En ukrainsk artillerist skyter mot russiske styrker i nærheten av Avdijivka i juni. Foto: AFP / NTB
Eksperter: Derfor mislyktes Ukrainas offensiv
Det var knyttet store forventninger til Ukrainas motoffensiv mot Russland. Professor Tormod Heier mener offensiven hadde tilnærmet null effekt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er snart to år siden Russland invaderte Ukraina , og foreløpig er det lite som tyder på at krigen nærmer seg slutten. I løpet av 2023 har blant annet slaget om Bakhmut , sprengingen av Kakhovka-demningen , Ukrainas motoffensiv og Wagner-opprøret i Russland stjålet overskriftene.
Professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, Tormod Heier, mener det er to ting som vil bli husket fra Ukraina-krigen dette året.
– For det første, den store optimismen som spredte seg i Ukraina og i Europa i forkant av den varslede sommeroffensiven i juni, etter at Ukraina hadde mottatt over 1500 pansrede personellkjøretøyer og 230 stridsvogner fra Vesten, sier han til ABC Nyheter.
– Og for det andre, det spektakulære Wagner-opprøret, da Jevgenij Prigozjin tok kontroll over det russiske krigshovedkvarteret i Rostov, og ledet en panserkolonne mot Moskva; et felttog som påførte de russiske luftstyrkene større tap enn hva de opplevde i Ukraina, fortsetter Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHer kan du lese alt om krigen i Ukraina
Se video: «Her møter han Putins tispe»
– Det var brutalt og vondt
Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen husker dette best fra krigen i 2023:
– At russerne ikke lyktes med rakettoffensiven i fjor vinter og at Ukraina har fordrevet den russiske Svartehavsflåten fra det vestre Svartehavet og etablert en skipskorridor for eksport av landbruksprodukter, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Wagner-soldater står vakt på gata i Rostov-na-Donu under opprøret i slutten av juni. Foto: AP / NTB
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, trekker blant annet frem Russlands «massive» luftangrep mot ukrainske byer og sivilbefolkning på nyåret i fjor. Russlands mål var å ta ut energiforsyningen.
– Kulden skulle brukes som våpen for å bryte ned den ukrainske motstanden og skape store flyktningstrømmer. Det var brutalt og vondt å se på. Kampene om Bakhmut dominerte vinteren og våren og ga russerne til slutt en dyrekjøpt seier, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenRøseth nevner også Wagner-opprøret. Han omtaler det som den største hendelsen som skjedde i 2023.
– Wagner-opprøret viste at det er svakheter i den russiske føderasjonen. Russland er ikke en ustoppelig maskin og Putins regime kan falle.
De siste månedene har tilsynelatende verken Russland eller Ukraina vært i stand til å gjennomføre større offensive operasjoner, ifølge Røseth.
–. Det er forstemmende med tegn på noe oppgitthet i deler av Vesten og at krigen i Gaza trekker oppmerksomhet. Det er slik oppgitthet som gagner Russland og hva Moskva håper på, sier han.
– Generalstaben i Kyiv mistet hodet
På forhånd var det knyttet en del forventninger til den lenge varslede motoffensiven til Ukraina. Heier mener at Ukraina fikk svært lite ut av offensiven.
– Det er liten tvil om at forventningene var høye i forkant. Og uttellingen i ettertid har vært mager, tilnærmet null effekt, sier professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Noe av bakteppet til forventingene var nok knyttet til Ukrainas vellykkede offensiv i august og september 2022, ifølge Heier.
– Da fikk ukrainske styrker russerne ut av balanse rundt Kherson i sørøst og Kharhiv i nordøst. Men mange forhold bidro til at lufta gradvis gikk ut av offensiven i år. Vesten brukte lang tid på å forsyne Ukraina med materiell, og det som kom var ikke nok. Russerne fikk dermed god tid på seg til å befeste stillingene og kom aldri igjen ut av balanse, mener Heier.
Tormod Heier mener effekten av Ukrainas motoffensiv var svært liten. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Videre sier han at de ukrainske styrkene manglet luftstøtte, noe som gjorde bakkeoperasjonene mer forutsigbare og vanskelige å gjennomføre.
– Generalstaben i Kyiv mistet hodet etter de to første ukene med store tap, og skiftet strategi fra gjennombrudd med panserstyrker til utmattelseskrig i små formasjoner. Mengder med droner og satellitter på begge sider gjorde at ingen klare å villede den andre. Krigen gikk inn i et utmattelsesmodus som favoriserer den største, Russland, fastslår Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Framgangene var små
Oberstløytnant Palle Ydstebø er også tydelig på at forventningene til Ukrainas motoffensiv var skrudd veldig opp etter leveransene fra Vesten. Ydstebø sier offensiven kanskje ble en større skuffelse for Vesten enn for ukrainerne.
– De ukrainske styrkene står opp mot noen av de mest formidable feltbefestningene og sperringene vi har sett siden slaget ved Kursk i juli 1943.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Palle Ydstebø er oberstløytnant ved Krigsskolen. Foto: Terje Pedersen / NTB
Ydstebø mener det ikke er overraskende at Ukrainas innledende angrep med pansrede avdelinger kjørte seg fast i russiske minefelt.
– Gitt at de ikke hadde luftoverlegenhet, stor styrkeoverlegenhet i operasjonsområdet og heller ikke nok pansret mineryddings- og gjennombrytingsmateriell, sier oberstløytnanten.
Ukrainerne var derimot raske til å fortsette offensive med lettere styrker i mindre enheter, støttet av artilleri, mindre pansrede enheter og droner, ifølge Ydstebø.
– Framgangene var små, men det viktigste var heller ukrainernes systematiske angrep mot russisk artilleri, elektronisk krigføringsmateriell og forsyninger.
