Dette kan skje hvis Italia dropper euroen

De som har levd en stund kjenner til at det gjerne gikk 1000 italienske lire på en femkroning, før Italia innførte euro 1. januar 1999.

– De tidligere italienske regjeringene har periodisk trykket opp penger for å kompensere for det ineffektive økonomiske og politiske systemet i landet, sier professor i makroøkonomi ved NHH, Gernot Peter Doppelhofer, til ABC Nyheter.

500.000 lire fra 1999. Disse var verdt ca. 250 kroner. Foto: OneArmedMan / CC BY-SA 3.0

Disse ferske pengene ble brukt på nye prosjekter og til å betale statlige lønninger. Kursen på lire gikk ned i kjelleren, noe som også ga eksportindustrien et løft.

Nå kan italienere gjøre det igjen. Men da må de kvitte seg med euroen først. Noe som kan få følger for Norge.

– Det er etablert hundrevis av kontrakter mellom bedrifter og banker i Italia og resten av EU. Brexit blir bare blåbær i forhold, sier Doppelhofer.

For store til å feile

Italia er både «too big to fail» og «too big to be bailed out», mener Doppelhofer.

Problemet er Italias gjeld, som nå er på 138 prosent av brutto nasjonalprodukt og koster 855 milliarder kroner per år, kun i renter, eller 14.000 kroner per innbygger.

EUs sentralbanksjef «Super» Mario Draghi, har lovet å «gjøre alt» for å holde Italia flytende og i eurosonen, og har kjøpt opp italiensk gjeld i stor skala. Men Italia er den fjerde største økonomien i EU. For dem som husker Hellas-krisen, var den ingenting til sammenligning. Til å redde Italia trenger derfor Draghi hjelp.

– Går Italia av eurosamarbeidet, betyr det i realiteten et massivt mislighold mot utenlandske finansinstitusjoner, som gjør at gjeldskrisen også sprer seg til Europa, sier Doppelhofer.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Lederen av Femstjernersbevegelsen (M5S) Luigi Di Maio (t.v. i lyseblå dress) sammen med sine tilhengere i Napoli. Han tok til ordet for riksrett mot president Sergio Mattarella som ikke ville godkjenne hans euro-skeptiske finansminister. Foto: Ciro Fusco / EPA / NTB scanpix

Måtene en utmelding kan skje på er mange, men hvis den italienske regjeringen sier for eksempel at 1 euro = 1 lire, avskriver de i realiteten sin gjeld, ettersom verdien av lire vil stupe - igjen.

Får vi et gjensyn med lire, vil frykten for konkurser og for å plassere penger gjøre at risikopåslagene for utlån vil øke, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. Dermed høyere rente.

Dyrere lån for nordmenn

– Siden banker låner penger i pengemarkedene, vil risikopåslaget øke for dem også. Dermed kan vi brått få dyrere utlån til vanlige forbrukere, selv om styringsrenta ikke endrer seg, sier Haugland.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets Foto: Martin Jacob Kristoffersen / ABC Nyheter

Haugland viser til at det lave risikopåslaget har gjort at utlånsrenta ikke er spesielt mye høyere enn styringsrenta satt av Norges Bank. Men det kan raskt endre seg.

Dessuten kan kronen bli svekket mot euro, noe som kan åpne for at Norges Bank øker styringsrenta også.

– Euroen kommer på lang sikt til å styrke seg hvis det italienske gjeldslasset kastes av eurosamarbeidet, sier Haugland.

Vanligvis har inflasjon vært styrende for hvor styringsrenta settes. Og inflasjonen i Norge er lav. Men Hauglands oppfatning er at koblingen mellom inflasjon og styringsrenta har blitt svakere i Norge. Øystein Olsen er nødt til å se på den realøkonomiske utviklingen, mener hun.

Haugland tror imidlertid ikke at Italia går ut av eurosamarbeidet - i hvert fall ikke i år.

– De fleste italienere vil beholde euroen som valuta. At de EU-skeptiske partiene tonet ned euro-exit i valgkampen var faktisk nøkkelen for dem til å vinne valget, sier hun.

Les også: Berlusconi herjer på nytt i både EU og Italia

For italienere flest vil devaluering bety at deres penger taper seg voldsomt i verdi i forhold til utlandet. Derfor er de - enn så lenge - skeptiske til å forlate EU-valutaen.

Unge italienere sliter

Hva er egentlig problemet i Italia? Under «det økonomiske mirakelet» tredoblet reallønningene seg fra 1951 til 1971 og landet ble verdens fjerde største økonomi i 1991. Likevel brukte regjeringen mer penger enn de hadde, slik at statsbudsjettet kom ikke i balanse før 1992, ifølge Financial Times. Men da ble gjeldsberget skyhøyt.

Problemene som oftest nevnes er korrupsjon, mafia og håpløst byråkrati. For eksempel finnes det 10.000 reguleringer bare for å produsere mineralvann, ifølge Reuters.

I tillegg er det hyggelige pensjoner fra gammelt av og et nettverk av byråkrater som tviholder på subsidier til deler av næringslivet. Problemene tok Italia med seg inn i eurosonen.

Problemene er spesielt store i Sør-Italia, mens Italia har ikke klart å lukke det gamle gapet mellom nord og sør, selv ikke under EU- og euro-medlemskapet.

Les også: Italiensk landsby betaler deg for å flytte dit

Voldsom innstrømming av flyktninger, der italienere føler de har blitt overlatt til seg selv i å takle problemene, har ikke akkurat hjulpet. Visestatsminister Matteo Salvini har gjort det klart at Italia skal ikke være Europas flyktningleir.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Via Danté i Milan på 60-tallet. Gjennom 60- og 70- tallet opplevde Italia «et økonomisk mirakel» av økonomisk vekst, mens de i dag kalles «Europas syke mann» Foto: Anónimo / Wikimedia commons

Ifølge insidere fra OECD har forsøk på etterlengtede reformer stort sett gått ut på å beskytte eksisterende rettigheter og straffe de unge, selv om 38 prosent av de mellom 18 og 24 år er arbeidsledige. Deler av EU-systemet begynner å bli svært bekymret for de unges fremtid.

Samtidig har OECD håpet at EUs bank- og kapitalmarkedsunion vil hjelpe Italia med å sikre gjeld og innskudd solidarisk av bedre stilte EU-land, men dette er mange EU-land skeptiske til, for eksempel Danmark.

Stadig fattigere italienere

Den 81 år gamle økonomiprofessoren Paolo Savona, som ble foreslått til Italias nye finansminister, kaller innføringen av euro for en «historisk feiltakelse» i sin nye bok.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Paolo Savona (t.v.) fikk ikke lov av president Sergio Mattarella (t.h.) til å være finansminister, siden sistnevnte ble redd for finansmarkedene. Savona fikk i stedet være EU-minister. Foto: Francesco_ammendola / AFP

Tidligere har Italia som sagt «kjøpt seg konkurransekraft» ved å trykke penger, når alt annet har feilet. Dette har bidratt til at Italia før 2000 har vært kjent for høye renter, men også høy produktivitet og eksport.

– Nå går det ikke lenger. Italia har heller ikke klart å bli mer konkurransedyktige siden 2000. Derfor har lønningene har stått stille mens prisene har økt. I stedet har både staten og italienere tatt opp enda mer gjeld, som nå må betales ned i euro, sier Doppelhofer.

Professor i Makroøkonomi, Gernot Peter Doppelhofer. Foto: NHH

Savona - nå EU-minister - har tatt til orde for en «plan B» - å komme seg ut av eurosonen. Kanskje ikke overraskende ble hans nominasjon som finansminister avvist av president Sergio Mattarella.

– Etter innføringen av euro har det blitt billigere for italienske banker å ta opp gjeld. Men produktiviteten har knapt økt. Lønningene har stått nesten stille, men prisene har økt i takt med resten av Europa. Dermed har den reelle kjøpekraften for italienere sunket. Derfor er de ikke særlig lystne på reformer og innstramminger, sier Doppelhofer.

Kan starte dominoeffekt

Doppelhofer sier det som skjer nå er ironisk, ettersom italienere flest støttet innføring av euro, nettopp fordi de ikke stolte på egne politikere.

– Nå stoler de ikke på noen. Men det finnes ingen «magic bullet». De må jobbe mer og få mindre pensjoner. I tillegg må antakelig alle europeere på ett eller annet tidspunkt spytte inn skattepenger dersom Italia skal reddes, mener han.

Haugland tror ikke Italia går ut av eurosamarbeidet med det første, i hvert fall ikke i år.

– Men partiene kan bli tvunget til å forlate eurosonen for å redde sine egne gjeldstyngede banker. Spesielt dersom Den europeiske sentralbanken setter opp renta såpass at italienske banker ikke klarer å håndtere den, sier hun.

– Dessuten vil de italienske politikere kanskje forsøke å tvinge gjennom sin euro-exit-politikk likevel, så faren for at Italia kvitter seg med euroen er absolutt til stede, sier Haugland.

Doppelhofer sier at dersom Italia går ut eurosonen, vil det senke terskelen for at også gjeldstyngede Hellas og Spania går ut.

– At Italia går ut kan spøke for hele EU-prosjektet, mener han.