Guide til fremtidens pensjonsjungel - dette må du vite

Har du innskuddsordning, hybrid tjenestepensjon, ytelsesordning eller offentlig tjenestepensjon? Hvis sistnevnte, vil du fra 2020 fortsatt omfattes av dagen offentlige tjenestepensjon eller overføres til påslagsmodellen?

Fra 2020 vil vi har følgende tjenestepensjonsordninger for alderspensjonsopptjening i privat og offentlig sektor:

• Innskuddsordninger
• Hovedandelen av ansatte i privat sektor
• Hybrid tjenestepensjon
• En mindre andel av ansatte i privat sektor
• Ytelsesordning privat sektor
• En mindre andel av ansatte i privat sektor
• Brutto ytelsesordning, offentlig tjenestepensjonsordning
• Ansatte med offentlig tjenestepensjon født i 1962 eller tidligere
• Påslagsmodell, ny offentlig tjenestepensjonsordning
• Ansatte med offentlig tjenestepensjon født i 1963 eller senere

Selv om både gammel og ny offentlig tjenestepensjon (påslagsmodellen), hybrid tjenestepensjon og ytelsesordninger i privat sektor har en langt sterkere innslag av kollektiv tankegang enn innskuddsordninger, er det også viktig prinsipielle forskjeller mellom disse ordningene.

Ny offentlig AFP eller høyere tjenestepensjon?

LES SAKEN

Nedenfor har jeg forsøkt å beskrive noen av de viktigste forskjellene på de ulike ordningene.

Litt forenklet gjelder følgende hovedregler:

Både innskuddspensjon, hybrid tjenestepensjon og den nye påslagsmodellen i offentlig sektor speiler hovedprinsippene i pensjonsreformen og bygger opp under arbeidslinja ved at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe.

For øvrig gjelder følgende hovedregler:

Utbetalingsperiode

Mens hovedregelen for innskuddspensjonsordninger er at de er opphørende, er hovedregelen for øvrige ordninger at de er livsvarige.

Verdien av livsvarig pensjon er IKKE den samme i de ulike ordningene!

Det er heller ikke slik at livsvarig pensjon nødvendigvis er bedre enn en opphørende pensjon!

Selv om både dagens offentlige tjenestepensjonsordning, ny offentlig tjenestepensjonsordning (påslagsmodellen), hybrid tjenestepensjon og ytelsesordningene i privat sektor er livsvarige, kan det være vesentlig forskjell på totalverdien som ligger i «livsvarig pensjon». Til informasjon kan også innskuddsordninger konverteres til livsvarig alderspensjon.

Spørsmålet er hvem som da bærer «risikoen/kostnaden» ved økt levealder.

Pensjonsfellene selvstendige næringsdrivende bør unngå

LES SAKEN

Innskuddsordninger

Den enkelte bærer selv den hele og fulle risikoen. Opparbeidet pensjonskapital er det den er. Dersom man skulle velge å kjøpe et livsvarig produkt er det – strengt tatt – et veddemål med pensjonsleverandøren hvem som «vinner» mtp prognosene for antatt levealder, kostnader etc.

Hybrid tjenestepensjon

Selv om ordningen er etablert som livsvarig, er det fortsatt faktisk den enkelte selv som sitter med «risikoen» for hva årlig pensjon blir den dag man starter uttak. Årlig pensjon vil da være avhengig av antatt levealder og tariffen/prisen pensjonsleverandøren skal ha for å garantere den enkelte en livsvarig pensjonsytelse. Med økt levealder blir årlig livsvarig pensjon lavere, gitt alt annet likt.

Ytelsesordninger privat sektor

I ytelsesordningene i privat sektor er det ikke den enkelte, men arbeidsgiver (og delvis pensjonsleverandørene) som bærer «risikoen/kostnaden» som følge av økt levealder. Når antatt levealder øker, forventes det at den samme årlige livsvarige pensjonen skal utbetales i flere år. Pensjonsleverandørene øker da prisen (såkalt premietariff), noe som medfører høyere kostnader for arbeidsgiver.

Offentlige tjenestepensjon

Dagens offentlige tjenestepensjonsordning (brutto-ordningen) er levealdersjustert. Ved økt levealder blir årlig tjenestepensjon lavere med mindre man kompenserer med å jobbe lengre.

Påslagsmodell, ny offentlig tjenestepensjonsordning:

På samme måte som dagens offentlige tjenestepensjonsordning er pensjonen fra påslagsmodellen levealdersjustert.

Når det gjelder beregning av årlig pensjon fra tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor legges det til grunn gunstigere forutsetninger enn om man skulle kjøpt en livsvarig ytelse hos et forsikringsselskap. Dette fordi man legger til grunn delingstallene fra NAV i stedet for prognosene for antatt levealder som ligger til grunn i prisen (premietariffen) hos forsikringsselskapene. Den enkelte får sånn sett en høyere årlig pensjon enn hva man ville fått om prisen til forsikringsselskapet ble lagt til grunn. Mer-kostnadene for differansen på hva det faktisk koster å forsikre bort ordningen er ikke den enkeltes ansvar, men arbeidsgivers.

Kostnader/utbetaling kvinner/menn

Kvinner lever statistisk lenger enn menn. Skal begge sikres samme årlige pensjonsutbetaling må det følgelig innbetales mer på kvinner og menn, gitt alt annet likt.

På samtlige ordninger, med unntak av innskuddspensjonsordninger, vil det innbetales mere på kvinner enn til menn, gitt alt annet likt. På de livsvarige ordningene sikter man med andre ord mot lik utbetaling, mens man i innskuddsordningene praktiserer lik innbetaling.

Arv

Med unntak av innskuddsordninger går ikke opparbeidet alderspensjon til egne etterlatte når man faller fra. At noen overlever statistikken mens noen faller fra før ligger «innbakt i prisen» på ytelsesordningene i privat og offentlig sektor.

På Hybrid tjenestepensjon tilfaller evn restkapital forsikringsfellesskapet (andre omfattet av hybrid tjenestepensjon), ikke egne etterlatte.

Kostnader for fratrådte og pensjonister

Med unntak av innskuddsordninger betaler arbeidsgiver - riktignok på litt ulike måter – også kostnader for fratrådte og pensjonister. I enkelte av ordningene er dette en del av den løpende premien og betales da forskuddsvis, mens det i andre av ordningene også påløper kostnader etter at den ansatte har fratrådt.

Opptjening fra første krone eller ei

I innskuddsordningene er det valgfritt om ordningen skal gi pensjonsopptjening fra første krone, eller kun av lønn over 1 G (basert på lønn i full stilling).

I hybrid tjenestepensjon og ny offentlig tjenestepensjon opparbeider man derimot alltid opparbeide pensjon fra første krone.

Les også:

Lavere alderspensjon til uføre som omfattes av ny opptjeningsmodell

Hva skjer med pensjonen ved skilsmisse?