Presidenten i Det europeiske unions rod, Charles Michel, under pressekonferansen om EUs budsjett 2021-2027. Foto: Pool / Reuters / NTB scanpix
Sverige og Danmark i covid-19-strid med EU
Sverige og Danmark er lite begeistret for å punge ut til EU-land rammet av økonomisk krise som følge av pandemien.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike er de største nettobidragsytere til det felles EU-budsjettet, og er ofte imot dyre planer. De kalles gjerne «sparebanden».
Planen til presidenten i Det europeiske unions råd, Charles Michel, om å hjelpe enkelte EU-land hvis økonomi ligger nede for covid-19-telling, er ingen unntak. Han foreslår en pakke på 750 milliarder euro, hvorav 250 milliarder er lån, og 500 milliarder er kontantstøtte.
Dette er i tillegg til forslaget om 1074 milliarder totalt for de neste årenes EU-budsjett fram til 2027.
Til og med Tysklands Angela Merkel maner alle mann til pumpene for at skipet ikke skal synke. Men de resterende såkalte «frugal four», eller «sparsommelige fire», satt seg kraftig imot og nekter å godkjenne planen. Skal støtten gis, må det være i form av lån, mener de.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Mer lån til gjeldsslavene
Problemet er at pengene vil gå til land som har allerede så store lån, som Spania og Italia. For to år siden har ABC Nyheter omtalt hvordan den gigantiske gjelda til Italia står i fare for å velte hele økonomien i Europa hvis velgerne får nok, og velger en regjering som tar landet ut av eurosonen.
Den italienske statsministeren Giuseppe Conte sa forrige uke at «dette handler om Europas fremtid».
Artikkelen fortsetter under bildet
Statsministrene Mette Frederiksen og Stefan Lofven. Foto: Ludovic Marin / AFP
– Uten en sterk, koordinert europeisk respons, kommer vi til å ødelegge det europeiske markedet, sa han på en pressekonferanse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er en del av grunnen til at EU-ledelsen foretrekker direkte pengestøtte. I tillegg ønsker mange EU-land at det ikke settes så mange betingelser for støtten, slik at den kan få effekt raskere.
Danmark er ikke så begeistret, og heller ikke Sverige.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kan ikke gjemme seg bak britene lenger
– Fram til nå har vi gjemt oss bak britene, og generelt sett har folk oppfattet danskene som snille og medgjørlige i forhold til EU, men nå kommer sannheten fram, sier Marlene Wind, professor i statsvitenskap ved Universitetet i København, til AFP.
De «sparsommelige fire». Østerrikes forbundskansler Sebastian Kurz, Sveriges statsminister Stefan Löfven, Nederlands Mark Rutte og Danmarks Mette Frederiksen. Foto: Ludovic Marin / AFP / NTB scanpix
– Statsministeren har alltid sagt at vi må beskytte danskene fra dem som vil ta penger fra den danske velferdsstaten, sier Wind.
Den danske statsministeren Mette Frederiksen har lagt seg på en mer euroskeptisk og innvandringsskeptisk linje, presset av den danske høyresiden, og er populær i hjemlandet, noe hun antakelig ønsker å holde på.
Lite forståelse i Sverige
Skyggen fra de mange år gamle anklagene om at Italia, Spania og Hellas ikke har en ansvarlig finanspolitikk, hviler tungt over disse landene fortsatt. De ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, og har fått stadige lån og måtte gjøre store kutt i budsjettene for å holde økonomien flytende.
Artikkelen fortsetter under annonsen
EU mener at nå er tiden for å vise solidaritet med disse landene, som nå er tungt rammet av den økonomiske konsekvensen av pandemien i tillegg. Imidlertid er denne tankegangen uforståelig og kritisert i Sverige ifølge Annika Ström Melin, tidligere leder for Svenska institutet för europapolitiska studier.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sverige ble med i EU hovedsakelig for å få tilgang til det europeiske markedet, sier hun til AFP.
Nederland har også sine motforestillinger, og mener at pengene skal brukes langsiktig, og ikke kun for å tette hullene i årets nasjonalregnskaper.
Vil ha rabatt
Førstkommende helg skal EU-landene bli enige om hvor mye de skal bidra til EU-budsjettet totalt sett. EU er en politisk union, men ikke en finansunion, og fortsatt må hver av de respektive landene godta hvor mye skal gå til EU.
Potten for mellom 2021-2027 foreslår Michel til å bli 1.074 milliarder euro, for å dekke alle EUs programmer. Under de forrige budsjettforhandlignene i 2013, fikk Sverige, Danmark og Belgia rabatt for kontigenten for perioden 2014-2020. Ettersom Storbritannia er på vei ut av unionen, var stemningen for å fase disse rabattene ut.
Imidlertid er nå Michel, åpen for å forlenge rabattene så lenge de «sparsommelige» punger ut til støttepakken.
