Mens den russiske krigsmaskinen jobber på høygir for å knuse kritisk infrastruktur i Ukraina og lamme sivilbefolkningens kampvilje, fortsetter kampene ved flere frontavsnitt med konvensjonelle våpen.
Russiske styrker fortsetter å ta store tap, og frontene flytter seg knapt til tross for Putins mobilisering av om lag 300.000 russiske reservister.
En av dem som følger krigen tett, er sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll. Han har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og forsket på de russiske spesialstyrkene, Speztnaz.
– Det er det dette handler om nå
Styrker fra Belarus og Russland under en felles militærøvelsene ved Brestsky skytefelt i Belarus. Etter russernes enorme tap av soldater og materiell, har Belarus-diktator Aleksandr Lukasjenko tilbudt Putin ammunisjon, våpen og tyngre militært utstyr, samt tilstedeværelse av tusenvis av russiske tropper langs grensen til Ukraina. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP, fil) Foto: AP
Bukkvoll snakker selv russisk og ukrainsk, og følger med på både statskontrollerte og uavhengige medier i begge land. Han tror tiden nå er på Ukrainas side i den blodige nabokrigen, og Ukraina har det forskere omtaler som momentum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ukrainerne er på hjemmebane. De har kortere forsyningslinjer, og de klarer å organisere logistikken sin på en bedre måte enn motstanderen. Russerne har slitt med logistikken helt siden krigen startet. De har lengre forsyningslinjer. Disse prøver ukrainske styrker bevisst å kutte. Det er det dette handler om nå. Blant annet prøver de å ta hovedveien P66 i Luhansk, samt en hovedvei lenger øst ved Starobilsk. Klarer de dette vil det bidra til å nekte russerne etterforsyninger nordfra. Da vil de russiske styrkene slite enda mer, og russiske mål vil bli enklere å ta ut, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes alt om krigen i Ukraina her!
Han forventer at den forestående vinteren, som i dette området ofte preges av svært lave temperaturer, vil kunne være en fordel for Ukraina, og en tilsvarende ulempe for Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror vinteren kan bli hardere for de russiske styrkene. Russerne kan bli enklere å nedkjempe jo lenger tiden går, og jo mer vestlige våpen som er tilgjengelig, sier FFI-forskeren.
– De safer rett og slett mer for å unngå strategiske tabber
Bukkvoll forventer at Ukraina fortsatt vil ha noe fremgang i de nordlige og østlige delene av landet.
– Det er mest fordi Russland har de dårligste styrkene sine i Luhansk fylke, mens det er en liten russisk fremgang i Dontesk. Jeg tror vi vil få se mye og hardere kamper fremover, men ikke mye bevegelse langs frontene. Det skyldes rett og slett været. Høstregnet fører til gjørme, noe som gjør det vanskelig for kjøretøy på hjul å bevege seg. Vi ser også at russerne er i ferd med å gå i forsvarsmodus. Ukrainerne ønsker heller ikke å forhaste seg i sine motoffensiver. De safer rett og slett mer for å unngå strategiske tabber. Hvis de går for fort fram risikerer de å miste mye folk. Det kan straffe seg. Da vil de heller ikke kunne sikre det territoriet de har gjenerobret, påpeker sjefsforskeren ved FFI.
Artikkelen fortsetter under annonsenI sør øker nå spenningen rundt den strategisk viktige byen Kherson. Dette var den første store ukrainske byen russerne erobret. Nå venter mange på det avgjørende slaget om byen, som trolig snart er i anmarsj.
Artikkelen fortsetter under annonsenRusserne har allerede tvangsevakuert store deler av befolkningen og sendt disse til andre russiskkontrollerte områder. Samtidig har de gravd forsvarsstillinger. Spørsmålet er om russerne tar sjansen på å bli omringet, og dermed miste store hærstyrker og militært utstyr, som de gjorde under lynoffensiven i Kharkiv, eller om de klamrer seg fast og tar sjansen på nok et sviende militært nederlag.
Les også: Avdekker forferdelige russiske seksuelle overgrep i Ukraina!
Ukrainske MSLR BM-21 «Grad» skyter mot russiske stillinger ved frontlinjen i Kharkiv-regionen i Ukraina tirsdag 2. august 2022. Foto: Evgeniy Maloletka / AP
– Velger de å bli stående risikerer de å bli påført fryktelige tap
– Jeg har lest rapporter om at de russiske styrkene har bedt om å få gjøre retrett, men at de har fått nei av Putin. Nå bygger de opp forsvarsstillinger rett over elva Dnepr i tilfelle Kherson faller. Det betyr ikke nødvendigvis at Putin eller det russiske forsvaret har gitt opp byen, men hvis de mister Kherson kan det sette i gang prosesser i Moskva. Velger de å bli stående risikerer de å bli påført fryktelige tap, men akkurat nå ser det ut til at de prøver å bite seg fast.
Artikkelen fortsetter under annonsenBukkvoll viser til at russerne har lagt betydelig prestisje i å okkupere Kherson, og at en retrett her vil gjøre russiske styrker enda mer sårbare på Krimhalvøya og videre nordover.
– Etter det vi vet er det de beste russiske styrkene som står i Kherson akkurat nå, inkludert luftlandestyrker, Spetznaz og marineinfanterister. Å miste disse soldatene vil være ganske alvorlig for Russland. Marerittscenariet er hvis de blir omringet. Da vil Ukraina gradvis tilintetgjøre dem, eller de tvinges til å gi opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Viktig å vise at det er lett å overgi seg
– Det ukrainske forsvarsdepartementet opererer med svært høye russiske tapstall, ifølge Kyiv Independent opptil 74.000 døde soldater. Er det slik at ukrainske soldater velger å drepe russere fremfor å ta dem til fange?
– Nei, jeg tror de gjør begge deler. De dreper ikke fanger, og en fange er ikke noe problem. De tar fra dem våpen, og da kan de ikke lenger slåss. Ukraina trenger også fanger for å byttehandle med russerne. Men de har forpliktet seg til å følge folkeretten, også med tanke på å motta den vestlige støtten. Samtidig er det viktig å vise at det er lett å overgi seg i håp om at flere russiske soldater vil gjøre det i stedet for å slåss, svarer Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at lederen for soldatmødrene i Moskva har uttalt at hun foreløpig ikke har fått mange klager på måten russiske soldater blir behandlet på i ukrainsk fangenskap.
– Hvis det hadde vært annerledes ville hun ha sagt det.
– Russerne tør ikke å operere langt inn på ukrainsk territorium over lang tid
En ukrainsk 2S1 Gvozdika selvgående haubits avfyrer granater ved frontlinjen i Donetsk-regionen 10. oktober 2022. Foto: Anatolii Stepanov / AFP
Sjefsforskeren tror Ukraina gradvis vil være i stand til å forsvare seg bedre mot russiske og iranske droner og raketter når vestlige luftforsvarssystem er utplassert.
– Ukrainas luftstyrker er veldig begrenset, og landets luftvern var ganske begrenset allerede da krigen startet. Noe av luftvernet er slått ut, men det er likevel nok igjen til at russerne ikke tør å operere langt inn på ukrainsk territorium over lang tid. Når vestlig luftforsvar av typen IRIS, NASAMS og HAWK vil være på plass ved byer, og særlig ved infrastruktur, strømforsyning og andre viktige strategiske objekt, så vil det bli vanskeligere for russerne å gjennomføre vellykkede angrep. Det har vist seg at at det ikke skal så mange operative system til før motstanderen blir veldig forsiktig. Det er vanskelig å slå ut luftvern, noe krigen i det tidligere jugoslavia viste. Luftvern sender ut radar for å skanne himmelen for fly, droner og raketter, men slås deretter av. Dermed blir de også vanskeligere å oppdage for en fiende, forklarer Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ukraina bruker også jagerfly for å ta ut innkommende droner og missiler, er det en god strategi?
– De bruker nok det de har av jagerfly for å forsvare seg mot kryssermissiler. Et kryssermissil er bare et lite fly som er en som bombe. Hvis de tar ned godt over halvparten av missilene og dronene i dag, så vil mer luftvern kunne hjelpe ytterligere på dette.
– Russland har ikke et logistikksystem for å støtte en så stor gruppe mobiliserte
– Hva tenker du om massemobiliseringen som nå ser ut til å være avsluttet?
– Mobiliseringen skulle redde krigen for Putin. Før mobiliseringen ble iverksatt ble det sådd tvil om de klarte å gjennomføre den, noe som har vist seg til de grader å slå til. Det kan hende det kommer mer mobiliserte styrker fram til fronten mot jul, og det kan tenkes at de er noe bedre trent. Nå har vi sett at behovet for å sende nye styrker til fronten er så desperat at de blir sendt dit uten trening. Nye styrker vil nok hjelpe russerne litt på kampkraften, men de har ikke klart å gjøre noe med logistikken. Russland har ikke et logistikksystem for å støtte en så stor gruppe mobiliserte. Den østerikske militæranalytikeren Tom Cooper mener de bare har kapasitet til fullt ut å etterforsyne rundt 120.000 soldater i Ukraina. Når det blir mer enn det, så overbelastes systemet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ukraina har fortsatt styrker de ikke har tatt i bruk
– Hvordan vil du definere styrkeforholdet mellom Russland og Ukraina akkurat nå?
– Ukraina har i tillegg til kampvilje og godt lederskap sin styrke ved at de mottar støtte fra det meste av Europa og USA. Det Vesten foretar seg blir derfor en motvekt til den russiske overlegenheten. Ukraina har fortsatt styrker de ikke har tatt i bruk, inkludert styrker som er under opptrening både innenlands og utenlands. Den russiske mobiliseringen kan først og fremst forlenge krigen, men jeg tviler på at det vil kunne endre retningen på krigen, avslutter sjefsforsker ved FFI, Tor Bukkvoll.
Les også: ISW: Vladimir Putin forventer støtten fra Vesten til Ukraina vil kollapse
Ukrainske soldater har en pause på vei til frontlinjen mot russiske tropper i Donetsk-regionen 21. september 2022. (Foto: Anatolii Stepanov / AFP) Foto: Anatolii Stepanov / AFP
