13 år under Robek-pisken

I 13 år har Sykkylven og Hareid hatt Robek-pisken hengende over seg. Eiendomsskatt ble veien ut av uføret.

Giske-kommune smatt inn på Robek-listen i fjor høst. Ordfører Harry Valderhaug (KrF) håper det blir en kort opptreden. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Giske-kommune smatt inn på Robek-listen i fjor høst. Ordfører Harry Valderhaug (KrF) håper det blir en kort opptreden. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Fattige kommuner:

  • Kommuner fra Møre og Romsdal på Robek-listen per. 1. juni 2017:
  • Ålesund, Kristiansund, Sande, Hareid, Ørskog, Stranda, Sykkylven, Giske og Rauma.
  • 41 av landets kommuner står på Robek-listen (Register om betinget godkjenning og kontroll). Ti av dem er i Møre og Romsdal.
  • En slik oppføring gjør at kommunen selv ikke kan bestemme over nye investeringer. Fylkesmannen fører kontroll med budsjett og låneopptak.
  • Landets kommuner har en samlet bruttogjeld på 469 milliarder kroner. For ti år siden var den på 193 milliarder. Økningen har med andre ord vært på 143 prosent.
  • 365 av landets 428 kommuner har innført eiendomsskatt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
  • Fra 2001 til 2016 økte konsumet i offentlig forvaltning i Norge fra 316 til 760 milliarder kroner.

Hareid kommer mer og mer til syne i horisonten. Og der dukker rådhuset opp. Et rektangel av en kloss påmalt triste farger er kanskje hva du kan forvente i en kommune som har lang fartstid på Robek-listen. Innenfor veggene sitter en ordfører som gjerne skulle gjort mer, som gjerne skulle hatt litt mer penger mellom hendene. En fotballhall som ikke er blitt bygget, en skole som ikke er restaurert og rundkjøringsplaner som er satt på vent. Mye skulle vært gjort i Hareid. Og mulighetene kunne vært der for Hareid. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fra sunnmørskommunen kom på den såkalte Robek-listen (Register om betinget godkjenning og kontroll) i 2001 til 2016 har konsumet i offentlig forvaltning i Norge økt fra 316 til 760 milliarder kroner. Men gullfergen la aldri til kai i Hareid.

– Det skjer jo ingenting her, sier Ronny Nipen, daglig leder i Rise Bygg til Finansavisen.

– Frustrerende

Han må se til nabokommunene for å finne prosjekter.

– Vi vil jobbe med å bygge og utvikle kommunen. Da er det frustrerende å se alt som kunne vært gjort, men som ikke blir det, sier han.

I 13 år har Hareid vært på Robek-listen. Underskudd som ikke er blitt dekket opp i løpet av to år fører til at fylkesmannen kommer inn og fører kontroll med budsjett og låneopptak. Da blir det langt mellom de store investeringene. Hareid kom seg ut av Robek i 2009, men falt rett tilbake i 2011 med et underskudd på 16 millioner kroner.

– Disse årene har vært knallharde. Vi har ikke fått vært med på utviklingssamarbeid mellom fylke, stat og næringsliv fordi vi ikke har fått tatt opp lån. Alle større investeringsprosjekter har vi måttet si nei til, sier ordfører i Hareid, Anders Riise (H) til Finansavisen.

– Vi er avhengig av nyetableringer i kommunen, men det har vært vanskelig å være attraktiv for næringslivet når vi ikke kan bidra noe selv. Det handler om tilrettelegging av næringsområder og infrastruktur.

Les også:– Et argument for at rentekuttene er over

Saken fortsetter under bildet

landkrabber2

Ordfører i Hareid Anders Riise, står på en kommunal vei som har blitt dårlig vedlikeholdt. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

13 år på Robek-listen

Ordføreren snakker om de siste 13 års utfordringer, men får også plass til noen setninger om stolt kommunehistorie på vei bortover en av fylkesveiene gjennom Hareid. Asfalten er rett og uten hull. Det blir fort annerledes på en av de kommunale veiene.

– Det er vedlikehold av kommunale veier og bygg det har gått hardest ut over. Vi har hatt fokus på å opprettholde tjenestetilbudet, og det har vi klart, forteller Riise.

Det blir snart et nærmere møte med den kommunale veien, men først skal vi dra noen kilometer med bil og to turer med ferge. Til Sykkylven kommune. De kan også vise til 13 år på den samme Robek-listen.

– Kommunen fikk et underskudd på 50 millioner kroner. Inntektene og utgiftene hang ikke sammen, sier ordfører Odd Jostein Drotninghaug (Sp) til Finansavisen.

Han har kjent på de samme utfordringene som ord-førerkollega Riise.

– Vi henger igjen på vedlikehold av veier og ny infrastruktur som skulle vært bygget ut. Vi har tre skoler som skal bli til én stor. Det er et stort investeringsprosjekt vi har måttet sette på vent, sier han.

– Barna som skulle fått en ny skole har måttet bruke dårlige skolebygg i en lengre periode og innbyggerne har kjørt på dårligere veier enn de burde.

Les også:Pilene peker oppover for norsk økonomi

Lys i tunnelen

Felles for de to kommunene er også at de er på vei ut fra det som blir omtalt som svartelisten. Etter 13 år er det lys i tunnelen. Hvordan har de klart det? Også der er det en klar fellesnevner. Og den er eiendomsskatt. For 2017 har Hareid og Sykkylven budsjettert med henholdsvis 7 og 11 millioner i inntekter fra eiendomsskatten. Uten disse ville kommunekassen vært slunken.

– Vi har innført eiendomsskatt på 2 promille. Det satt langt inne, men det var ikke noen vei utenom. Det var ikke politisk ønske om å endre andre deler av driften tilstrekkelig, som for eksempel å endre skolestrukturen eller andre upopulære tiltak. Mange kommuner rundt oss har også innført eiendomsskatt, sier ordfører Riise.

Det svir nok litt for en Høyre-ordfører at eiendoms-skatten ble innført på hans vakt.

– Anders!

landkrabber3

Naboene er glade for at skolene ikke legges ned, men håper de kommunale veiene blir utbedret. Odd Fredriksson har ikke mye pent å si om dem. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Helt jævlig

Vi er tilbake ved den kommunale veien i Hareid. Beboere i området har fått øye på ordføreren og fått stikkordene Robek og vei.

– Er ikke veien vår fin? spør en av dem sarkastisk.

– Når det regner blir det enda verre. Veien gynger når jeg løper bortover, sier en annen i det en bil kommer kjørende.

– Helt jævlig, sier Odd Fredriksson.

Han har rullet ned ruten og fått spørsmål om hvordan det er å kjøre på veien.

– Det er under enhver kritikk, fortsetter han.

– Myrvann siver ut på siden av veien og gjennom sprekker når du kjører bortover. Er du ikke enig i at dette er for dårlig, Anders?

Ordføreren har kommet bort til bilen.

– Jo, det er derfor vi er her. Jeg er helt ærlig på at denne veien skulle vært vedlikeholdt mye bedre, sier Riise.

Bilen ruller videre. Naboene som står igjen er enige om flere ting enn at veien er dårlig.

– Vi er veldig glade for at vi ikke mistet skolen vår. Da tar vi heller eiendomsskatt, ihvertfall for en periode.

Les også:Lavest antall kommuner på svartelista noensinne

Eiendomsskatt, en inntektskilde

Ved utgangen av 2016 hadde 365 av landets 428 kommuner innført eiendomsskatt, ifølge SSB. Ti mer enn året før. I 2010 hadde kommunene en samlet inntekt fra eiendomsskatten på 7,1 milliarder kroner. I fjor var tallet 12,3 milliarder.

– Kommuner på Robek vil kunne komme seg fortere ut ved enten å redusere kostnadene eller øke inntektene. Eiendomsskatt er i realiteten ofte den eneste alternative inntektskilden, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.

Kommunalbanken, som er en viktig aktør innen lån for landets kommuner, mener kommune-økonomien er blitt vesentlig bedre de siste årene.

– Nå ser det ut til at antallet kommuner på Robek-listen blir historisk lav. Det er en positiv utvikling. Generelt er det bedre nå, men det er selvfølgelig variasjoner fra kommune til kommune, sier adm. direktør Kristine Falkgård til Finansavisen.

Les også:NRK og TV 2 bryter programforpliktelsene

Omstilling kan ta tid

Men gjelden til øker i stor fart. SSB-statistikken viser at landets kommuner har en samlet bruttogjeld på 469 milliarder kroner. For ti år siden var den på 193 milliarder. En økning på 143 prosent.

– Og mange kommuner må ty til eiendomsskatt?

– Kommunen må se på det økonomiske handlingsrommet og sikre at inntekter og utgifter er i balanse. Eiendomsskatt er det etterhvert mange kommuner som har innført.

– Hva betyr det for en kommune å være 13 år på Robek-listen?

– Noen forhold gjør at noen kommuner bruker lengre tid på å komme bort fra listen enn de hadde tenkt i utgangspunktet. De legger en plan, men forhold gjør at den kan endres underveis. En kommune skal tilby en rekke lovpålagte tjenester som de ikke bare kan kutte for å få økonomien i balanse. Omstillingen kan ta lenger tid, sier banksjefen.

– Vi låner også ut penger til Robek-kommuner. Vi har et eget kredittvurderingssystem der vi følger ekstra nøye med på disse kommunene.

Stor gjeldsbelastning

Per 1. juni står 41 av landets kommuner på Robek-listen. Ti av dem befinner seg i samme fylke som Hareid og Sykkylven, nemlig Møre og Romsdal. Hvorfor er akkurat dette fylket så godt representert?

– Kommunene i Møre og Romsdal har fra før en høyere lånebelastning enn snittet i landet forøvrig. Det går mer penger fra drift til å dekke finanskostnader og mindre å sette av til egenkapital og til nye investeringer. Budsjettet blir trangere når gjeldsbelastningen er så stor, sier Rigmor Brøste, assisterende fylkesmann i Møre og Romsdal.

På listen over kommuner med høyest gjeld i landet er tre av dem fra Møre og Romsdal. Det er Ulstein, Giske og Stranda.

– Hvorfor er det sånn?

– Det er det mange som har spekulert i. Låneopptakene går til investeringer som en kommune normalt gjør. De skiller seg ikke ut på den måten, svarer Brøste.

– Vi har også hele spekteret av Robek-kommuner. Noen har en gjeld på 1 million som ikke er dekket inn og er på listen mest på grunn av tekniske årsaker, mens andre kommuner har 50 millioner i gjeld. Hareid kommune har vært på listen i 13 år og har et stort investeringsetterslep. De har levd på et minimum i veldig mange år.

– Har noen kommuner strukket strikken for langt i investeringer?

– Det er litt vanskelig å svare på og varierer fra hvem som styrer kommunene. Men Møre og Romsdal har ikke råd til å ha kommuner på Robek. Det går ut over samfunns-utviklingen. Når kommunen er opptatt av å kutte i budsjettet, går det ofte ut over rollen som samfunnsutvikler. Det er negativt både for kommunen og fylket. Når kommunen er i økonomisk balanse kan den være proaktiv, jobbe med samfunnsplaner, lage arealplaner og legge til rette for
næringslivet for videre utvikling.

– Vi strakk strikken for langt

Ordfører Riise innrømmer at Hareid mistet styringen på økonomien.

– Vi har villet mye, men budsjettene har vært urealistiske. Vi strakk strikken for langt, sier han.

Strekke strikken har også Giske kommune gjort, og gikk rett inn på Robek-listen i fjor høst. Kommunen der flyplassen Vigra ligger. Kommunen du setter dine ben i etter en spektakulær og ofte ristende innflyvning.

– Kommunen hadde et underskudd i 2014 og 2015 på tilsammen 17 millioner som vi ikke klarte å dekke inn i 2016 . Forhåpentligvis er Robek-statusen en gjesteopptreden. Vi er en av kommunene i landet som vokser mest og har investert mye i skole og omsorg, sier ordfører i Giske, Harry Valderhaug (KrF).

– Har kommunen drevet usunt fram til nå?

– Nei, ikke usunt, men vi har hatt små marginer. Det koster å vokse mye. Vi har blant annet investert i et nytt skolebygg som er blant de største barneskolene på Sunnmøre. Vi har også bygget et nytt omsorgssenter. Vi har gjort store og viktige investeringer som for å møte veksten i folketallet. Byggene vi har investert i skal vare i 40–50 år. Vi har strukket strikken litt for å møte behovene til skoleelever, eldre og syke, men vi har ikke brukt mye penger på andre ting enn det som er vesentlig for Giske kommune.

Vanskelige forhold

Ordføreren balanserer på noen steiner for å komme frem til en liten brygge. Bilder skal tas, og fotografen vet hvor han vil ta dem. Det er et privat område, men heldigvis eid av en kamerat av ordføreren. Da er det bare å sette i gang.

– Av kommunene på Robek-listen er det flest fra Møre og Romsdal. Har du noen tanker om hvorfor?

– Enten har kommunene her investert mer enn andre og er bedre rustet på skolebygg og andre anlegg, eller så skyldes det et lavere inntektsnivå. Jeg tror ikke overføringene fra staten har stått helt i stil med kostnadsnivået som trengs for å drive enkelte kommuner i Møre og Romsdal. Samferdselsutfordringene er kanskje ett av områdene som ikke er tatt godt nok høyde for. Her er det mye fjorder og fjell.

– Noe dere også merker?

Spørsmålet virker overflødig når man har snudd seg 360 grader rundt ute på den privateide brygga. Utsikten forteller sitt. Landskapet er innbydende for øynene, men utfordrende å komme seg effektivt frem i.

– Ja, vi er en kommune bestående av fire øyer, og utfordringer med tunneler og broer og dårlig kollektivtilbud gjør for eksempel at det er vanskelig å gjøre noe med skolestrukturen på barneskolen. Det er generelt ikke like enkelt å samle forskjellige funksjoner som det kanskje er for en land-kommune med rette veier, bra kollektivtilbud og et naturlig definert sentrumsområde, svarer ordføreren.

I rettferdighetens navn må det også nevnes at Møre og Romsdal er fylket med nest flest kommuner. I løpet av en kort periode vil seks av de ti kommunene bli meldt ut av Robek.

– Vi vil for mye

Men verst for Sunnmøre er nok at også bykommunen Ålesund er på Robek-listen. Byen som skal være motoren i regionen.

– Vi vil for mye. Vi ønsker å være et regionsenter, det urbane setet mellom Bergen og Trondheim. Da er det veldig fristende å investere i det en urban by trenger. Det har stort sett vært tverrpolitisk enighet om investeringene som er gjort, som kulturbygg, idrettshall og stadion, sier ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap).

– Så kom vi til det punktet at vi hadde strukket strikken for langt. Da havnet vi dessverre på Robek-listen.

Men også i Ålesund er eiendomsskatten blitt en veldig viktig faktor. I 2017 bikker inntektene fra skatten 100 millioner kroner.

– Vi kan si at eiendomsskatten har reddet økonomien i Ålesund kommune, mener Aurdal.

Målet er at kommunen skal meldes ut av Robek i begynnelsen av 2019.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 10. juni

Fattige kommuner:

  • Kommuner fra Møre og Romsdal på Robek-listen per. 1. juni 2017:
  • Ålesund, Kristiansund, Sande, Hareid, Ørskog, Stranda, Sykkylven, Giske og Rauma.
  • 41 av landets kommuner står på Robek-listen (Register om betinget godkjenning og kontroll). Ti av dem er i Møre og Romsdal.
  • En slik oppføring gjør at kommunen selv ikke kan bestemme over nye investeringer. Fylkesmannen fører kontroll med budsjett og låneopptak.
  • Landets kommuner har en samlet bruttogjeld på 469 milliarder kroner. For ti år siden var den på 193 milliarder. Økningen har med andre ord vært på 143 prosent.
  • 365 av landets 428 kommuner har innført eiendomsskatt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
  • Fra 2001 til 2016 økte konsumet i offentlig forvaltning i Norge fra 316 til 760 milliarder kroner.

Sammenlign forsikringer

Få tilbud - spar penger

Samle smålån

Få lavere rente på smålån og kredittgjeld.

Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Eksempel eff.rente 15,84%, 65000, o/5 år, etabl.geb. 950,-, Totalt: 92334

Start her
i samarbeid med Tjenestetorget

Sammenlign alle kredittkort i Norge

Kredittkort.com i samarbeid med Kredittkort.com

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden