Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Denne mobiliseringen er en kraftig opptrapping av konflikten, og et sterkt politisk signal. Alt tyder på at Russland har skrapt bunnen i forsøket på rekruttere nye soldater. Det er helt usannsynlig at de klarer å mobilisere 300.000 soldater. Det er en enorm oppgave, sier oberstløytnant og hovedlærer på stabsskolen, Geir Hågen Karlsen, til ABC Nyheter.
Han beskriver den annonserte folkeavstemning som et klart brudd på folkeretten, og at resultatet av et slikt valg vil være å regne som «ren humbug» uten reell legitimitet.
Selv om Putin nå velger å innkalle 300.000 tidligere soldater til deltagelse i angrepskrigen mot nabolandet, vil det trolig ta svært lang tid før disse soldatene vil være kampklare.
– Rent militært vil det ikke få noen umiddelbar effekt, og det vil ta lang tid før det får effekt. Den store utfordringen vil være å sette sammen soldatene i nye avdelinger med våpen og utstyr. De sliter jo allerede med utstyret ved fronten, både når det gjelder uniformer og håndvåpen. Så skal soldatene trene på operere sammen. Alt dette tar tid. Nå mobiliserer de mer enn de de klarer å håndtere, påpeker Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan tror derfor det vil være snakk om flere måneder før nye stridsklare enheter vil være i stand til å gå i krig med ukrainerne på de ulike frontavsnitt hvor Ukraina nå har momentum.
EUs talsmann Peter Stano mener Putins avgjørelse om en delvis mobilisering av reservestyrker viser at desperasjonen er i ferd med å innta Kreml.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette er nok et bevis på at Putin ikke er interessert i fred, og at han ønsker å trappe opp angrepskrigen, mener Stano, ifølge Reuters.
Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace sier at Putin med dette bryter sine egne løfter om ikke å mobilisere reservestyrkene, og at den nye ordren er et bevis på at invasjonen til Russland mislykkes, skriver The Independent.
Forsker ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i Stockholm, Gudrun Persson, mener Putin med dette fortsatt kan bruke uttrykket «militær spesialoperasjon» fremfor krig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En full mobilisering innebærer krig. På et slags nivå er det rasjonelt. Han vil ikke brenne alt krutt på en gang og begynner derfor med det delvise, sier Persson.
Video: Putin varsler «delvis mobilisering»
I første omgang tror Geir Hågen Karlsen det er snakk om kontraktsoldater med noen års erfaring som tidligere har vervet seg.
– Dette er de best trente reservistene som kan ha et snev av motivasjon, og som vil bli sendt til fronten først. Men bare det å skaffe instruktører som kan lære opp nye avdelinger, er en stor utfordring. Mange av disse er allerede sendt til fronten. Så skal de ha stridsvogner artilleri, radio, ammunisjon og så videre. Å skaffe logistikk til disse avdelingene blir en kjempeoppgave. Jeg er sterkt i tvil om de overhodet er i stand til å gjøre det. Det vil trolig ta mange måneder. Russerne har jo lenge slitt med å forsyne de opp mot 200.000 soldatene de allerede har satt inn i krigen, poengterer oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener Putin nå tar en stor sjanse når han nå velger å mobilisere deler av reservestyrken, og at det kan vise seg å bli en farlig boomerang som i neste omgang rammer ham selv.
– Det er åpenbart tatt en avveining i forhold til politisk risiko, interne protester og behov for mer styrker. Jeg vil anta at dette er veldig upopulært. Det kan føre til at moralen er lav, og de får lite ut av avdelingene, sier Hågen Karlsen til ABC Nyheter.
– Det som er mer dramatisk er at dette kan føre til en oppblomstring av intern uro i Russland. Risikoen for protester øker nå fordi mange russere er imot dette. Samtidig er det sannsynlig at nasjonalgarden og sikkerhetsstyrker vil slå hardt ned på protester. Denne dynamikken mellom brutalitet og demonstrasjoner kan vise seg vanskelig å forutsi, men det kan føre til en destabilisering av det russiske samfunnet, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hvilke alternativ ville Putin hatt dersom han hadde latt være å ty til mobilisering?
– Putin er i en vanskelig situasjon nå. Det har vært stille på fronten siden i sommer, og russerne klarer ikke å komme på offensiven. Det ligger ikke i Putins natur å gi seg med det første. Russland har også en lang historie for å tåle store tap. Putins utfordring nå er at de ikke klarer å rekruttere flere soldater, selv om de lokker, lurer og presser folk. Vi har sett desperate forsøk på rekrutte folk i fengsler, og bruk av eldre og overvektig karer ved fronten. Det forteller det meste, sier Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan vil svaret til generalstaben i Kyiv være på Putins siste eskalering?
– De vil nok fortsette så langt de klarer, men det er begrenset hvor langt de kommer. Nato vil fortsette å etterforsyne Ukraina med våpen, ammunisjon og utstyr for å føre kampen videre. De overrasket russerne ved å angripe et svakt punkt i nordøst, men heretter vil kampene bli hardere hvor de må slåss for hver meter de skal gjenerobre. I Luthansk og Dontesk er nok russerne bedre forberedt.
Artikkelen fortsetter under annonsenOberstløytnanten ser ikke for seg noen snarlig avslutning på krigen.
– Min vurdering totalt sett er at vi står overfor en langvarig konflikt, som muligens vil vare i mange år. Jeg tror vi fortsatt må være forberedt på ubehagelige overraskelser, advarer Geir Hågen Karlsen.
Professor i militær strategi ved Stabsskolen, Tormod Heier, mener den russiske opptrappingen av krigen i Ukraina er et alvorlig faresignal for Russland.
– Denne mobiliseringen er et uttrykk for at krigen går dårlig for Putin. Han gir etter for press fra nasjonalistene, som lenge har ønsket en opptrapping. Putin ser at verktøykassa begynner å bli tom og at de militære styrkene ikke leverer varene. Det bidrar til å øke uforutsigbarheten i krigen, sier Heier til NTB.
Nupi-forsker Julie Wilhelmsen tror mobiliseringen vil gjøre at Putin sannsynligvis vil miste oppslutning i befolkningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– På den ene siden har man haukene og nasjonalistene som har ønsket seg og bedt om en oppskalering av innsatsen i krigen lenge. Men så er det jo en annen del av Russland som har vært viktig for Putin, altså den russiske befolkningen, som ikke har lyst til å betale en høy pris for krigen, sier Nupi-forskeren.
Video: Russlands forsvarsminister om detaljene rundt mobiliseringen
