«Viking-viruset» ble dødelig flere hundre år senere – kan det samme skje med apekopper?

For noen år siden testet forskere levningene til i underkant av 2000 personer som levde for mellom 30.000 og 150 år siden. De var på leting etter genetiske spor av viruset variola, kjent som kopper. I tennene og beinrestene til fire nord-europeiske mennesker fra vikingtiden fant forskerne tilstrekkelig genetisk materiale til å rekonstruere virusets komplette genom.

Nå stusser de på om koppers utvikling kan gi et innblikk i hvordan apekopper muligens kan utvikle seg.

«Viking-viruset»

Forskere døpte den gamle kopper-slektningen «viking-viruset», og ifølge en studie fra 2020 mistet viruset en rekke genetiske komponenter over en periode på 350 år. Dette er ikke første gangen forskere har konstatert en slik endring i et virus. Det moderne kopper-viruset mistet også en rekke genetiske komponenter som konsekvens av mutering.

Virus-manipulering: Pandemien fikk amerikanske myndigheter til å røske tak i nødbremsen

LES SAKEN

– Når nøyaktig det samme skjer med to virus, så kan man ikke lengre kalle det en tilfeldighet, sier virolog Antonio Alcami ved Severo Ochoa Center of Molecular Biology i Madrid til tidsskriftet Science.

Forskerne tror at det genetiske frafallet kan ha bidratt til at viruset ble farligere, og til slutt opparbeide seg en dødelighet på 30 prosent.

– Det var verdens farligste virus, men funn tilsier at det en gang bare var en mild sykdom, skriver Alcami i en kommentar publisert i sammenheng med studien i 2020.

Nå lurer forskere på om det samme vil kunne skje med apekopper, viruset som nylig ble erklært en global helsetrussel av Verdens helseorganisasjon.

Siden mai har det langt svakere søskenbarnet av kopper, apekopper, spredt seg sakte men sikkert verden over, noe som gir viruset en ideell sjanse til å mutere og modifisere seg i møte med mennesker.

(Saken fortsetter under bildet).

Her er forskere i full smittevernutstyr i gang med å gjennomføre tester på apekopper-viruset. Foto: Arun Sankar / AFP/NTB

Øker dermed sjansen for at viruset utvikler seg til en mer smittsom og farligere sykdom?

Det er umulig å vite, men coronavirusets utvikling og kopper-historikken er en tankevekker. Etter å ha oppstått i Wuhan sent i 2019, har coronaviruset mutert til en rekke nye varianter, hvor enkelte av dem har hatt bedre spredningsevne enn forgjengeren. Virusets utvikling tok en rekke virologer på sengen, og som resultat sitter vi igjen med uvurderlig lærdom og kunnskap om potensiale som ligger i et virus.

Dødsfall tilknyttet apekopper: Enkelte friske folk utvikler hjernebetennelse

LES SAKEN

Apekopper kan også vise seg å ha kort i ermet som forskere ikke klarer å forutse, men mange virologer mener likevel at ingenting tilsier at vi har stor grunn til bekymring. En av dem er kopper-ekspert Geoffrey Smith, som tviler på at apekopper kommer til å utvikle seg til en mer smittsom sykdom.

– Vi har aldri sett dette

Virusets genomer utvikler seg sakte, og har ikke en særlig god evne til å snike seg forbi immunitet, noe SARS-CoV-2 er blitt kjent for. Men det kan endre seg. Forsker Bernard Moss, en mangeårig kopper-ekspert ved US National Institute of Allergy and Infectious Diseases, skisserer et «verste mulig scenario»; Viruset kan utvikle seg slik at det formerer seg raskere i mennesker, noe som vil resultere i bedre smitteevne, noe som gir viruset enda flere muligheter til å mutere. Slik begynner ballen å rulle.

Per dags dato har apekopper en relativt redusert smitteevne. Det har dog bedre evne til å spre seg blant dyr i Afrika sør for Sahara, spesielt gnagere. Fra tid til annen har viruset hoppet over på mennesker og forårsaket særdeles små utbrudd, og selv om antallet utbrudd har økt i løpet av de siste årene, så er de fremdeles å kategorisere som små.

Men denne gangen er situasjonen annerledes.

– Vi har aldri sett denne typen virus med bedre evne til å spre seg mellom mennesker, sier biolog Terry Jones om det pågående globale apekopper-utbruddet. Jones er en av forskerne bak den ferske kopper-studien, som nå ligger til fagfellevurdering.

Kina headhuntet forskere – så forsvant informasjonen fra offentligheten

LES SAKEN