Underskudd plasserte Eide kommune på Robek-listen – kommunesammenslåing redder dem ut

<p>I juli ble Eide kommune registrert i Robek. Over nyttår slås kommunen sammen med Fræna og forsvinner igjen av listen. Foto: Harald Oppedal, Creative Commons</p>
I juli ble Eide kommune registrert i Robek. Over nyttår slås kommunen sammen med Fræna og forsvinner igjen av listen. Foto: Harald Oppedal, Creative Commons

Et halvt år etter at Eide kommune havnet i Robek-registeret, slås den lille kommunen sammen med naboen. Da løftes de igjen ut. 

Robek-registeret er listen kommunene ikke vil komme på. Registeret er et stempel på dårlig økonomi i kommunen og innebærer at de underlegges betydelig grad av statlig økonomikontroll (se faktaboks). Siden etableringen i 2001 har flere hundre kommuner vært på listen. På det meste i 2004, da var 118 kommuner listet i Robek-registeret. I skrivende stund er bare 10 kommuner i registeret. Det laveste på de 18 registeret har eksistert.

Registeret ble sist oppdatert i juli. Tre kommuner forsvant ut, en kom inn. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mente Eide kommunes økonomi ikke kunne rettes på alene og plasserte dem på listen.

Eide kommune i Møre og Romsdal rommer ifølge Wikipedia 3.440 eidinger. Kommunen er å finne på kysten ved Atlanterhavsveien.

ROBEK:

Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse.

Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å foreta vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler.

Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha en slik godkjenning fra departementet.

Nye regler begrenser godkjenningsordningen til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse.

Kilde: Regjeringen

Ved sist kommunevalg ble Arbeiderpartiet størst med 33,7 prosent av stemmene, Høyre fikk 31,8 prosent, mens Senterpartiet fikk 18,8 prosent. Og så lokale politiske konstellasjoner som de nasjonale. I Eide styrer Høyre med støtte fra Senterpartiet.

I sommer havnet kommunen på Robek-listen. En liste mange kommuner har kjempet for ikke å havne på. For mange er den synonymt med manglende økonomistyring.

Les også: En kort innføring i eiendomsskatt

Kortvarig Robek-indeksering

For Eide kommunes del endte fjoråret med et driftsunderskudd på 6,1 prosent. Kommunene tjener i snitt 90.094 kroner per innbygger. Samtidig bruker kommunen 94.770 kroner per innbygger. Altså har kommunen et driftsunderskudd per innbygger på 4.676 kroner. På toppen av dette har kommunen 95.188 kroner i gjeld per innbygger. Ikke de beste forutsetningene for å få orden på økonomien.

I 2001 solgte Eide kommunestyre aksjene i kraftselskapet Istad for 71 millioner kroner. Renter har gjort potten større, og noen penger er brukt underveis. Fortsatt har kommune 40 millioner kroner på konto, men det løfter neppe kommunen ut av Robek-lista.

For Eides del er registreringen på Robek kortvarig. For fra nyttår flytter Eide kommune sammen med Fræna kommune.

– Vi kan ikke foreta opptak av nye lån uten fylkesmannens godkjenning i år, men investeringsbudsjettet for 2019 er godtkjent, så det får ingen betydning for inneværende år, og vi tar ikke med oss dette inn i den nye kommunen, sier avtroppende ordfører Egil Strand (H) til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under.

Les også: Regjeringen foreslår å øke barnetrygden

Video: ABC Nyheter forklarer: En kort innføring i eiendomsskatt.

Større handlingsrom

Han forklarer at årsaken til at kommunen havnet på lista var at de i fjor skulle dekket inn underskuddet fra året før på driften, det har de ikke fått til. Og i inneværende og neste år skal kommunen dekke inn underskuddet fra i fjor, som var på 5 millioner. Eide mener behovet for mange interkommunale samarbeid, samt anstrengt økonomi var noe av grunnen til at Eide ønsket å etablere en ny kommune.

– Driftsnivået i den nye kommunen må samordnes og tilpasses økonomien, men det blir en kommune av en viss størrelse som gir et større økonomisk handlingsrom, sier han.

Fræna har tett på tre ganger så mange innbyggere som den kommende «sam-kommunen» Eide. Heller ikke Fræna er ukjent med Robek.

Fræna var i Robek-registeret først i fem og et halvt år til 1. juli 2006, men etter noen år utenfor ble det hentet inn igjen på nyåret i 2009. Da ble kommunen værende i registeret til mai 2016.

Reddet av eiendomsskatten

I Fræna, forteller ordfører Tove Henøen (Sp) har de tatt grep og i tre av de fire siste årene har overskuddene vært solide. Unntaket er fjoråret, da det var overskudd, men lite.

Henøen, som stiller til gjenvalg i den nye kommunen, forklarer at et av grepene de har tatt er å etablere en egen handlingsregel som sier at minimum 5 prosent av brutto driftsinntektene skal settes av til disposisjonsfond. I skrivende stund er det på 7,5 prosent. I tillegg satte vi som mål at netto driftsresultat skal være minst 2 prosent.

– Vi har satt av rikelig med penger på bok, sier hun til ABC Nyheter.

Inkluder disposisjonsfondet har kommunen nå over 220 millioner kroner på bok. Det er vår buffer. Minst en helt ny skole skal bygges, det koster penger.

– Vi har satt hele overskudd til disposisjonfond og investeringsfond i denne perioden. Dessverre har Eide gjort et motsatte. Vi ser at vi har utfordring i å ta driften ned, men litt av hensikten ved sammenslåing er mer effektiv drift, sier hun.

– Bekymrer det deg å gå sammen med Eide som har underskudd og står på Robek?

– Ja, det er klart at det bekymrer meg, vi vil måtte ta ned så pass mye kostnader at vi ikke får driftsunderskudd. Det vil kreve omstilling.

Omstilling koster

Henøen sender samtidig et spark mot regjeringen, for kommunene får ikke dekket inn kostnadene som er knyttet til sammenslåingen. Det er mange funksjoner som er dobbelt opp for å kunne gjennomføre etter at sammenslåingen ble kunngjort i desember 2017. Det har kostet mye mer enn det tilskuddet kommunen fikk til sammenslåing. Det mener hun også er en av grunnene til at kommunene nå ser ut til å få en budsjettsprekk.

Dessuten er det kostnader knyttet til den omstillingen som nå kommer.

Et av grepene Fræna har tatt, og som har sørget for at kommunen som for bare noen år siden slapp ut av Robek har nesten en kvart milliard på bok, er eiendomsskatten.

– Vi ville nok gått i balanse uten eiendomsskatt, men vi kunne ikke fylt opp fondet vårt. Eiendomsskatten har gitt oss en økonomisk trygghet.

Nettopp dette er viktig for Fræna, Eide og deres nye partnerskap i Hustadvika kommune. For helt ny skole skal bygges. Og det er strid i valgkampen om hva som skal skje med en annen skole. Kommunen må ruste seg for å møte eldrebølgen, og selv om en del er gjort med annen infrastruktur, er det fortsatt etterslep på vedlikehold og investeringer.

– Det å verste med å være på Robek er at ikke får gjort investeringene man ønsker. Dermed blir det etterslep.

Må ha balanse

Seniorrådgiver Sissel Hol hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal understreker viktigheten av at kommunene er bærekraftig over tid. Hun viser til at Teknisk beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat er på minst 1,75 prosent av brutto driftsinntekter over tid for å bli kategorisert på denne måten. Samtidig er det selvsagt uforutsette ting som skjer, da gjelder det å ha noe i bakhånd på disposisjonsfondet.

– Eide har spist av fondet sitt over flere år for å finansiere driften. Men det er ikke uutømmelig.

Og som når du selv tar opp lån, det må tas høyde for at går renta opp, så stiger også kostnadene.

– Det lønner seg å finne en balanse her, sier hun og forklarer at mens Robek-reglene tidligere har vært slik at kommunene hadde to år på seg for å dekke inn underskuddet, er det fra 1. januar 2020 ingen tid. Har en kommune et akkumulert underskudd som er større enn 3 prosent av driftsinntektene, så er det rett inn i registeret og under fylkesmannens administrasjon.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært