Matsikkerheten kan bli truet

Coronakrisen kan føre til mangel på enkelte matvarer, mener kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto.
Coronakrisen kan føre til mangel på enkelte matvarer, mener kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi tar for gitt at alle slags typer mat fra hele verden alltid skal finnes i enhver matbutikk. Men coronakrisen gjør at vi må tørre å tenke det utenkelige. Det kan bli mangel på enkelte matvarer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Birger Svihus
Professor ved NMBU
Stemmer: Christian Anton Smedshaug
Daglig leder i AgriAnalyse og forfatter av boken «Europa etter EU».

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grovt sett produserer vi rundt 40 prosent av energien vi trenger på norske ressurser. Vi importerer to tredjedeler av kornet, store deler av fôrråvarene til dyr, samt nær alt av sukkervarer, planteoljer og frukt. Normalt er dette uproblematisk, men nå er det skyer på horisonten. Den generelle uroen gjør at stadig flere land importerer mer for å sikre seg større mengder, mange fordi de ikke har lager selv. Samtidig begynner eksportlandene å holde tilbake varer slik den store hveteeksportøren Kazakhstan nettopp har gjort. Videre gir frykten for en ny finanskrise, der banksystemet kan være nede i perioder, ytterligere en grunn til å sikre seg en nasjonal buffer. Endelig er det økende frykt for forstyrrelser i stabiliteten i forsyningslinjene grunnet mulige konflikter. Alle disse forholdene skaper en usikkerhet som vi knapt har sett etter andre verdenskrig, og som FAO betimelig advarte mot i forrige uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fram til 2003 hadde Norge ordninger for kornlagring. Nå baserer vi forsyningen på egenproduksjonen og løpende forsyning utenfra. I tillegg er vi sårbare når det gjelder korn og fôrråvarer fordi importvolumet er høyt og vi har lave bufferlagre. Det gjør at vi må handle raskt om vi ser skyer på horisonten, selv om vi har et velfungerende og omstillingsdyktig norsk jordbruk med tilhørende verdikjede. Den langsiktige beredskapen er å øke matproduksjon på norske ressurser, samt å sikre en større buffer av korn, men nå er det umiddelbare matsikkerhetstiltak som gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De to viktigste kildene til energi i kostholdet er korn og melk, som utgjør henholdsvis 29 og 19 prosent av vårt energiinntak. Den totale norske kornproduksjonen er i et normalår på godt over 1 million tonn, der det meste av dette rent teknisk vil kunne brukes som mat. Siden dagens forbruk av mel og bakervarer er under 500 000 tonn per år, burde det dermed være nok korn til befolkningen. Men 80 prosent av kornet vi spiser er hvete, som har begrenset dyrkningspotensial og ofte gir for dårlig bakekvalitet i kalde Norge. Vi vil derfor sannsynligvis ha behov for å importere rundt halvparten av hveten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Melk, kjøtt og egg har jo den fordelen at de i all hovedsak er norskproduserte. Siden vi har gras nok i Norge, burde vi også kunne klare å opprettholde en betydelig melkeproduksjon selv i en krisetid. Selv om også melkeproduksjonen er en kraftfôrkrevende produksjon, er det mulig å prioritere for denne produksjonen om nødvendig.

Det kan bli den mest kritiske oppgaven for norsk matvaresikkerhet i året som kommer.

Kjøtt- og eggproduksjonen er den tredje viktigste kilden til energi i kostholdet med 15 prosent av daglig energiinntak. Om det blir begrenset råvareimport og/eller det norske kornet som vanligvis blir fôrkorn blir omdisponert til mat, vil denne kraftfôrkrevende produksjonen riktignok måtte reduseres en del. Men ikke minst takket være kjøttproduserende beitedyr vil bidraget uansett være betydelig.

Fisk utgjør i dag kun 2 prosent av daglig energiinntak, tilsvarende et årlig konsum på snaut 120 000 tonn. Siden bare villfangst av matfisk normalt utgjør minst 1 500 000 tonn i året, er det altså betydelig rom for økt fiskekonsum i en krisesituasjon. Basert på historiske tall fra siste krig kan det anslås at fiskekonsumet i hvert fall kan femdobles.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den siste matvaregruppen av betydning kan vi grovt kalle frukt og grønt, i hvert fall hvis vi inkluderer poteten i dette. Men frukten kan vi se bort fra siden den i all hovedsak er importert. For grønnsaker er snaut halvparten norskproduserte, men som følge av lavt energiinnhold er likevel energibidraget fra norskproduserte grønnsaker kun rundt 1 prosent. Rundt to tredjedeler av de mer energirike potetene er norskproduserte, men de bidrar likevel med kun godt og vel 3 prosent av kostens energi.

Det kan derfor være fristende å tenke at norskproduserte poteter og grønnsaker ikke har stor betydning for kostholdet i en krisesituasjon. Det vil i så fall være en alvorlig feilslutning. Et kosthold med mye korn, fisk og husdyrprodukter slik som nevnt over vil i stor grad bidra med nok energi. Spesielt fisk, melk og andre animalske matvarer er svært næringsrike og vil dermed dekke behovet også for de fleste andre viktige næringsstoffene. Men frukt og grønt er en unik kilde til vitamin C og andre viktig næringsstoffer i kostholdet. De er med andre ord nødvendige for et sunt kosthold. Med en utenlandsk frukt- og grøntsektor som også er arbeidskrevende og ofte basert på utenlandske sesongarbeidere, kan derfor norske grønnsaker og poteter bli viktigere enn noensinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i disse dager grønnsaker og potetene skal i jorda, og bøndene teller på knappene om de skal tørre å satse på frukt og grønt i et år med usikker tilgang på arbeidskraft til planting og høsting. Derfor må myndighetene nå gjøre alt som står i deres makt for å sørge for arbeidskraft og incentiver til å sikre og øke potet- og grønnsakproduksjonen. Det kan bli den mest kritiske oppgaven for norsk matvaresikkerhet i året som kommer.