Russlands president Vladimir Putin kan i teorien sitte som president helt til han er 83 år gammel. Foto: Sergej Gunejev / Sputnik / Kreml Pool / AP / NTB
Hvordan vil Vladimir Putin reagere om han blir utfordret om makten?
En lovendring gjør at Putin kan sitte som president til 2036. Allerede neste år er det valg. Men hvordan vil den russiske presidenten reagere på å bli utfordret?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter en lovendring i 2020 kan Russlands president Vladimir Putin (70) teknisk sett sitte med makten frem til han er 83 år gammel, i 2036.
Hittil er det ingen reelle kandidater til å utfordre Putin om makten.
Men hvordan hadde han reagert om det har dukket opp noen?
Les også: Hvem tør å tale Vladimir Putin midt i mot?
Frykt og uforutsigbarhet som verktøy
Svenske Expressen har spurt flere eksperter om hva de mener Putin vil gjøre hvis han blir utfordret.
Patrik Oksanan, sikkerhetspolitisk ekspert i tenketanken Frivärld og medlem av Royal Academy of Military Sciences, mener det blir liten forandring.
– Akkurat som han har gjort siden han ble president, med økt kontroll og undertrykkelse. Putins styre i dag kan sammenlignes med nystalinisme der frykt og uforutsigbarhet om hvem som blir den neste som faller gjennom et vindu er noen av maktens verktøy, sier han til Expressen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 2022 døde nemlig hele 20 russiske oligarker – flere av dem under mystiske omstendigheter, og etter å ha uttrykt seg kritisk til Putin og krigen i Ukraina.
Les også: 2022: Året da russiske oligarker døde som fluer
Må styrtes
Flere av ekspertene Expressen har snakket med, mener Putin ikke kan utfordres, men kun styrtes.
Det var også det førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, Ingerid Opdahl, ga uttrykk for da ABC Nyheter snakket med henne i slutten av desember.
– Hvis misnøyen i eliten og presset øker, kan Putin settes i en seremoniell posisjon, mens noen andre har den reelle makten. Et såkalt «palasskupp», sa hun, og viste samtidig til at opposisjonen per dags dato er enten fengslet eller undertrykt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt. Foto: Sören Andersson / NTB
Sverige tidligere utenriksminister, Carl Bildt, tror heller ikke Putin vil forlate Kreml på egenhånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han vil prøve å holde på med alle midler han har til rådighet. Dette er imidlertid ingen garanti for at det vil lykkes, sier han til Expressen.
Slik kan Putin unngå å bli en «lame duck»
På tampen av året i fjor kom førsteamanuensis i Russland-studier ved Universitetet i Oslo, Helge Blakkisrud med en teori om hvordan Putin selv ser for seg å overgi presidentrollen.
– Jeg tror Putin planlegger å stille til valg i 2024, og så vil han gå av en gang innen den presidentperioden er over i 2030. Da har han seks år på å finne en arvtaker, sa han til ABC Nyheter i desember.
Videre sier Blakkisrud at denne muligheten var en av årsakene til at Putin endret det politiske systemet i Russland i 2020. I utgangspunktet skulle han gå av i 2024, men grunnlovsendringer «nullstilte» Putins presidentperioder, slik at han nå i terien kan sitte ut 2036.
– Det optimale for ham er å selv bestemme når han er klar til å gå av, på den måten slipper han spekulasjoner og bli en såkalt «lame duck», ifølge Blakkisrud.
En «lame duck» er et amerikansk uttrykk brukt om politikere og presidenter som er ved slutten av sin regjeringstid og som dermed ikke har like mye innflytelse som før.
Dette vil Putin unngå hvis han selv, midt i en presidentperiode, overlater makten til en arvtaker han selv har pekt ut.
