Ekspert: – Vladimir Putin har satset hele regimet sitt på krigen

Russlands president Vladimir Putin har satset regimet sitt på å gjøre det bra i krigen, mener Russland-ekspert Ingerid Opdahl.
Russlands president Vladimir Putin har satset regimet sitt på å gjøre det bra i krigen, mener Russland-ekspert Ingerid Opdahl. Foto: Karen Minasyan / AFP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et politisk grep han har tatt, mener Russland-ekspert Ingerid Opdahl.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Året 2022 er over, men krigen i Ukraina herjer fortsatt. Russlands president Vladimir Putin har ikke gitt opp håpet om å utvide imperiet sitt.

Denne krigen er kanskje viktigere enn noe annet for Putin. Ifølge førsteamanuensis ved Institutt for Forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, Ingerid Opdahl, har han satt hele regimet sitt på spill.

– Putin har satt hele regimet sitt på krigen, og å lykkes med den. Han har altså knyttet regimeoverlevelse og sin personlige stilling på hvordan det går i krigen, sier Opdahl til ABC Nyheter.

Førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole og Russland-ekspert Ingerid Opdahl. Foto: Forsvarets Høgskole
Førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole og Russland-ekspert Ingerid Opdahl. Foto: Forsvarets Høgskole

Opdahl har Russland som ekspertområde.

– Det er et politisk grep han har tatt. Det har vært veldig tydelig fra første stund, legger hun til.

Opdahl sier at Putin ved tidligere store avgjørelser har forankret beslutningen sin og balansert den mer mellom ulike interesser.

Valget nærmer seg med stormskritt

Førsteamanuensis i Russland-studier ved Universitetet i Oslo, Helge Blakkisrud, har tidligere uttalt til ABC Nyheter at han tror Putin sikter seg inn på å stille til valg i 2024, og at han før perioden er over kommer til å gå av selv. Men ikke før han har funnet seg en arvtager å sette inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når Putin har satt så mye på spill ved å invadere Ukraina, finnes det da en sjanse for at han ikke vinner valget i 2024?

Opdahl sier perioden det ikke skal være noen problemer før et valg, tradisjonelt sett starter ett år før, og at det i de seks månedene før, kun handler om valget. Når valget i Russland de tidligere årene har blitt holdt i mars, nærmer det seg altså med stormskritt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært en betydelig forvitring av støtten til Putin og regimet, og til og med regjeringens styringsevne, men det trenger ikke å få dramatiske konsekvenser i løpet av få måneder, sier Opdahl.

Men etter at flere av de som har vært kritiske til Putin og regimet har rømt landet, sitter man igjen med en befolkning som som trolig ikke er så positivt innstilt til Vesten – selv om de er kritiske til krigen, mener Russland-eksperten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke regne med at det russiske folk vil at Ukraina skal vinne.

I tillegg er Putin fortsatt en populær mann blant majoriteten av de russiske folk, understreker hun.

– Kan gjøre det vanskelig for Putin

Men selv om oppkjøringen til neste valg trolig blir preget av krig kan det bli vanskelig å slå ned Putin og hans regimes propagandamaskin.

– Reell politisk opposisjon har blitt marginalisert og undertrykt over lang tid og har derfor ikke noen betydelig maktbase slik situasjonen er nå, sier Opdahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Russlands president Vladimir Putin på en TV-skjerm i Tyskland. Den russiske propagandamaskinen er eksperter på å sette Putin i et godt lys, mener Russland-ekspert. Foto: Michael Probst / AP / NTB
Russlands president Vladimir Putin på en TV-skjerm i Tyskland. Den russiske propagandamaskinen er eksperter på å sette Putin i et godt lys, mener Russland-ekspert. Foto: Michael Probst / AP / NTB

– Media har også vært under press over svært lang tid, og er nå underlagt krigssensur. Så og si alle medier som opererer lovlig med base i Russland er nå kun redskaper når det gjelder politiske spørsmål på nasjonalt nivå. De kan ikke spille en selvstendig rolle og påvirke sentrale politiske prosesser i kraft av noen egen maktposisjon, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Propagandamaskinen har også en større kraft og mulighet til å sette Putin i bedre lys enn vi utenfor forstår, mener Russland-eksperten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er ikke til å stikke under en stol at misnøyen i befolkningen mot krigen vil øke jo flere døde soldater som kommer hjem, og jo mer forholdene de russiske soldatene lever under blir kjent, sier Opdahl.

– Det kan potensielt gjøre det vanskelig for Putin å bli sittende med makten.

Til syvende å sist må Putin også ta ansvar for de mange feilene begått i forbindelse med invasjonen.

– Det er klart at det er vanskelig for en president som har sittet så lenge, og som har tatt en sånn beslutning med få rådgivere, å i lengden unndra seg ansvar av det som skjer, sier Opdahl.

– Mye av kritikken fra nasjonalistiske kretser, handler om akkurat det, legger hun til.

Tror på et palasskupp

Men Putin selv, ser ikke ut til å ha planlagt å gi fra seg makten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sett ut ifra hvordan han har handlet, antyder det at han ikke vil forholde seg til en eventuell maktoverføring, sier Opdahl.

Hun peker på at han ikke har utpekt en arvtager ennå.

– Det er også vanskelig i denne situasjonen å komme med et alternativ. Opposisjonen er i fengsel og undertrykt.

– Det betyr ikke at den ikke kan komme til å spille en rolle i fremtiden, legger hun til.

– Men veien fra noen dedikerte og modige opposisjonsledere til eventuell bred appell og mulighet til å nå ut som politikere innenfor et mer åpent politisk system er særdeles lang.

Den mest sannsynlige maktoverføringen i Russland, slik Opdahl ser det, er en form for styrt overgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis misnøyen i eliten og presset øker, kan Putin settes i en seremoniell posisjon, mens noen andre har den reelle makten. Et såkalt «palasskupp».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var dette som skjedde i Kasakhstan, sier Opdahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Opprørspoliti ble satt inn under masseprotestene i Kasakhstan i januar. Flere ble drept og såret. Tusenvis arrestert. Foto: Vladimir Tretjakov / NTB
Opprørspoliti ble satt inn under masseprotestene i Kasakhstan i januar. Flere ble drept og såret. Tusenvis arrestert. Foto: Vladimir Tretjakov / NTB

– Det som gjør at Kasakhstan ikke oppfattes som et så positivt utfall, sett fra et russisk regime som prioriterer overlevelse, som det hadde gjort for et par år siden, er at etter opptøyene i januar, har arvtakeren tatt mer av den reelle makten også, så det finnes ikke noen gode, sett fra et personalistisk autoritær synspunkt, scenarioer å se til.

– Mest trolig en overgangsfigur

Det store spørsmålet som gjenstår er imidlertid om sikkerhetstjenestene, regjeringsapparatet og demokratiet klarer å samles i en bredere elitekoalisjon, sier Opdahl.

Det er hun nemlig veldig usikker på.

– Det kommer til å bli vanskelig å få de til å handle ut ifra nasjonal interesse og ikke bare egeninteresse.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Russland-ekspert Ingerid Opdahl tror Vladimir Putin vil bli utsatt for et «palasskupp». Foto: Alexei Nikolskiy / AP/NTB
Russland-ekspert Ingerid Opdahl tror Vladimir Putin vil bli utsatt for et «palasskupp». Foto: Alexei Nikolskiy / AP/NTB

Når det gjelder hvem som eventuelt blir Putins arvtaker påpeker Opdahl at vedkommende mest trolig er en overgangsfigur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig å følge med på noen av de som sitter tett på, men det er ikke gitt at det er de som blir arvtakere, sier hun.

Mange av disse er også like gammel som Putin, peker hun på. Noe som betyr at de er uegnet som arvtakere.

– Men etter hvert som de på toppen blir eldre, blir også hvem som kan overta et mer åpent spørsmål, og om det blir som en overgangsfigur eller ikke, legger hun til.