knytte krona opp mot.

– På det tidspunktet svekket både den norske og svenske krona seg. Dermed begynte kanskje robotene å se et mønster og lage logaritmer utifra det. Når mange nok roboter selger krona fordi de tror den skal ned sammen med den svenske, blir det en selvoppfyllende profeti, sier Bruce.

– De siste dagene har krona styrket seg noe, så det er mulig menneskelig fornuft begynner å ta over igjen, men krona er fortsatt altfor svak i forhold til hva vi mener den bør være, sier han.

Boligpriser på stedet hvil i 10 måneder

Når det gjelder boligmarkedet så tror Bruce at renteøkningen kun vil ha en avdempet effekt på noe som ellers ville ha vært en vekst i boligprisene.

Etter en korreksjon i fjor, er boligprisene nøyaktig på nivået med april 2017 (41.300 kroner per kvadratmeter ifølge Eiendom Norge), og i Oslo har de ikke beveget seg stort siden november 2016 (70.700 nå mot 70.800). Dermed har gjennomsnittlig prisutvikling vært flat i nesten to år nå, noe som kan komme til å fortsette.

– Økonomien er god og forventede lønnsøkninger tilsier en ellers frisk boligprisvekst, men det er nok utsiktene til høyere rente som holder den i sjakk. Jeg tror også det meste av boligprisveksten som følge av lav rente er tatt ut, sier han til ABC Nyheter.

Privatøkonomi
Populært