Høyre-kommune økte eiendomsskattenSlik klatret Halden ut av Robek-registeret, fire år før tiden

– Det er godt og greit å være ferdig med dette. Det er ikke en normaltilstand å stå i registeret. Det er jo ikke meningen at kommunene skal være der, og sett i lys av det, er det greit å være tilbake i det normale igjen, sier rådmann Roar Vevelstad i Halden kommune til ABC Nyheter.

Østfold-kommunen er godt kjent med Robek, registeret kommuner med særlig dårlig økonomi havner i, og som setter dem under statlig kontroll (se faktaboks). Da staten opprettet registeret i 2001 var Halden allerede med. Den gang var kommunen inne i to år. Og så går det ni år hvor Halden igjen har råderett over egen økonomi. Men sommeren 2012 tar det slutt. Fylkesmannen i Østfold registrerte Halden kommune på nytt i registeret. Sju år seinere, i juli i år, er grensekommunen ute av registeret igjen.

Rådmannen er lettet. Egentlig skulle Halden kommune vært lenger i registeret, men klarte å komme seg ut tidligere. Stikkordene er eiendomsskatt, inntektsoptimalisering samt budsjett- og kostnadskontroll. God rolleforståelse mellom politikk og administrasjon, og med det også handlingsrom for rådmannen har også vært viktig.

Les også: Kommune-Norge refses for å somle med digitalisering

Hjulpet av upopulær skatt

Halden kommune har eiendomsskatt, og for årene 2017 og 2018 vedtok kommunestyret å øke eiendomsskatten med 2 promille øremerket til å betale ned på underskudd kommunen hadde. Ifølge rådmannen ga det i overkant av 22 millioner kroner mer i inntekter i året. Nå er eiendomsskatten tilbake på «normalt nivå».

– Eiendomsskatten var et vesentlig poeng for å komme raskere ut av Robek. Selv med en borgerlig styrt kommune ble det vedtatt å øke skatten i et par år. Det grepet var viktig for å lykkes. Å være på Robek i ti år er lenge, sier rådmann Vevelstad.

I en slik perioden kan det skje ting som de i dag ikke aner konturene av, og at det derfor har verdi å komme ut av registeret.

– Det fremsto som risikofylt å trekke kostnadene uten å benytte seg av inndekningsmulighetene vi har. For Halden kommune er eiendomsskatten kjempeviktig og en kjempeinntekt. Halden er en kommune med lave skatteinntekter, og selv om dette blir utjevnet fra staten, dekkes ikke denne helt opp. Skal vi kunne opprettholde de ulike tilbudene, er eiendomsskatten et viktig virkemiddel.

Underskudd plasserte Eide kommune på Robek-listen – kommunesammenslåing redder dem ut

LES SAKEN

Kuttet der de kan

Mulighetene og oppfølgingen kommunen har fått fra Fylkesmannen har vært viktig i arbeidet lokalt, forteller rådmannen. Det er mange grep som har spilt inn for å få økonomien på rett kjøl. Ikke bare eiendomsskatten. Å sette budsjettet i førersetet har vært avgjørende for å ha kontroll på pengene. Ikke bare i administrasjonen, men også i det politiske miljøet. Felles forståelse ble etablert som ga grobunn og aksept for at det var på tide å ta grep.

Rådmann Roar Vevelstad. Foto: Stein Johnsen, Halden kommune

– Vi har knepet en del både her og der, men det har vi også gjort lenge.

Blant annet gjennomførte Halden en prosess som førte til en masseoppsigelse som berørte om lag 100 ansatte. Det hele endte med et forlik. Dette skal ha vært en medvirkende årsak til en felles forståelse for situasjonen, og kostnader ble redusert.

– Når en hel organisasjon som omsetter for 2,3 milliarder på det punktet får forståelse, da begynner snøballen å rulle kjapt.

I kommunens økonomiplan for årene fremover skal Halden ha et årlig netto driftsresultat på mellom 40 og 45 millioner kroner. Det mener Vevelstad trengs for å ha langsiktighet.

– Tidligere var vi fornøyde med å få regnskap i balanse. Det ble lagt opp til en drift uten slingringsmonn. Vi må være konkrete når budsjettene legges, for året er kort. Vi må vite hva vi skal. Det gjør vi nå.

(Artikkelen fortsetter under)

VIDEO: En kort innføring i eiendomsskatt.

Stadig færre i registeret

Da Robek-registeret ble etablert i 2001 var 57 kommuner innmeldt. Toppåret var i 2004 da hele 118 kommuner var registrert. Nå er det ti kommuner på listen. Staten har ikke foretatt en helhetlig vurdering av hvordan registeret har fungert, men statssekretær Lars Jacob Hiim i kommunal- og moderniserings-departementet sier til ABC Nyheter at det nok har hjulpet en del kommuner å få orden på økonomien, og å få disse til å jobbe mer langsiktig for å få orden på økonomien.

– At det nå er så få på listen er positivt. Vi ønsker at kommunene skal være uavhengige og fatte beslutningene nære innbyggerne sine. Det mener regjeringen er viktig, sier Hiim til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under)

Statssrekretær Lars Hiim ser positivt på at det er stadig færre kommuner i registeret, men er ikke udelt positiv til at det er eiendomsskatten som synes å hjelpe dem ut. Foto: Torbjørn Tandberg, regjeringen

Nye regler

Når de nye kommunestyrene konstitueres, blir også justeringene i kommuneloven gjeldende. Her inntreffer en endring i hvem som havner i Robek-registeret også. Enkelt sagt kan det fremstå som om terskelen for å havne i registeret blir lavere enn tidligere. Før hadde kommunene et par år på å betale ned underskuddene før de havnet i registeret. Nå blir det slik at hvis underskuddet er større enn tre prosent av driftsinntektene, havner kommunen i registeret.

– Poenget med justeringen er å fange opp kommunene med svak økonomi på et tidligere tidspunkt, men jeg er ikke så sikker på at det blir flere kommuner i registeret. Nå har kommunene hatt god inntektsvekst opp gjennom årene, forteller Hiim.

Nord-Norge får bunnplassering i årets kommune-NM

LES SAKEN

ABC Nyheter har i artikler fortalt om Fræna kommune som reddet økonomien gjennom eiendomsskatten, og Halden kommune som i en kort periode økte sin eiendomsskatt ytterligere for å betale ned underskudd – og på den måten komme seg ut av Robek.

Statssekretæren forteller at det er flere kommuner som har benyttet seg av eiendomsskatten for å komme over en kneik, men at disse så har justert skattenivået tilbake.

– Eiendomsskatten er et av flere virkemidler. Om man har eiendomsskatt eller ikke overlater vi til kommunene, men det er en skatt med flere negative sider. Vi mener både med opplegget vi har gitt kommunene, og i at de prioriterer godt, så bør ikke eiendomsskatt være nødvendig virkemiddel.

Færre kommuner overvåkes for pengebruk

LES SAKEN

Mange bruker eiendomsskatten

I en rapport fra Senter for økonomisk forskning i fjor kom forskerne fram til at mye tyder på at nettopp eiendomsskatten øker når en kommune er på Robek. Men at dette er midlertidig og at nivået på eiendomsskatten justeres tilbake når kommunen er utmeldt av registeret.

Stadig tilbakegang: Lavest antall kommuner på svartelista noensinne

«I mange kommuner virker det normalt til å være en avveining mellom det å opprettholde eller øke tjenesteproduksjonen, investeringer eller eksempelvis sørge for en desentralisert skole-, barnehage- eller sykehjemsstruktur og nivået på eiendomsskatten. For at førstnevnte skal oppnås, ender det ofte opp med at administrativ ledelse anbefaler innføring eller økt eiendomsskatt. Politisk er både kutt i tjenesteproduksjonen og økning i eiendomsskatt utfordrende, og det synes som mange kommuner opparbeider seg et merforbruk som følge av politisk mindretall eller motvilje til upopulære prioriteringer», heter det i rapporten.

13 år under Robek-pisken

LES SAKEN

225 kommuner må senke eiendomsskatten neste år

LES SAKEN