– India, Japan og Kina driver med radikale eksperimenter

Bloombergs analytikere Puneet Saxena, Caroline Li, Alvin Giang og Masaharu Uchida har sett nærmere på hvordan det står til i India, Japan og Kina, som til sammen står for 24 prosent av verdens samlede BNP.

Slik beskriver de tilstanden i Asias tre største økonomier:

«Radikalt. Det er trolig det eneste adjektivet som beskriver hva slags finanspolitikk Asias tre største økonomier driver med».

Les også: Sjeføkonom advarer mot skjulte problemer i Kina

Store reformer i India

Siden statsminister Narendra Modi tok over makten i 2014 har han forsøkt å gjenopplive den indiske økonomien, gjøre landet mer motstandsdyktig mot eksterne sjokk og mer konkurransedyktig sammenlignet med vesten.

Modi har lykkes med å få utenlandske investorer til å investere i India ved å lette på en del restriksjoner. Han har også innført dristige reformer som å fase ut store sedler for å hindre skatteundragelse og for å sørge for at India beveger seg mot å bli et kontantløst samfunn. Modi har også innført en rekke nye skatteregler. Ifølge Bloombergs analytikere har «Modinomics» gitt blandede resultater. Den økonomiske veksten har tatt seg opp og inflasjonen nærmer seg et normalt nivå. I tillegg har den indiske sentralbanken kuttet styringsrenten flere ganger. Likevel er det vanskelig å drive forretninger i India. Verdensbanken kåret nylig de 190 beste landene å drive forretningsvirksomhet i. India havnet på 130. plass. Siden Modi kom til makten har imidlertid India klatrer ti plasser på listen.

Les også: Rapport: Handel med Kina har kostet millioner av jobber i USA

Kina - fra fabrikk til fremvoksende økonomi

I løpet av de to siste årene har Kina gått fra å være «verdens fabrikk» til å bli en fremvoksende økonomi, mener Bloombergs analytikere.

Den økonomiske veksten i Kina har avtatt noe de siste årene, fra 10 prosent i 2011 til 6,7 prosent i 2016.

I det siste har det virket som om utenlandske investorer har mistet litt av interessen for Kina. Selv om kinesiske yuan har svekket seg mot dollaren, har den kinesiske sentralbanken ført en forsiktig rentepolitikk. Myndighetene i Beijing ønsker å internasjonalisere Kinas finansmarkeder, men er bekymret for den økonomiske stabiliteten i landet. Ifølge Bloombergs analytikere står president Xis regjering ikke overfor noen enkel oppgave i år:

«Kina må balansere lav økonomisk vekst, pengepolitikk, flyt i globale fond - og så finnes det jo noen jokere der ute. Handelskrig? Dette er interessante tider», skriver Bloombergs analytikere.

Les også: Isfronten mellom Kina og Norge brutt etter seks år

Japan - den største aksjonæren på Nikkei?

Japans økonomi har vært preget av en kraftig deflasjon de siste 20 årene. Statsminister Shinzō Abe innførte i 2015 en rekke tiltak for å sørge for at Japan når målet om tre prosent økonomisk vekst hvert år fram til 2020. Abe ønsker også å fikse pensjonssystemet og bedre det sosiale sikkerhetsnettet. For å oppnå dette har han økt skattene slik at Japan på sikt kan redusere den store utenlandsgjelden. Per i dag utgjør skatt på inntekt og forbruk 60 prosent av statens samlede inntekter. Selskapsskatten utgjør 20 prosent. Selskapsskatten i Japan er relativt høy sammenlignet med andre asiatiske land. Abe har ikke økt inntektsskatten ennå, men signalisert at skatt på forbruk kommer til å øke i 2019.

Bloombergs analytikere understreker også at Bank of Japan per i dag eier 40 prosent av alle japanske statsobligasjoner, og innen utgangen av 2017 vil trolig Bank of Japan bli den største aksjonæren på Nikkei 225-indeksen.

Ifølge Bloomberg blir Abe trolig gjenvalgt som statsminister fram til 2020.

Han bør håpe på flaks om han skal lykkes med å bedre den japanske økonomien, mener Bloombergs analytikere.

Les også:

IMF: – Kraftig fall i veksten i Japan og Kina

Børsoppgangen fortsetter i Japan